Hopp til innhold
Kronikk

Stans forsøplingen av havet

Avfallet vårt på sjøen kveler dyr, truer maten og helsen vår. Nå må vi ta problemet med søppel til havs på det dypeste alvor.

Sjøfugl mage plastikk

Liket til en død albatrossunge viser plastikkbiter fra havet som den har blitt matet av sine foreldre.

Foto: Wikimedia Commons / Chris Jordan (CC BY 2.0)

Norsk sommer er for mange ensbetydende med solfylte dager ved og på sjøen, båtliv og bading i rene, naturskjønne omgivelser. Men idyllen er i ferd med å slå sprekker. Dykkere og fiskere vet det, og de som går tur ved stranden tidlig på våren vet det også: Havet flyter av søppel.

Både over, og ikke minst under havoverflaten. Avfallet vårt er i ferd med å kvele livet til havs. Når tusenvis av frivillige rykker ut i naturen 10. mai for å rydde norske strender på Strandryddedagen, er dette en god anledning til å løfte den politiske debatten om hvordan vi kan stanse forsøplingen av det marine miljøet. Avfallet truer matfatet vårt og helsen vår. Søppelet dreper mer enn én million sjøfugler per år, mange hundre tusen sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder.

Ingen steder var fri for søppel

Tilgrisete strender er bare toppen av søppelfjellet. En europeisk studie fra april 2014, den første av sin art, har kartlagt søppel på havbunnen i Barentshavet, Middelhavet og i Atlanteren. Resultatet er alarmerende: Forsøplingen av Europas hav er større enn fryktet, og selv på de største havdyp fant forskerne all slags avfall. Plast, og da særlig flasker og poser, utgjør brorparten av avfallet. Men også utstyr og redskaper fra fiskebåter er en viktig forsøplingskilde, ifølge studien.

Avfallet vårt er i ferd med å kvele livet til havs.

Rebekka Borsch, sentralstyremedlem Venstre

Ikke ett eneste registrerte sted var fri for søppel, helt ned til 4.500 meters dybde og over 2.000 km fra nærmeste kyst. Rapporten bekrefter et fra før dystert bilde.
Søppelet som hoper seg opp i havene våre, er kanskje det største problemet i hele det marine miljøet. Det berører hele kloden. FN anslår at 6,4 millioner tonn søppel havner i verdenshavene hvert år.

Bare i norske farvann er mengden søppel som dumpes i sjøen beregnet til 36.000 tonn årlig. Av dette synker 70 prosent til bunns, 15 prosent flyter og 15 prosent skylles opp på land, ifølge FNs miljøprogram UNEP.

Flytende avfall kveler hval, sel og andre sjøpattedyr, ødelegger båtmotorer og samler seg opp til gigantiske, nærmest ugjennomtrengelige søppeltepper enkelte steder. Den største registrerte flytende søppeldyngen driver i Stillehavet og har en så enorm utstrekning at det er vanskelig å fatte: fire ganger Norges areal.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Krabbe plastikk

En krabbe har viklet seg inn i et gammelt fiskenett. Norge må sikre livet i havet mer systematisk, skriver Rebekka Borsch.

Foto: NOAA PIFSC (CC-BY 2.0)

Plastmat

Av alt som finnes av avfall i havet, er plast verstingen. Bare i Nordsjøen finnes 600.000 tonn plast på havbunnen. Plast kan bli værende i naturen lenge, siden det brytes ned svært sakte - en engangsbleie har for eksempel en nedbrytningstid i havet på 400-500 år. Som om det ikke var ille nok: Med nedbrytingen blir trusselen mot naturen bare enda større. Plasten blir til bittesmå partikler som kan inneholde miljøfarlige stoffer. I tillegg trekker plasten til seg enda flere miljøgifter fra vannet. Plasten kan dermed få høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer.

Avfallet truer matfatet vårt og helsen vår.

Rebekka Borsch, sentralstyremedlem Venstre

Disse partiklene spises av både sjøfugl, plankton, fisk og pattedyr. Mange dyr forveksler plastpartikler med mat. Det er funnet plast i tarmen hos nesten alle havskilpaddearter og hos halvparten av alle arter av pattedyr og sjøfugl. Særlig sjøfugl er utsatt, noe som er dramatisk fordi flere av sjøfuglbestandene våre allerede er i sterk nedgang. Plasten blir værende i magen hos fuglene slik at de ikke har nok plass til mat. De forgiftes, eller de sulter ihjel. I Nordsjøen har nå 98 prosent av havhestene plast i magen.

Gjennom at dyr får i seg plast, kan miljøgiftene i søppelet flytte seg oppover i næringskjeden og ende opp hos dyr og til slutt mennesker som spiser sjømat. Jo mindre plastfragmentene som blir spist er, jo større er potensialet for opptak av miljøgifter i dyr. Heller ikke på land slipper forresten dyrene unna avfallet vårt. På Svalbard omkommer reinsdyr etter å ha satt seg fast i rester av nøter og garn som er skylt opp på stranda.

Hvordan redde biomangfoldet?

Så hva kan vi gjøre med alt dette, bortsett fra å slutte å kaste den tomme brusflasken i naturen, dumpe søppelet fra seilbåten rett i vannet eller skylle ned bomullspinner i toalettet? Rydding av strender er veldig bra, men søppelproblemet kan dessverre ikke løses av slike skippertak. Vi trenger flere politiske tiltak for å stanse videre forsøpling av havet. Skal vi redde det biologiske mangfoldet i sjøen og langs kysten, må vi handle raskt og på flere områder samtidig.

Den største registrerte flytende søppeldyngen driver i Stillehavet og har en så enorm utstrekning at det er vanskelig å fatte: fire ganger Norges areal.

Rebekka Borsch, sentralstyremedlem Venstre

Det finnes riktignok en del lovgivning fra før. Flere internasjonale avtaler og konvensjoner arbeider med å redusere utslipp av søppel til havene, og i Norge er forsøpling på land og til sjøs forbudt etter forurensningsloven. Men det er åpenbart ikke nok, så vi må stramme inn. Jeg mener det skal svi mer enn i dag å droppe søppel i naturen. Bøter er aldri populært, men vi må si klart fra om at det å dumpe søppel i naturen, er uakseptabelt og skal koste dyrt.

Bølgene slår tilbake en dag

Alt avfall som ikke blir samlet inn og tatt hånd om på en skikkelig måte, kan havne i sjøen via vind eller avløp. Vi må sørge for at mindre avfall kommer på avveie, for eksempel gjennom flere pante- og returordninger for varer og emballasje og for produkter som blir klassifisert som farlig avfall. Bransjene som forsøpler mest, som fiskeri, oppdrett, shipping og petroleum, må følges opp tettere og gis retningslinjer for håndtering, innsamling og gjenbruk av ødelagt utstyr. Italia og Nederland har innført en returordning for fiskeredskaper, der fiskerne får betalt for å levere inn gamle eller ødelagte redskaper. Et tiltak også Norge bør se nærmere på.

Plasten blir værende i magen hos fuglene slik at de ikke har nok plass til mat.

Rebekka Borsch, sentralstyremedlem Venstre

Ikke minst må vi begynne å redusere bruken av plast der vi kan og erstatte det med andre materialer. Venstre mener at Norge bør innføre en miljøavgift for alle engangsemballasje av plast og for plastposer for å redusere andelen plastavfall. Dessuten trenger vi mer kunnskap om miljøgifter og nedbrytingen av plast i havet. Norge bør derfor trappe opp satsingen på havforskning og på overvåkningen av havet. Overfor EU og internasjonalt bør vi jobbe for at flere miljøgifter blir forbudt, og vi må i økt grad støtte arbeidet med å utvikle mindre farlige alternativer.

Forsøplingen av den blå naturen gjør det enda mer nødvendig at Norge sikrer livet i havet mer systematisk. Vi må gi beskyttelse til havområder og økosystemer gjennom opprettelsen av flere nasjonalparker til havs. Hvis vi ikke begynner å verne godt nok om havet, vil det til slutt slå tilbake mot oss.