Spillet om Nasjonalgalleriet

Nå må det snart komme et svar på hva det gamle Nasjonalgalleriet skal brukes til. Stein Erik Hagen har en gave på lur – men det er politikerne som bestemmer museets fremtid.

Stein Erik Hagen delvis gjemt bak en stolpe

Nasjonalmuseet har en lang historie med å vise kunst fra private givere. 'Nasjonalmuseet skal selvsagt si ja og takk hvis det kommer en sjenerøs gave fra Stein Erik Hagen,' skriver NRKs Agnes Moxnes.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Kommentarvignett ytring RIKTIG

Det er et kjærlighetsforhold mellom Norge og Nasjonalgalleriet. Den som overser varmen og engasjementet i dette forholdet, vil kunne gå på en skikkelig politisk smell. Også Stein Erik Hagens kunstsamling har nå gjort seg til en brikke i spillet om Norges første offentlige kunstgalleri.

Om fire til fem år skal Nasjonalgalleriet tømmes. Langt over 100.000 gjenstander; malerier, skulpturer, trykk og tegninger skal pusses, pakkes, flyttes og få plass i det nye Nasjonalmuseet. Der venter 55.000 kvadratmeter til en prislapp på bortimot seks milliarder kroner. Bevilget av et solid stortingsflertall i juni 2013, etter 70 til 80 års lobbyvirksomhet.

Kontor eller galleri?

Men så er spørsmålet: Hva skal det gamle Nasjonalgalleriet brukes til? Skal naboene – Universitetet i Oslo og/eller Kulturhistorisk Museum – overta? Skal museets spesialtegnede utstillingsrom brukes som kontorer, sårt trengte lesesalsplasser og auditorier? Skal Universitetet i Oslo og Oslo kommune lokke studenter til en vakker og klassisk campus midt i hovedstaden? Eller skal museet bli portrettgalleri, et galleri for installasjoner, for kulturhistoriske artefakter eller kanskje romme Borgarting lagmannsrett?

Hva med at Nasjonalmuseets ledelse forteller landets innbyggere og de folkevalgte at de har holdt dem alle for narr, og latt oppføre et museum som er altfor lite?

Agnes Moxnes

Eller hva med at Nasjonalmuseets ledelse forteller landets innbyggere og de folkevalgte at de har holdt dem alle for narr, og latt oppføre et museum som er altfor lite, og at man derfor fortsatt må ha det gamle galleriet?

LES: Krever flere private kunstverk i nye Nasjonalmuseet

Tumleplass

Eller skal kulturminister Thorhild Widvey få realisert sin visjon om at Nasjonalgalleriet kan bli en finfin tumleplass for de etter hvert mange private norske samlerne – som herrene Christian Bjelland, Christian Ringnes, Erling Neby, Knut Brundtland, Petter Stordalen, Christen Sveaas, Hans Rasmus Astrup, Erling Kagge og Stein Erik Hagen? Da kan dessuten minister og stat ta litt lettere på ansvaret for den videre driften av det gamle museet.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Inn i dette intrikate spillet om Nasjonalgalleriets skjebne, befinner helt bestemt Stein Erik Hagen og hans store kunstsamling seg. Gjennom kunsthistoriker Gunnar Danbolt har Hagen meldt seg inn i debatten. Hagen har visstnok et ønske om å deponere sin kunstsamling i Nasjonalmuseet, slik at den kan vises i det flunkende nye museet. For å sikre at det blir plass nok, foreslår Danbolt at kunst som er eldre enn fra år 1900, bør bli hengende i det gamle Nasjonalgalleriet. Riset bak den vanligvis så vennlige professors speil, er at hvis det ikke ryddes plass for Hagens viktige kunstsamling, kan Hagen finne på å gi/selge kunsten sin ut av Norge.

Gavegiverne

Nasjonalmuseet skal selvsagt si ja og takk hvis det kommer en sjenerøs gave fra Stein Erik Hagen. Nasjonalmuseet hadde ikke vært særlig til museum, hadde det ikke vært for private givere. Da Charlotte og Christian Mustad i 1937 ga sin store Munch-samling til museet, utgjorde gaven et halvt århundres innkjøpsbudsjett for Nasjonalgalleriet!

Men det er ikke gavegiverne som skal bestemme museets fremtid. Det skal politikerne gjøre. Og museets utstillingspolitikk er museets ansvar.

Nasjonalmuseet skal selvsagt si ja og takk hvis det kommer en sjenerøs gave fra Stein Erik Hagen.

Agnes Moxnes

«Glemte» Nasjonalgalleriet

Det er mange som vil redde Nasjonalgalleriet. For tilreisende og fastboende har galleriet åpnet dører for manges første møte med kunst. Et museum formet etter at Stortinget i 1837 vedtok at det var statens ansvar å utvikle en nasjonal kunstsamling. Den første, i et ungt land helt uten skoler og institusjoner for kunst.

LES: Slik skal milliardmuseet bli publikumsmagnet

Da den rødgrønne regjeringen i 2008 bestemte seg for å bygge et helt nytt nasjonalmuseum, «glemte» de å si noe om hva Nasjonalgalleriet, med sine fine interiører og spesialdesignede rom, skulle brukes til. Det har ført til et engasjement som bokstavelig talt har slått ring om museet. På rappen kom 12.000 underskrifter på plass og ble overlevert daværende kulturminister Trond Giske. Ikke rart samtlige kulturministre etter den tid har holdt kjeft om hva de tenker om byggets fremtid.

Men nå må det snart komme et svar.

Hva slags kunst?

Statsbygg utreder spørsmålet. Svaret fra dem kommer i november. Allerede nå i mai inviteres det til folkemøte – for å lodde stemningen.

Staten må innse at det er deres jobb å påse at Nasjonalgalleriet blir tatt i bruk på en måte som ærer bygget og dets historie.

Agnes Moxnes

På Stortinget sitter et flertall av partier som faktisk mener at Nasjonalgalleriet bør brukes til kunst. Også i fremtiden. Men det store spørsmålet er jo hva slags kunst, hvem sin kunst og hvem som skal organisere og betale for det?

Vis kortene

Jeg håper og tror at det nye Nasjonalmuseet – som etter planen skal åpne i 2019 – inneholder alt det man forventer å finne i et nasjonalt museum. Gammelt og nytt. Permanente og temporære utstillinger. Og så må staten innse at det er deres jobb å påse at Nasjonalgalleriet blir tatt i bruk på en måte som ærer bygget og dets historie.

Det hadde vært fint å vite hva politikerne egentlig mener, og ikke minst hva museet selv tenker. Det er på tide å vise kortene.