NRK Meny
Kronikk

Splittet toppmøte i EU

Å bli enige om langtidsbudsjetter i gode tider er vanskelig nok. I dårlige tider kan det virke umulig. Spesielt når de ideologiske skillelinjene i Europa er dypere enn noensinne, skriver Jan Erik Grindheim.

Cameron og Merkel

David Cameron og Angela Merkel må i dag bli enige om EUs budsjett for 2014-2020. Britene har satt seg på bakbeina hva gjelder pengebruk i EU, mens Tyskland har fungert som en slags megler.

Foto: CARSTEN KOALL / Afp

Stats- og regjeringssjefene i EU møtes i dag til toppmøte i Det europeiske råd. Målet er å bli enige om EUs langtidsbudsjett for årene 2014–2020. Forhandlingene har allerede pågått i over ett år, og vist en dyp ideologisk skillelinje mellom de medlemsstatene som er netto bidragsytere til EUs budsjetter og de som er netto mottagere.

Delt i to

Konflikten har ført til at Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Sverige og Østerrike har dannet en koalisjon for det de kaller «bedre bruk av EU-penger» mot femten av de resterende medlemsstatene, som kaller seg «venner av samhørighet». Tyskland, drivkraften bak de økonomiske hjelpepakkene som for tiden overrisler flere av landene i den siste gruppen, har stilt seg mellom de to blokkene og arbeidet for et kompromiss i forhandlingene.

Dette er ingen lett oppgave når Unionen er delt på midten – økonomisk, så vel som geografisk og kulturelt – mellom et nord som for tiden har penger og et sør som ikke har det.

Jan Erik Grindheim, førsteamanuensis II i europeisk politikk

Dette er ingen lett oppgave når Unionen er delt på midten – økonomisk, så vel som geografisk og kulturelt – mellom et nord som for tiden har penger og et sør som ikke har det. Problemet forsterkes av at de som sitter med pengene, og derved styringen av den økonomiske politikken, er blitt kreditorer uten selv å ha bedt om det.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Vil bli ferdig før neste år

Det har Tysklands forbundskansler Angela Merkel fått merke. Ikke minst da hun nylig var i Hellas for å hindre et utålelig press på euroen som følge av en eventuell gresk konkurs og exit fra det europeiske valutasamarbeidet. Men det er grenser for hvor langt Merkel kan strekke seg i spørsmålet om å redde de skakkjørte økonomiene i sør.

Uansett om hun har støtte blant de femten medlemslandene som snakker om europeisk samhørighet i tider med kriser, er det tyske velgere som bestemmer Merkels fremtidige skjebne.

Jan Erik Grindheim, førsteamanuensis II i europeisk politikk

Uansett om hun har støtte blant de femten medlemslandene som snakker om europeisk samhørighet i tider med kriser, er det tyske velgere som bestemmer Merkels fremtidige skjebne. Det er derfor mange som håper at de europeiske stats- og regjeringssjefene skal bli enige om et langtidsbudsjett på dagens toppmøte, så dette ikke blir utsatt til etter det tyske valget neste år.

LES OGSÅ: Har EU forhindra ny krig på Balkan?

Ideologiske skillelinjer

Den største utfordringen er Storbritannia, med den konservative statsministeren David Cameron som talsmann for de medlemslandene i EU som snakker om bedre bruk av pengene. Budsjettforslagene for perioden 2014–2020 svinger rundt tusen milliarder euro, men gapet mellom Europakommisjonens forslag og de mest skeptiske medlemsstatene, anført av Storbritannia, er på nesten 200 milliarder.

LES OGSÅ: Vil ha alle EU-leiarar til Oslo

– Det handler ikke om pengene, men om i hvilken retning det europeiske samarbeidet skal gå, sa den tyske sosialdemokraten og presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz, til Financial Times i går.

Forskjellene mellom Merkels tyske konservative parti og Camerons britiske, er større enn mellom de konservative og sosialdemokratiske partiene internt i de to landene når det gjelder synet på EU.

Jan Erik Grindheim, førsteamanuensis II i europeisk politikk

Den britiske avisen har gjentatte ganger pekt på de ideologiske forskjellene i EU, som ikke bare går langs tradisjonelle politiske skillelinjer mellom høyre og venstre, men også innad i de europeiske politiske familiene langs nasjonale skillelinjer. Forskjellene mellom Merkels tyske konservative parti og Camerons britiske, er større enn mellom de konservative og sosialdemokratiske partiene internt i de to landene når det gjelder synet på EU.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Kompromissløse briter

Den sterke splittelsen på høyresiden i europeisk politikk svekker også samarbeidet mellom EUs tre største og mest innflytelsesrike medlemsstater: Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Dette fordi Frankrike har en sosialistisk regjering og de britiske og tyske konservative regjeringspartiene har fundamentalt forskjellige syn på det europeiske samarbeidets fremtid.

Britene virker kompromissløse i sin motstand mot et tettere unionssamarbeid i Europa.

Jan Erik Grindheim, førsteamanuensis II i europeisk politikk

I forhandlingene foran dagens europeiske toppmøte har Merkel tatt til orde for et tettere og mer overstatlig unionssamarbeid, mens Cameron har lagt seg på Margaret Thatchers mellomstatlige linje, som kulminerte i hennes berømte tale til Det britiske parlamentet i 1990 om overføringen av mer makt til Brussel: «Nei, nei, nei!»

LES OGSÅ: Tysk domstol godkjente EUs krisefond

Britene virker kompromissløse i sin motstand mot et tettere unionssamarbeid i Europa. Det svekker ikke bare stormaktssamarbeidet med Frankrike og Tyskland, men også de konservative partienes mulighet til å samarbeide om å løse dagens økonomiske problemer og spørsmålet om et fremtidig budsjettsamarbeid med de øvrige medlemsstatene i EU.

Opp til de konservative

Hele 14 av EUs 27 medlemsstater styres i dag av høyre- eller sentrum-høyre-regjeringer, mens kun fem ligger til venstre og sentrum-venstre. De resterende åtte regjeringene er storkoalisjoner. Med konservativt flertall i Europaparlamentet, hvor de liberale stemmer sammen med de konservative i økonomiske spørsmål, sier det seg selv at det er opp til de konservative partiene i Europa å finne løsninger på dagens økonomiske utfordringer og å sikre et flertall for EUs fremtidige langtidsbudsjett på dagens toppmøte.

Med konservativt flertall i Europaparlamentet, hvor de liberale stemmer sammen med de konservative i økonomiske spørsmål, sier det seg selv at det er opp til de konservative partiene i Europa å finne løsninger på dagens økonomiske utfordringer.

Jan Erik Grindheim, førsteamanuensis II i europeisk politikk

Det klarer ikke de europeiske stats- og regjeringssjefene dersom de ideologiske forskjellene fortsetter å utvikle seg langs nasjonalstatlige og ikke politiske skillelinjer i unionssamarbeidet. Derfor er dagens toppmøte så viktig.

Kronikkforfatteren er førsteamanuensis II i europeisk politikk ved NTNU og ansvarlig redaktør i tidsskriftet Stat & Styring.