NRK Meny
Kronikk

Språket - verdens billigste rekvisitt

Det norske språkklimaet er stort sett preget av en likhetstankegang. Men språklige fordommer og stereotypier er gull verdt for en entertainer.

Underholdningsavdelingen episode 1, sesong 3. Skjetsj om Østfoldseksperten.

SE VIDEO: Denne sketsjen fra Underholdningsavdelingen har gitt ny kraft til debatten om dialektbruk.

En østfoldsketsj på NRKs Underholdningsavdelingen har skapt debatt den siste uken. Språkrådet mener NRK hakker på Østfold-dialekten. Hvordan har det seg at noen dialekter knyttes til bestemte egenskaper og stereotypier?

«You like /pəˈteɪtəʊ/, and I like /pə-tā′tō/», sang Louis Armstrong og Ella Fitzgerald – og tematiserte på den måten en liten ubetydelighet som kanskje ikke er helt ubetydelig, tross alt. Språklige forskjeller, helt nede på mikronivået, er betydningsbærende og knytter an til ulike sosiale grenser, grupperinger og statuser.

LES OGSÅ: «Østfold-dialekten passer best til hjemmebruk»

«Smaken» av Østfold

De assosiasjonene som følger med en språklig form (for eksempel et ord eller en lyd), kan være av mange slag, men her i landet handler veldig mye om tilhørighet til et sted. Derfor bunter vi gjerne sammen en del slike stedsspesifikke varianter og kaller det en dialekt, selv om vi i praksis neppe klarer å bli helt enige om hva som egentlig hører til innenfor hver av buntene.

Ved å ta i bruk en viss klynge av språkelementer har man på et øyeblikk fylt en skikkelse med karaktertrekk og egenskaper.

Stian Hårstad

Men at det finnes en del språktrekk som for nordmenn flest har «smaken» av Østfold, er sikkert. Blant disse er en spesiell l-kvalitet, endinga -ær i presens av en del verb og utstrakt bruk av monoftonger.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Språket gir karaktertrekk

Assosiasjonene gjør språket til verdens mest anvendelige rekvisitt – for alle og enhver, men særlig for komikere og andre som har behov for å iscenesette en eller annen figur eller rolle. Ved å ta i bruk en viss klynge av språkelementer har man på et øyeblikk fylt en skikkelse med karaktertrekk og egenskaper. De språklige variantene som vi assosierer med Østfold, bringer alt som stedet Østfold står for i folks sinn, inn på banen og gir aktørene mer å spille på. Språklige fordommer og stereotypier er altså gull verdt for en entertainer.

Jeg er ikke helt overbevist om at Østfold og det østfoldske i særklasse har vært mest utsatt for negativ karikering.

Stian Hårstad

Hvordan disse assosiasjonene eller stereotypiene i utgangspunktet har oppstått, er vanskeligere å svare kort på, men Språkrådets Karine Stjernholm er inne på noe sentralt når hun antyder at stedets historie så å si setter smak på den lokale språkbruken. Vedvarende samkvem mellom visse språktrekk og visse kvaliteter eller egenskaper ved en språkbruker (og for så vidt ved språkbrukerens lokalmiljø) fører til at karaktertrekkene blir «podet inn» i de språklige elementene, og dermed etableres de aktuelle symbolverdiene.

Østfold er ikke alene

I tilfellet Østfold handler det også om relasjonen til det som i det større bildet er den såkalte «normaliteten», nemlig hovedstadens språk og kultur. Jeg er ikke helt overbevist om at Østfold og det østfoldske i særklasse har vært mest utsatt for negativ karikering, for jeg vil mene at denne formen for «kulturharselas» også gjelder resten av det som kan kalles Oslos semiperiferi. I Drammen, Hønefoss, Jessheim, Enebakk og Askim – og alt derimellom – har nok innbyggerne tidvis opplevd å bli framstilt som temmelig parodisk enfoldige, gammeldagse og uraffinerte – kort sagt den rake motsetningen til den urbane hovedstadsborgeren.

Dessuten finnes det tallrike eksempler på at dialekter fra andre landsdeler har blitt brukt som komiske effekter, og attpåtil interne forskjeller i Oslo blir harselert med, så her er det nok ingen som går helt fri.

Godmodig fortegn

Sammenliknet med mange andre europeiske språksamfunn har vi her hjemme få markante statushierarkier knyttet til språk. Det norske språkklimaet er tvert imot gjennomsyret av en betydelig likhetstankegang, og dermed har dialektale forskjeller gitt relativt liten sprengkraft til satiriske sketsjer. Dialektene har så avgjort vært kjærkomne rekvisitter i mange humorsammenhenger, men i all hovedsak har dette skjedd med et godmodig fortegn.

Dialektene har så avgjort vært kjærkomne rekvisitter i mange humorsammenhenger, men i all hovedsak har dette skjedd med et godmodig fortegn.

Stian Hårstad

Slik vil språkforskjeller uten tvil bli utnytta også i framtida, for de utgjør en viktig del av komikerens effektboks i alle deler av verden. Og det er så absolutt ikke min hensikt å oppfordre til forbud mot dialektvitser på standup-scenene rundt omkring. Språklig variasjon skal absolutt ikke unndras satire!

Bevisst språkpolitikk

Det som likevel er betenkelig, er at et mediehus som har som rettesnor at den skal «avspeile mangfoldet i det norske språket» (jf. NRKs språkregler), velger å framstille en eller flere varianter av norsk som særlig lavpanna og latterlig. Som Språkrådet peker på i sin kronikk, blir Norge gjennomgående betrakta som et tolerant språksamfunn der internspråklig variasjon i liten grad blir sett ned på. Nordmenn flest aksepterer at både potet og pottit er gangbare på alle områder i samfunnet. Og denne liberale situasjonen skyldes blant annet en bevisst, variasjonstolerant språkpolitikk fra NRKs side gjennom flere tiår.

Derfor bør statskanalens redaksjoner bli mer bevisst på hvilke språklige holdninger, ideologier og forestillinger de er med på å formidle gjennom sine sendinger – også sendinger som gir seg ut for å være humoristiske.