Regjeringen og partene i arbeidslivet advarer mot at stadig færre av oss er i jobb. Det er satt ned et sysselsettingsutvalg, og i Jeløya-plattformen er det varslet en inkluderingsdugnad. Timingen er derfor mer enn god når vi nå får et frisk utenfra-blikk på inkludering av unge i arbeidslivet i Norge.
OECD-rapporten Investing in Youth Norway ble lagt frem i dag. Ekspertene fra den europeiske organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling har gjort en grundig jobb med å analysere situasjonen for ungdom som står utenfor arbeid og utdanning, de såkalte NEETs (forkortelsen står for: not in education, employment or training). I Norge gjelder det nesten hver tiende ungdom i aldersgruppen 15–29 år, det vil si 86.000 personer (2016).
Utviklingen går feil vei
Det mest positive funnet er at Norge har færre unge utenfor arbeid og utdanning enn andre europeiske land, ni prosent i Norge mot 14 prosent i OECD-landene sett under ett. Mindre gledelig er det at utviklingen i Norge går feil vei. Hos oss har det blitt flere NEETs det siste tiåret. En høy andel av disse ungdommene er dessuten inaktive og leter ikke aktivt etter jobb. Stadig flere av disse mottar uføretrygd.
NHO mener dette er en alvorlig utfordring, både for velferdsstatens bærekraft, men ikke minst for den enkeltes mulighet til å være en del av det fellesskapet som arbeidslivet tilbyr. Derfor bør vi lete med lupe etter gode forslag som kan gi flere unge muligheten til en jobb hos virksomheter som trenger dem.
Tre råd til regjeringen
Her er tre punkter fra OECD-rapporten som NHO mener regjeringen bør merke seg:
1. Utdanning for flere er nøkkelen
En gang i tiden kunne unge som sleit på skolen, reise til sjøs eller ta seg en ufaglært jobb på fabrikken. Slike jobber finnes i stadig mindre grad. OECD peker ikke overraskende på at fullført videregående utdanning er essensielt for å få ned NEET-raten i Norge. Vi som er på jakt etter løsninger på feltet, bør starte med å ta innover oss disse tallene: 56 prosent av alle NEETs i Norge mangler videregående utdanning, og personer uten videregående utdanning har sju ganger høyere sannsynlighet for å bli NEETs enn personer med en universitetsgrad. Ingen andre land i OECD har større gap enn Norge her.
NHO mener denne tydelige analysen bør få konsekvenser, både for kompetansepolitikken og for arbeidslivspolitikken.
2. Fleksible utdanningsløp for å motvirke frafall
OECD hevder at yrkesfagene i Norge er relativt akademiske, og at dette bidrar til lavere gjennomføringsgrad. Innføring av alternative løp med mer praksis kan være med på å redusere frafall, mener organisasjonen.
NHO mener vi må ivareta en fagutdanning som både gir den kvaliteten og kvalifikasjonene som arbeidslivet etterspør, og som samtidig er tilstrekkelig fleksibel for ungdom som ikke klarer å gjennomføre et ordinært utdanningsløp på normert tid.
Ungdommene er individer med ulike forutsetninger og motivasjon for å fullføre. NHO er opptatt av en mer variert og praksisorientert undervisning i grunnskolen. Vi har også fremhevet verdien av fleksible opplæringsmodeller som gir mulighet til å ta utdanningen i bedrift rett etter ungdomsskolen. En måte å gjøre dette på er å lage læringsarenaer som veksler mellom skole og bedrift.
3. Altfor mange unge på helserelaterte ytelser
Er det spesielt mange syke ungdommer i Norge? Andelen unge på en helserelatert ytelse er den høyeste i OECD (over seks prosent). OECD mener det er indikasjoner på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd blir brukt som inntektssikring for ungdom som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet i tider med høy arbeidsledighet. Dette kan medføre at unge kommer lenger bort fra arbeidsmarkedet og låses inne i helsetrygdene.
Slik kan vi ikke ha det. Det må ikke være slik at inntektssikringssystemet i seg selv gir insentiver til å få en diagnose. Denne problemstillingen har NHO løftet flere ganger og den ligger nå på Sysselsettingsutvalgets bord.
Regjeringen har allerede gjort viktige grep gjennom å snevre inn inngangsporten til arbeidsavklaringspenger og iverksette en ny ungdomsinnsats for å styrke oppfølgingen av unge. Spørsmålet er om dette er nok? Kanskje bør vi tenke helt nytt på hva samfunnet skal stille opp med for unge i en sårbar situasjon.
På NHOs årskonferanse i 2016 lanserte forsker Simen Markussen ideen om et forenklet inntektssikringssystem basert på én ytelse. Andre har pekt på at den oppfølgingen unge får gjennom kvalifiseringsprogrammet er bedre enn den som gis for unge som mottar arbeidsavklaringspenger. Uavhengig av ytelse, må alle unge som trenger bistand for å komme i utdanning eller jobb sikres en oppfølging som fokuserer på deres ressurser og muligheter, ikke på begrensninger og diagnose.
Red.anm.: Tallet 70 prosent av alle NEETs i Norge mangler videregående utdanning var feil. Det riktige tallet er 56 prosent.
Følg debatten på
