NRK Meny
Kronikk

Spiller lotto med matsikkerheten til Norge

Til tross for fallende nasjonal produksjon og økt internasjonal usikkerhet, velger regjeringen å kutte initiativ til kornlager i Norge over statsbudsjettet.

Hvetekorn

Penger gir ingen garanti for at man får tak i korn i en global knapphetssituasjon, skriver kronikkforfatterene.

Foto: Illustrasjon: Sergey Galushko/Colourbox.com

Regjeringen foreslår i sitt endringsforslag til statsbudsjettet både å kutte bevilgning til beredskapslager og mellager i Nord-Norge. Det er stikk i strid med internasjonale trender og faglige råd.

Usikkert verdensmarked

Etterspørselen etter korn stiger globalt, samtidig som økende produksjonskostnader og press mot ressurser har gjort det vanskeligere å møte den økte etterspørselen. Konsekvensen er økende priser og minkende lagre globalt.

Vintrene 2007-8 og 2010-11 tydeliggjorde at mange store eksportland som Russland og Vietnam er villige til å bruke eksportrestriksjoner om de selv har stigende priser og forsyningsproblemer.

Stigende matpriser regnes for å medvirkende årsak til den arabiske våren 2011. Mer ekstremvær og høyere gjennomsnittstemperatur vil bidra til å gjøre situasjonen enda mer usikker. Været fra år til år er nå bestemmende for prisnivået fordi det globalt er relativt lave lagre, særlig av hvete.

Må importere stadig mer

Mange store eksportland som Russland og Vietnam er villige til å bruke eksportrestriksjoner om de selv har stigende priser og forsyningsproblemer.

Chr. Anton Smedshaug og Eivind Hageberg, AgriAnalyse

Samtidig ser vi at produksjonen av matkorn i Norge er fallende. Store værutfordringer og klimaendringer har forsterket den nedadgående trenden de siste årene, og kornarealet har falt med over 20 prosent og totalavlingen med enda mer.

De to siste årene har Norge importert mer korn og fôrråvare enn vi har produsert. Dette passer inn i situasjonen for selvforsyningen samlet, hvor Norge i 2012 produserte 43 prosent av kilokaloriene nordmenn hadde tilgang på.

Korrigert for fôrimport, synker selvforsyningen til 40 prosent. Det er på nivå med industrilandene med lavest selvforsyning i verden, Japan og Sør-Korea.

Kutter i beredskap og lager

Til tross for fallende nasjonal produksjon og økt internasjonal usikkerhet, velger regjeringen å kutte initiativ til kornlager i Norge over statsbudsjettet. I tillegg fjerner de den etablerte regionale matlagringen i Nord-Norge.

Med det pennestrøket fjernes siste rest av matberedskap i landet. I Nord-Norge har man hatt spesielle ordninger grunnet særlig forsyningsutfordringer ved leveransesvikt.

Landbruks- og matministeren uttaler:
«Det er liten grunn til å regne med at Norge vil være utestengt fra internasjonale markeder over tid. Det har ikke vært usikker tilgang på hvete internasjonalt, og det er lite som tilsier at det vil bli det framover". I proposisjonen står det at "Norge vil være betalingsdyktige selv ved en betydelig prisoppgang på mathvete, og Norge har i tillegg behov for et relativt beskjedent kvantum".

Penger ingen garanti

De land vi konkurrerer med ved en krise er nettopp andre oljeland og nettoimportører av mat i Midtøsten og Kina, eller Japan og Sør-Korea som neppe heller mangler midler i en knapphetssituasjon.

Til tross for fallende nasjonal produksjon og økt internasjonal usikkerhet, velger regjeringen å kutte initiativ til kornlager og den etablerte regionale matlagringen i Nord-Norge. Med det pennestrøket fjernes siste rest av matberedskap i landet.

Chr. Anton Smedshaug og Eivind Hageberg, AgriAnalyse

Men penger betyr ikke alt ved globale forsyningsvansker. Som vi så under matkrisen vinteren 2008, skjedde riseksporten gjennom stat-til-stat-avtaler og lisenser. Der er ikke lenger noe fritt marked i en knapphetssituasjon.

Spørsmålet er heller hvem eksportøren vil selge til av strategiske årsaker, og det er ikke gitt av Norge er mer prioritert enn Saudi-Arabia eller Japan i en slik situasjon. Vi ser dessuten at land i Midtøsten nå i økende grad bygger kornlager, og satser på jordleie i andre land.

Mangel på norsk kornlager vil være med å forsterke en mulig forsyningskrise internasjonalt. Da teller alle volum, og selv om Norge i globalt perspektiv ikke er en stor importør, vil vi i en slik situasjon forsterke mangelen, framfor å tære på et beredskapslager.

Dersom land som har økonomisk og praktisk mulighet ikke skal ta ansvar for avhjelpe en mulig forsyningssvikt, hvem skal da gjøre det?

Historisk viktig med lager

Historisk sett har Norge vært et land med stor risiko for knapphet i kornforsyningen. Statens kornforretning ble opprettet i 1928 for å sikre tilstrekkelig forsyning gjennom import og lager.

Grunnet Kornforretningens lageroppbygging og økningen i nasjonal kornproduksjon så stod Norge bedre stilt for en blokade da andre verdenskrig brøt ut, enn vi hadde gjort på flere hundre år. Lagrene ga landet tid til å tilpasse seg nytt kosthold og okkupasjonen.

På slutten av 1990-tallet ble den nasjonale produksjonen vurdert som tilstrekkelig og verdensmarkedet som en sikker leverandør. Konsekvensene var at ordningene med beredskapslager av matkorn, fôrkorn og såkorn ble faset ut over tid. Men to tiår etter disse avgjørelsene ser vi at situasjonen er endret.

Gambler med sikkerheten

Fall i produksjonen i Norge, og større usikkerhet internasjonalt, tilsier at Norge bør gjenopprette kornlagre både for mat- og fôrkorn. Dette er også i tråd med Statens landbruksforvaltnings vurdering i rapporten: «Beredskapslagring av matkorn».

Fall i produksjonen i Norge, og større usikkerhet internasjonalt tilsier at Norge bør gjenopprette kornlagre både for mat- og fôrkorn.

Chr. Anton Smedshaug og Eivind Hageberg, AgriAnalyse

Få land er så utsatt som Norge for manglende forsyning enten det gjelder fysisk blokade, eller mer sannsynlig - manglende leveringsevne i markedet. Forsyningssituasjonen framover er uviss og med små globale lagre spilles det nå værlotto med matsikkerheten. Men for vestlige samfunn som lar finanssektoren spille casino med økonomien, så er det kanskje slik vi ønsker å ha det?

Les mer i AgriAnalyses rapport «Korn og Krise». Chr. Anton Smedshaug har også skrevet boken: «Kan jordbruket fø verden?».