Kronikk

Spiser vi oss fra sans og samling?

Ordinære matvarer har fått en slags skurkerolle. Å være for opptatt av å spise sunt er for noen begynt å bli en ny spiseforstyrrelse.

Gulrøtter

Veldig mange populære dietter i dag strider mot vanlige kostholdsråd. På bildet: gulrøtter, en viktig kilde til betakaroten og en av Norges viktigste grønnsaker.

Foto: Flickr/Ed Yourdon (CC BY-SA 2.0)

Selv om det å gjøre de rette matvalgene er fornuftig, er det grunn til å sette spørsmålstegn ved hvor stor plass mat skal ha i livene våre. En rekke bloggere og skribenter tar til orde for ekstremt strenge dietter som strider mot anerkjente kostholdsråd. Holder vi på å miste balansen i jakten på den perfekte dietten?

Hva og hvordan man bør spise er et tema som diskuteres livlig i norsk offentlighet. Medieoppslag, tv-programmer, kostholdsbøker og -blogger slukes med stor appetitt.

Følger man rådene som for eksempel gis av de mest populære kostholdsbloggerne, tar det nok ikke så lang tid før matlysten blir svekket. Det er nemlig ikke lite man bør unngå hvis man vil holde seg sunn og frisk, ifølge en blogger:

I dag har jeg funnet ut at jeg ikke tåler melkeprotein, at jeg må være forsiktig med gluten og egg, og at jeg reagerer på enkelte kunstige tilsetningsstoffer. Jeg er også forsiktig med mat som inneholder mye salisylsyre og benzosyre. Kostholdet mitt har derfor beveget seg gradvis fra delvis-lavkarbo og videre mot en allergivennlig diett som blant annet består av raw food, supermat, rene (og ofte økologiske) råvarer og mye grønnsaker. (…). I tillegg er alle oppskrifter 100 % sukkerfri.

En hærskare av produkter

Studier ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser at streben etter sunnhet og helse har blitt stadig viktigere for norske matforbrukere. En hærskare av produkter og tjenester skal veilede den enkelte til å gjøre de rette matvalgene, Alt fra mat og kosttilskudd til bøker, blogger og tv-programmer om hvordan man kan spise seg sunnere, slankere, sterkere, smartere, skjønnere osv.

Lavkarbo skal kunne hjelpe mot alt fra overvekt, høyt blodtrykk, svingende blodsukker, sukkeravhengighet, kroniske betennelser, ME og ufrivillig barnløshet til atrieflimmer, psoriasis, Bekhterevs, fibromyalgi og tannkjøttbetennelse.

Annechen Bahr Bugge, forsker på SIFO

Søk på uttrykket «Spis deg» gir 1,3 millioner treff. Blant de første 100 treffene finner man en rekke kostholdsbøker, og skal man tro forfatternes lovnader, så er det nesten ikke grenser for hva man kan oppnå av ettertraktede verdier ved å følge bestemte dietter. Slike budskap reflekterer også den utbredte kulturelle aksepten av at du selv er ansvarlig for å bli ditt eget ideal. Det er imidlertid ingen konsensus om hva som er rett og galt.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Mindre karbo, mindre ME

Gjennom de forskjellige informasjonskanalene, og nye produkter blir forbrukerne kontinuerlig eksponert for en rekke teorier og oppfatninger om hva man bør spise og ikke bør spise. Et typisk trekk ved mange av diettene som har fått stor popularitet de senere årene, er gjerne at de er i konflikt med de nasjonale retningslinjene for et helseriktig kosthold. Det er også typisk at ordinære produkter i det norske kostholdet, som brød, poteter, pasta og meieriprodukter, har fått en slags skurkerolle.

Listen over nei-mat er blitt stadig lenger for stadig flere. Dette har også dagligvarekjedene fått med seg.

Annechen Bahr Bugge, forsker på SIFO

Et eksempel på dette er de mange helseeffektene dr. Sofie Hexeberg mener man kan oppnå ved å spise mindre karbohydrater og mer (mettet) fett. I hennes bestselger Frisk med lavkarbo: nytt liv med riktig mat nevnes alt fra overvekt, høyt blodtrykk, svingende blodsukker, sukkeravhengighet, kroniske betennelser, ME og ufrivillig barnløshet til atrieflimmer, psoriasis, Bekhterevs, fibromyalgi og tannkjøttbetennelse.

I Ninka-Bernadette Mauritsons bøker om hvordan man kan få en kjernesunn familie, er det blant annet meieriprodukter og gluten som må unngås. Hvis forfatterens sønn ved et uhell får i seg gluten eller melk en dag «blir han dypt autistisk i 7–14 dager».

DEBATT OM KRONIKKEN:

Programleder Sigrid Sollund

Hyllemeter på hyllemeter

SIFO-studier viser at stadig flere forbrukere er opptatt av å redusere inntaket av ordinære produkter. Så mange som fire av ti mener at de spiser mindre poteter, brød, pasta og hvetemelsprodukter nå enn for et par år siden. Det er også en økende andel som lever på helt eller delvis melkefrie dietter.

Listen over nei-mat er blitt stadig lenger for stadig flere. Dette har også dagligvarekjedene fått med seg. Antallet hyllemeter med produkter betegnet som «fri for» blir også stadig lengre.

Si meg hva du ikke spiser, og jeg skal si deg hvem du er.

Annechen Bahr Bugge, forsker på SIFO

Hva man unngår er i det hele tatt et sentralt tema i kostholdsbloggenes kommentarfelter: «Jeg har gått til en flink terapeut i mange år. Har slutta med all ost og melk, heller ikke mel, bare litt glutenfritt mel. Er blitt mye bedre, men vet at helt bra blir jeg ikke». En annen skriver: «Eliminert bort kjøtt. Jeg har lenge fått signaler fra kroppen min om at den helst ikke vil ha kjøtt. Folk med min blodtype bør spise minimalt med kjøtt.»

Fra «sær og kresen» til «bevisst»

Mens man før altså ble oppfattet som sær og kresen når man var selektiv i matveien, synes det å takke nei til stadig flere matvarer nå å være en måte å signalisere helsebevissthet på – «Si meg hva du ikke spiser, og jeg skal si deg hvem du er».

På de mest populære kostholdsbloggene er restriksjoner et sentralt tema. Det å følge dietter som skilte seg på vesentlige måter fra det ordinære norske kostholdet, fører til et stort behov for alternative oppskrifter, som «Kaffe latte uten kaffe og melk», samt en middagsrett med navnet «Squashetti Carbonara». Denne retten inneholdt verken pasta, ost, kjøtt eller melk. Enjoy!

Det å følge dietter som skiller seg fra det norske kostholdet, fører til et stort behov for alternative oppskrifter, som 'Kaffe latte uten kaffe og melk', samt en middagsrett med navnet 'Squashetti Carbonara'. Denne retten inneholdt verken pasta, ost, kjøtt eller melk. Enjoy!

Annechen Bahr Bugge, forsker på SIFO

I tillegg til alt som må unngås, er det også enkelte ingredienser det er helt maktpåliggende å inkludere – gjerne med matematisk presisjon. Disse ingrediensene er ofte så spesielle at man må bruke både mye tid og penger på å skaffe dem til veie. Her viste imidlertid også bloggene vei, og omsetningstall viser at det har vært en betydelig vekst i salget av helsekostprodukter og kosttilskudd de senere årene.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

En form for spiseforstyrrelse

Entusiasmen for effektene av kostholdsendringer synes også å kunne bidra til besettelser. En amerikansk lege, Dr. Steven Bratman, betegner dette som en form for spiseforstyrrelse, ortoreksi. Det som kjennetegner den er nettopp at man blir fiksert på å unngå produkter man oppfatter som usunne.

Det kan synes som om våre spisevaner i økende grad er styrt av kropps- og helseangst.

Annechen Bahr Bugge, forsker på SIFO

Ifølge Bratman, har dette spisemønsteret økt i utbredelse det siste tiåret. Selv om den lange listen med nei-mat i enkelte tilfeller kan føre til undervekt, feilernæring og mangeltilstander, er det de emosjonelle og sosiale aspektene ved denne type spisemønstre den amerikanske legen finner mest foruroligende, for eksempel kronisk dårlig samvittighet, angst, sosial isolasjon og færre livsmuligheter. For ortorektikeren er mat blitt alt: nøye utvalgte ingredienser veies, måles og telles, og alle sosiale former for spising blir utenfor rekkevidde.

Det kan synes som om våre spisevaner i økende grad er styrt av kropps- og helseangst. De lange listene med nei-mat kan således ses på som et angstreduserende rituale. Hva vi vektlegger og hvordan vi forsøker å få kontroll, vil være et resultat av nåtidens oppfatninger, kunnskaper og verdier. I vår helseverdsettende kultur, synes det som om ingenting gir mer status enn en sunn, slank og veltrent kropp.

I jakten på dette idealet kan det være lett å miste perspektiv og balanse. Som en kommenterte på en av kostholdsbloggene: «Jeg kjenner ingen som har et avslappet forhold til mat!»