Replikk

Stakkars unge fødekvinner

Trender på Instagram og Facebook har begynt å styre hva vi snakker om under legetimen.

Kari Løvendahl Mogstad

De velmente rådene på sosiale medier kan være med og skape helseproblemer, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Privat

Det meste er påvirket av trender, også helsen vår. Dette gjelder også temaer som angår svangerskap og fødsel.

Ta denne #bekkensjekken for eksempel.

Nå er det den som er i vinden etter at bloggeren Stine Næss-Hartmann skrev et innlegg på NRK Ytring nylig. Hun var skuffet over oppfølgingen på seksukerskontrollen, der fastlegen ifølge henne var mer opptatt av sexlivet hennes enn om hun hadde plager i bekkenet.

Tidligere har det vært delte magemuskler, hvordan trene, når ha sex, hvordan få tilbake kroppen etter fødsel, eller hvordan slippe #ammepresset, som har trendet på sosiale medier.

Dagens influencere har et kjempeansvar for hva de legger ut.

Er det rart mange gravide og fødende i dag sliter med bekymringer og manglende mestring i en av livets store omveltninger?

Jeg er som både engasjert fastlege og mor til mange barn, levende opptatt av at kvinner har rett til en god og trygg svangerskaps- og barselomsorg.

Jeg har i mange sammenhenger uttrykt bekymring for innstramningen av både ressurser, tid og omsorg ved våre fødeavdelinger og i barselomsorgen.

Men våre unge kvinner, som skal sette nye og etterlengtede barn til verden, er dessverre utsatt for minst like mye stress og press fra helt andre kanter enn det vi i helsevesenet påfører dem.

Inntoget av internett som informasjonskanal nummer 1, der vitebegjærlige og sårbare gravide sluker det de finner av «informasjon», bringer jammen like mange farer med seg som goder. Det er i liten grad en avlastning for oss som er her for å hjelpe dem profesjonelt.

Det er helt normalt at kroppen ikke blir helt som før.

App-er og instagraminnlegg har i stor grad tatt over for mødre og nabokjerringer som kom med gode råd, en hjelpende hånd og advarsler.

Det er så å si umulig å skjerme seg for alt man får av velmente tips og erfaringer fra nettprofiler som skriver ut fra personlige erfaringer.

Noe kan være nyttig og bra, men de må ikke gjennom noen form for sluse med korrigeringer av fakta, og mye som postes er direkte feil. Derfor har dagens influencere, med mange følgere og catchy #hashtags, et kjempeansvar for hva de legger ut.

De har en enorm påvirkning som de må være klar over.

Vi som tar imot de gravide og barselkvinnene, er nødt til å forholde oss til at de har lest at nå de få tatt #bekkensjekken på seksukerskontrollen.

Problemet er at de ikke selv vet hva bekkensjekken er. De har bare hørt og lest at det man, og de har også et bestemt inntrykk av at tilbudet som finnes ikke er bra nok.

Mye som postes er direkte feil.

Trender på Instagram og Facebook har begynt å styre hva vi snakker om under legetimen, nesten like mye som det vi leger og annet helsepersonell leser oss opp på gjennom forskning og offentlige retningslinjer.

Både jeg og mange kolleger er takknemlige for oppdateringer og tips om nye måter å jobbe på, men vi har også en plikt til å jobbe faglig. Det kan sikkert være «kjedelig» noen ganger, men trender og forventninger bygd på press fra sosiale medier kan være både ufornuftige og direkte i strid med faglig kunnskap.

Næss-Hartmann er oppgitt over at legen bringer opp sexlivet når hun ville snakke om bekkenet.

Begge deler er faktisk viktig å snakke om etter fødselen, og vi har nasjonale føringer på hva som bør tas opp ved en slik kontroll.

Ikke minst er det utrolig viktig å lytte til hva kvinnen selv ønsker å snakke om, hva som er viktig for henne akkurat da. Det er vår jobb å være der for den enkelte.

Men Næss-Hartmann avslører at det er veldig uklart hva som ligger i dette med bekkensjekk. I det ene øyeblikket snakkes det om bekkenleddet og bekkensmerter, og i det andre om underlivet, urinlekkasjer og at det er vondt å ha samleie fordi underlivet fortsatt er sårt.

Det er så å si umulig å skjerme seg for alt man får av velmente tips og erfaringer

Alt dette er viktig å høre på og ta fatt i. Men dét er ikke det samme som at alle skal tro at de skal til denne bekkensjekken, og at de tror de har fått dårlig behandling, dersom de ikke har tatt den.

Kroppen endrer seg enormt gjennom et svangerskap og fødsel. Det er faktisk helt normalt, og det er også helt normalt at den ikke blir helt som før.

Man får kanskje hemoroider, åreknuter, løs hud på magen, eller en glippe mellom magemusklene. Og det er ikke uvanlig å ha sårhet i underlivet eller litt stølhet i bekkenleddet når man er på seksukerskontrollen.

Det er dessuten for tidlig å si om det er noe som vil plage en senere, eller om man er en av de mange som faktisk blir helt bra, etter hvert som kroppen får leget seg selv.

Egeninnsats må til, ikke minst for å trene opp bekkenbunnsmuskulaturen for å unngå lekkasjeproblem. Dette er noe vi faktisk skal ta opp allerede i svangerskapet, og som vi kvinner bør tenke på gjennom hele livet, ikke minst når vi har født barn.

App-er og instagraminnlegg har i stor grad tatt over for mødre og nabokjerringer

Det virker som det er mye som står og faller på at «alt» blir gjort helt riktig for mange unge kvinner i dag. Og det er en del aktører som henger seg på dette, som kanskje er med på å skape behov som kan oppleves som enda et press om noe de skal klare.

Alle de tydelige og sikkert velmente rådene på sosiale medier kan være med og skape helseproblemer, i større grad enn det gir helsegevinster, gode erfaringer og mestring.

Det er noe å tenke på det.

Replikkforfatteren er leder for faggruppen for svangerskap og barns helse i Norsk forening for allmennmedisin, men skriver her på vegne av seg selv.

Les kronikken som startet debatten: