Replikk

Stålsetts urettferdige nåde

Gunnar Stålsett ønsker å «la nåde gå for rett». Det ville være å legge til rette for en grunnleggende urettferdig asylpolitikk, der de som motarbeider myndighetene, vinner frem med sin sak, skriver statssekretær Pål Lønseth.

Gunnar Stålsett holdt appell under markeringen for asylbarna

Gunnar Stålsett holdt appell under en markering for asylbarna. Mener han egentlig at alle som vil, skal få opphold i Norge, spør statssekretær Pål Lønseth.

Foto: Su Thet Mon< / NRK

Dette er et svar til Gunnar Stålsetts kronikk «La nåde gå for rett», red. anm.

For Stålsett er det enkelt og greit: Barns beste går foran alle andre hensyn: «Prinsippet om barns beste er menneskerett. Og det er norsk lov. Innvandringspolitikk er pragmatikk. Det ene er absolutt, det andre er relativt,» skriver han.

Det er faktisk ikke så enkelt.

Barnekonvensjonens prinsipp om hensynet til barnets beste skal ikke nødvendigvis trumfe alle andre hensyn. Slik har den aldri blitt tolket, verken i Norge eller i andre land.

Pål K. Lønseth, statssekretær

Selvfølgelige stemmer det at FNs barnekonvensjon ved motstrid med norsk rett, har forrang. Men barnekonvensjonens prinsipp om hensynet til barnets beste skal ikke nødvendigvis trumfe alle andre hensyn. Slik har barnekonvensjonen aldri blitt tolket, verken i Norge eller i andre land. Slik har det heller ikke vært under tidligere regjeringer. Både hensynet til barns beste og andre motstående hensyn kan slå inn med ulik tyngde.

Men la det ikke være tvil: Barns tilknytning og barns beste er grunnleggende, viktige hensyn.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Ingen menneskerett å få opphold i Norge

Stålsett synes imidlertid å tro at det også er en menneskerett å få opphold i Norge. Det er det ikke.

Jeg vil minne om at det ikke er lang saksbehandlingstid som er årsaken til at barn blir værende lenge i Norge.

Pål K. Lønseth, statssekretær

Jeg vil minne om at det ikke er lang saksbehandlingstid som er årsaken til at barn blir værende lenge i Norge. De fleste asylsøkere får behandlet sin søknad innen tre måneder. Klagesaksbehandlingen tar i snitt ett år. Når barn likevel blir boende lenge, skyldes det i all hovedsak at familiene ikke har forholdt seg til avslag i asylsaken.

Innvandringsregulerende hensyn

Uansett hvordan man definerer gruppen av lengeværende barn, vil den omfatte langt flere enn barna. Når nærmere 40 prosent av alle asylsøkere er barn eller del av en barnefamilie, vil opphold på grunn av barns botid i Norge få betydning i et stort antall saker. Derfor er det både riktig og nødvendig å legge vekt på innvandringsregulerende hensyn også.

For eksempel må det ha betydning når foreldre har holdt sin identitet skjult og gjort det vanskelig for myndighetene å returnere dem til hjemlandet. Dersom vi ser bort fra slike hensyn, vil vi i svært mange tilfeller la det bli opp til asylsøkerne selv om de skal få opphold i Norge. Det er ikke aktuell politikk.

Urettferdig for dem som følger loven

Det ville også være svært urettferdig overfor dem som følger loven og reiser hjem, dersom det å oppholde seg her ulovlig skulle belønnes med en oppholdstillatelse. Det ville også kunne tiltrekke et stort antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov til Norge og undergrave utlendingsforvaltningens vedtak og returarbeid – og i ytterste konsekvens selve asylinstituttet.

Stålsett skriver at «rettstilstanden er uklar». At myndighetene må «summe seg».

Mener Stålsett egentlig at alle som ønsker å leve i Norge, bør få anledning til det?

Pål K. Lønseth, statssekretær

Men dette stemmer ikke. Vi har lagt frem en stortingsmelding om barn på flukt. Den innebærer ikke noen omkalfatring av praksisen til Utlendingsnemnda (UNE). Men regjeringen sier i meldingen at det i enkelte saker er blitt lagt for stor vekt på innvandringsregulerende hensyn på bekostning av barns beste. Høyesterett uttaler om meldingen at den oppfattes som retningslinjer for hvordan fremtidig forvaltningspraksis forventes å bli. Det er gjennom praksis i UNE etter fremleggelsen av meldingen vi vil se betydningen av regjeringens klargjøring av regelverket.

Vi vil følge utviklingen nøye, og UNE er bedt om å redegjøre for sin praksis i juni 2013 – ett år etter at meldingen ble fremmet.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Hva vil Stålsett?

Stålsett ønsker seg åpenbart en mer liberal innvandringspolitikk. Det jeg da lurer på, er: Mener han egentlig at alle som ønsker å leve i Norge, bør få anledning til det?

Hvis han ikke mener at alle skal få bli, men langt flere enn i dag – hva vil han gjøre med dem som selv med hans liberale praksis, får avslag? De vil også gjøre det de kan for å unngå å bli sendt hjem. Skal nåde fremdeles gå for rett da?