NRK Meny
Kronikk

Stabilt samarbeid i en ustabil verden

I en tid preget av global uro og usikkerhet er håpet at Antarktis forblir fredelig.

Kongen i Antarktis

Kong Harald på breisen i Antarktis i forbindelse med den norske forskningsstasjonen Trolls 10-årsjubileum i 2015. Antarktistraktaten bestemmer at Antarktis skal være et område fritt for militær virksomhet, kjernefysiske prøvesprengninger og lagring av atomavfall. Mer enn noen gang er det viktig å holde fast ved det gode og balanserte samarbeidet, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

1. desember 1959 skrev 12 land, deriblant Norge, under Antarktistraktaten. Per i dag har 43 land sluttet seg til traktaten som fastsetter at Antarktis skal være et kontinent for fred og forskning. Samarbeidet mellom disse landene har så langt sørget for at et helt kontinent har stått nærmest upåvirket av endringer i verdenspolitikken. Men i en tid med mye global uro og usikkerhet, er det rimelig å drøfte om Antarktistraktaten kan «stå han av».

Viet til fred og vitenskap

Ved slutten av andre verdenskrig hevdet syv land suverenitetskrav i Antarktis (Storbritannia, Australia, Frankrike, New Zealand, Norge, Chile og Argentina). I tillegg understreket USA og Sovjetunionen at de hadde grunnlag for krav. Ingen av kravene var allment godkjente. Ved inngang til den kalde krigen var det behov for å finne en omforent styringsform for Antarktis. Tanken om en internasjonal løsning ble fremmet flere ganger etter krigen, men uten suksess.

Tolv land gjennomførte et svært vellykket forskningssamarbeid i Antarktis under Det internasjonale geofysiske år i 1957–1958. Dette ble spiren til etablering av den antarktiske vitenskapskomiteen SCAR (Scientific Committee for Antarctic Research). Disse hendelsene ble nøkkelen til spørsmålet om styringsform og lå til grunn når Antarktistraktaten, med fred og vitenskap som bærende strategiske prinsipper, ble inngått den 1. desember i 1959.

Endrede klimaforhold kan få betydelige konsekvenser, både for det som skjer i Antarktis og for det globale bildet.

Antarktistraktaten bestemmer at Antarktis skal være et område fritt for militær virksomhet, kjernefysiske prøvesprengninger og lagring av atomavfall. Videre gis medlemslandene rett til å inspisere hverandres aktiviteter og installasjoner, en mulighet til å sjekke om de grunnleggende prinsippene i traktaten etterleves. Antarktistraktaten løste ikke spørsmålet om suverenitetskravene, men la de på is. Avtalen sikret dermed en god ramme for forvaltning av det hvite kontinentet i inngangen på den kalde perioden som etterfulgte verdenskrigene.

Enes om miljøvern

Traktaten åpner for at en part kan be om en vurdering av traktatens hensiktsmessighet etter tretti år, altså fra 1991 og utover. Ingen part har hittil bedt om en slik vurdering eller indikert at de ønsker å gå ut av samarbeidet. Snarere tvert imot har partene gang på gang understreket viktigheten av å fortsette en felles forvaltning bygd på Antarktistraktatens opprinnelige prinsipper.

Miljøvern har alltid hatt en sentral rolle innenfor samarbeidet, og har fått økt fokus gjennom en rekke nye avtaler knyttet til Antarktistraktaten (til sammen omtalt som «Antarktistraktatsystemet»). Miljøvern og ressursbevaring har gjennom dette blitt den tredje pilarene som samarbeidet bygger på, i tillegg til de opprinnelige prinsippene om fred og vitenskap.

Vi ser økt interesse for Antarktis.

Samarbeidet mellom traktatpartene har vært vellykket. Det har holdt en hel verdensdel upåvirket av verdenspolitikken, åpnet for et enestående internasjonalt vitenskapelig samarbeid, og en felles internasjonal anstrengelse for å bevare naturmiljøet. Traktatsamarbeidet har virket så godt fordi alle parter har sett det i sin felles interesse å finne frem til samstemte løsninger.

Mer enn noen gang er det viktig å holde fast ved det gode og balanserte samarbeidet.

Verdens blikk rettes mot Antarktis

Vi ser økt interesse for Antarktis. Media vier mye oppmerksomhet på smelting og kollaps på de store isbremmene. Turismen er i vekst og endring. Fiskeressursene i havet rundt Antarktis kan få betydning for global matsikkerhet, samtidig er det stort engasjement internasjonalt for å verne de sårbare økosystemene i Sørishavet. Muligheten for ny næringsvirksomhet, for eksempel bioprospektering, er også av interesse.

Samtidig viser stadig flere land vilje til og ønske om å være med i traktatsamarbeidet og slutter seg til de ulike avtalene og rammene disse legger for forvaltningen av Antarktis. Det tyder godt for fremtiden at stadig flere samler seg om de prinsipielle rammene. Samtidig oppstår det åpenbare utfordringer når det blir flere land som skal enes om vedtak knyttet til fremtidig forvaltning.

Mer enn noen gang er det viktig å holde fast ved det gode og balanserte samarbeidet.

Grunn til optimisme

Endrede klimaforhold kan få betydelige konsekvenser, både for det som skjer i Antarktis og for det globale bildet. Vår evne til å utnytte ressurser og takle ekstreme forhold øker, og kan gjøre Antarktis mer tilgjengelig og attraktivt for aktiviteter som må adresseres innenfor traktatsamarbeidet. Disse forholdene og andre vil påvirke det fremtidige samspillet innenfor traktatens rammer.

Det gir grunn til optimisme at alle involverte erkjenner at Antarktis har stor betydning for det globale miljøet og vår felles fremtid. Dermed er det også en felles erkjennelse av at det er viktig å ta vare på det unike miljøet og sikre en forsvarlig forvaltning av naturressursene. Alle er enige om viktigheten av å opprettholde en betydelig forskningsinnsats både som grunnlag for forvaltningen, og å forstå koblingene mellom Antarktis og globale systemer for øvrig.

Denne grunnleggende felles forståelsen vil trolig også fremover være med på å sikre at Antarktis opprettholdes som et fredelig kontinent hvor vitenskap og miljø fortsatt er bærende prinsipper for all aktivitet i Antarktis. Det er god grunn til å anta at denne erkjennelsen vil sikre at svingningene av de store globale bølgene gjør mindre av seg i Antarktis, og at Antarktissamarbeidet vil forbli relativt stabilt i en ellers mer ustabil verden.

Følg NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter