NRK Meny
Kronikk

Sosiale medier gir nye eliter

Sosiale medier er demokratiserende på noen områder, men forsterker kjønnsforskjeller, skriver forskerne Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen, Dag Wollebæk og Rune Karlsen.

Sosiale medier

Kvinner deltar i mindre grad enn menn i samfunnsdebatt gjennom ulike nettfora, med Facebook som et unntak, viser ny forskning.

Foto: Colourbox.com
Bernard Enjolras
Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning
+ 3 til
Kari Steen-Johnsen
Forsker, Institutt for samfunnsforskning
Dag Wollebæk
Forsker, Institutt for samfunnsforskning
Rune Karlsen
Postdoktor ved UiO og forsker Institutt for samfunnsforskning

Artikkelen er flere år gammel.

Den nye, digitale offentligheten har gjort det lettere for ulike grupper å delta i offentlig debatt, og mange bruker denne muligheten. Debatten rekrutterer bredt, på tvers av skiller knyttet til utdanning og økonomi. Facebook er den viktigste enkeltplattformen for debatt på nett i Norge.

22 prosent av de som ble intervjuet i materialet vi benytter i vår nye bok, «Liker- liker ikke. Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet», diskuterte politikk og samfunn på Facebook. Ungdom er overrepresentert i debatter på nettet, på tvers av ulike medieplattformer. De har nøkkelroller som trådstartere og legger i større grad ut nyheter, bilder og lenker om politikk og samfunnsspørsmål.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Tilliten til folk flest

Men samtidig som de sosiale mediene har denne utjevnende effekten knyttet til økonomi, utdanning og alder, kan det se ut til at de forsterker kjønnsforskjeller. Kvinner deltar i mindre grad enn menn i samfunnsdebatt gjennom ulike nettfora, med Facebook som et unntak. Kvinner utvikler også i mindre grad nye nettverk gjennom sosiale medier.

De mest ivrige nettdebattantene uttrykker en gjennomgående systemkritisk holdning som øker med antallet arenaer de diskuterer på.

Kari Steen-Johnsen, Dag Wollebæk, Rune Karlsen, Bernard Enjolras

Sosiale medier endrer maktforhold i offentligheten. Samtidig som flere har tilgang, dannes nye eliter med høy aktivitet og brede nettverk. Denne eliten er ikke den samme som den økonomiske og utdanningsmessige eliten. På denne måten utvider sosiale medier kretsen av dem som kan få makt over det offentlige ordskiftet. Utviklingen er likevel tvetydig. Selv om sosiale medier utvider tilgangen til å delta i debatt, er det også slik at de som bruker Facebook til rent tidsfordriv, er de med lav utdannelse og lav inntekt.

Bedre enn sitt rykte

De mest ivrige nettdebattantene uttrykker en gjennomgående systemkritisk holdning som øker med antallet arenaer de diskuterer på. Særlig markerer de seg med lavere tillit til regjeringen, politiet og forvaltningen. De som er aktive i debatter om innvandring, økonomi eller religion på tre eller flere arenaer uttrykker 12 til 15 prosentpoeng lavere tillit til regjeringen enn de som ikke diskuterer på nettet. Hos ungdom ser vi også at en økning i bruken sosiale medier over tid har en negativ effekt på generalisert sosial tillit, det vil si tilliten til folk flest.

Hos ungdom ser vi at en økning i bruken sosiale medier over tid har en negativ effekt på generalisert sosial tillit, det vil si tilliten til folk flest.

Kari Steen-Johnsen, Dag Wollebæk, Rune Karlsen, Bernard Enjolras

Mange frykter at en bredere deltakelse i samfunnsdebatten senker kvaliteten, spesielt dersom debattlandskapet blir polarisert og dominert av ekstreme posisjoner. Selv om deler av internettdebatten kan være lukket og ekstrem, viser våre data at debatten i sosiale medier stort sett er mindre polarisert enn det som vanligvis antas.

Facebook-aksjoner

Den er heller ikke preget av såkalte ekkokamre: folk diskuterer på tvers av politiske oppfatninger. Dersom man skal peke på et politisk tyngdepunkt, ligger det på det venstreorienterte, innvandringsliberale og verdiliberale. Det er få tegn som tyder på at deltakerne opplever diskusjonsformen som sårende eller støtende.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Våre analyser antyder at debatten på sosiale medier er politisk relevant, og at den bidrar til å utvide den offentlige diskursen. Mange av de som har deltatt i Facebook-aksjoner mener at Facebook har hatt en betydning, både for å skape oppmerksomhet om en sak, og for å påvirke utfallet av den. Vi finner også at opinionsledere skaper koblinger mellom debatter i sosiale medier og partipolitikken. Opinionslederne både følger den etablerte partipolitikken, er aktive debattanter og har brede nettverk.

Mange av de som har deltatt i Facebook-aksjoner mener at Facebook har hatt en betydning, både for å skape oppmerksomhet om en sak, og for å påvirke utfallet av den.

Kari Steen-Johnsen, Dag Wollebæk, Rune Karlsen, Bernard Enjolras

Nye dilemmaer

Om utviklingen vi har beskrevet er positiv for offentligheten og den offentlige debatten, avhenger av hvilket syn en har på det offentlige rommet og demokratiet. Utviklingen fram til i dag kan tolkes som en gradvis prosess der offentligheten er blitt utvidet og demokratisert. Samtidig preges den nye offentligheten av nye skiller og av dilemmaer når det gjelder forholdet mellom det offentlige og det private, personvern og ytringsfrihet.

Sosiale medier forandrer likevel mer enn den offentlige debatten. Et viktig trekk handler om kollektiv mobilisering, i det vi kan kalle samarbeidsdemokrati. De siste årene har vi sett flere eksempler på kraftfull samfunnspolitisk mobilisering der sosiale medier har vært sentrale, også for å rekruttere den middelaldrende delen av befolkningen. Vi tror at slik spontan og bred mobilisering rundt konkrete saker og verdispørsmål etter hvert vil spille en større rolle i den norske offentligheten.