NRK Meny
Replikk

Spellemenn og spillende kvinner

Enn så lenge er det dessverre gode grunner til å opprettholde kjønnsinndelte priser for beste skuespillerprestasjoner, skriver Hauk Heyerdahl, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund.

Line Verndal

Line Verndal mottok Amandaprisen for beste kvinnelige skuespiller i 2011, for sin rolle i 'Limbo'. Norsk Skuespillerforbund mener det fremdeles må være kjønnsdelte priser for skuespillere.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

I forbindelse med at Spellemannsprisen avvikler kategoriene beste mannlige og kvinnelige artist, ble undertegnede spurt av NRK Dagsrevyen om ikke også prisene til norske skuespillere, som filmprisen Amanda og teaterprisen Hedda, burde kjønnsnøytraliseres?

Det umiddelbare svaret er selvfølgelig jo, ideelt sett ønsker vi juryer som vurderer kunstnerisk kvalitet uavhengig av kunstnerens kjønn. Men foreløpig er vi langt fra idealet.

LES OGSÅ: Kort om priser til kiser

Kjønn er en rolle

Spellemannsprisen deles ut til beste artist. Hedda og Amanda deles ut til beste rolletolkning. Tradisjonelt henviser tittelen på skuespillerpriser også stort sett til rolle, for eksempel «beste kvinnelige hovedrolle», og ikke person.

Foreløpig er vi langt fra idealet.

Hauk Heyerdahl, Norsk Skuespillerforbund

En annen vesentlig forskjell i artisters og skuespilleres situasjon er at rammene for skuespillernes prestasjoner – hvilke roller som er tilgjengelig for dem i film og teater – på forhånd er definert av andre, som manusforfatter, castere og instruktører.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Små og få kvinneroller

Man skulle tro at film og teater i et av verdens mest likestilte land ville være i stand til å utfordre kjønnsstereotypier. Men dessverre: Et argument for å opprettholde prisene slik de er i dag, er at antall og størrelse på tilgjengelige roller fremdeles er svært ulikt fordelt mellom menn og kvinner.

Et argument for å opprettholde prisene slik de er i dag, er at antall og størrelse på tilgjengelige roller fremdeles er svært ulikt fordelt mellom menn og kvinner.

Hauk Heyerdahl, Norsk Skuespillerforbund

Dette har blitt spesielt tydelig når man enkelte år har hatt vansker med i det hele tatt å finne kandidater til «beste kvinnelige hovedrolle» i norsk film. For øvrig har den aktuelle Amandaprisen nå skiftet navn til «beste kvinnelige skuespiller».

LES OGSÅ: Myten om den kvinnelige artisten

Diskriminerende arbeidsmarked

De tilgjengelige rollene er viktige i kraft av å tilby publikum speil og rollemodeller, men også i kraft av å utgjøre et arbeidsmarked for vår yrkesgruppe. Norsk Skuespillerforbunds medlemsundersøkelse fra 2008 viste at mannlige skuespillere tjente 48 prosent mer enn sine kvinnelige kolleger. Dette har en klar sammenheng med hvor mange og hvor store roller som finnes for kvinner.

Kvinnelige skuespilleres inntektsgrunnlag er betydelig dårligere enn deres mannlige kollegers, ikke minst etter fylte førti.

Hauk Heyerdahl, Norsk Skuespillerforbund

Det internasjonale skuespillerforbundet FIA gav i 2009 ut en rapport som viser at denne skjevheten i vårt arbeidsmarked er et gjennomgående problem i hele Europa. Kvinnelige skuespilleres inntektsgrunnlag er betydelig dårligere enn deres mannlige kollegers, ikke minst etter fylte førti.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Hovedrolle må bli nøkkelrolle

Etter råd fra et samlet filmmiljø har det blitt et politisk mål at representasjon av hvert kjønn skal ligge på minimum 40 prosent innen de såkalte nøkkelrollene i norsk filmproduksjon – regissør, manusforfatter og produsent.

Vi kan ikke være bekjent av å ha et arbeidsmarked der kvinner henvises til biroller.

Hauk Heyerdahl, Norsk Skuespillerforbund

Norsk Skuespillerforbund mener at hovedrolle også bør regnes som en av disse nøkkelfunksjonene. Vi kan ikke være bekjent med et arbeidsmarked der kvinner henvises til biroller.

Både det norske og det internasjonale skuespillerforbundet har økt grad av kjønnsnøytral casting som en av sine fanesaker. Inntil vi har fått gjennomslag for dette, tror vi at kjønnsinndelte priser er med på å synliggjøre en ubehagelig sannhet om norske skuespilleres arbeidsmarked.