Hopp til innhold
Kronikk

Sosial dumping på norske veier

Når prisen på transport er for god til å være sann, bør varselklokkene om sosial dumping ringe.

Tollstasjonen ved Svinesund.

Myndighetene har økt kontrollene, men det er ingen som blir skremt av de minimale straffene, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra tollstasjonen på Svinesund.

Foto: Yrkestrafikkforbundet

Utenlandske sjåfører med ulovlig lav lønn, uten overtidsbetaling, med ulønnet venting på oppdrag og som tvinges til å bo ukevis i bilen, er de som betaler prisen for at norske myndigheter lukker øynene.

De siste årene har flere utenlandske vogntog blitt kontrollert for å avdekke dårlige dekk, manglende kjettinger mv.

Det er bra med tanke på trafikksikkerheten, men er ikke nok for å hindre sosial dumping på norske veier.

Sjansen for å bli tatt for å underbetale sjåførene svært liten og konsekvensene små.

Bedre kontroller

I dag er sjansen for å bli tatt for å underbetale sjåførene svært liten og konsekvensene små. Yrkestrafikkforbundet mener derfor at regelverket må bli strengere, og kontrollene hyppigere og grundigere.

Statens vegvesen har endelig fått overført myndighet til å innhente dokumentasjon som Arbeidstilsynet trenger for å kontrollere lønnsvilkår for sjåførene.

I tillegg sjekker Statens vegvesen tekniske krav og fører kontroll av kjøre- og hviletidsbestemmelsene. De skal også passe på at de såkalte kabotasjereglene overholdes. De gir en utenlandsk lastebil anledning til maks tre oppdrag i Norge i løpet av en uke.

Lønn og diett skal ligge over minstelønnen i den allmenngjorte tariffavtalen for godstransport.

Toppen av isfjellet

I fjor ble det gjennomført 173 kontroller av lønnsforholdene hos utenlandske sjåfører. 63 prosent hadde brudd på reglene, ifølge Arbeidstilsynets egne tall.

Dette er en høy andel brudd, men trolig bare toppen av isfjellet.

Undersøkelsene Yrkestrafikkforbundet har gjennomført blant utenlandske sjåfører på Svinesund de siste årene, viser at få utenlandske sjåfører får den lønnen de har krav på når de kjører i Norge.

Det er som om straffen for å snike på bussen skulle være å betale ordinær billett.

I 2019 svarte én av tre sjåfører at de tjente mindre enn 1500 euro i måneden. Til sammenlikning utgjør norsk minstelønn nærmere 3000 euro.

10 prosent svarer at de tjener under 1000 euro pr. måned. Blant dem som kjører relativt mye i Norge (mer enn 40 oppdrag i året), oppgir kun 10 prosent at de får norsk minstelønn under oppdragene.

Dette viser med all tydelighet at det er sosial dumping på norske veier. Ingen kan leve av 10 000 kroner i måneden.

Jakter østover

Utviklingen i de tre undersøkelsen vi har gjennomført i 2015, 2017 og 2019, viser at det har skjedd en utvikling der transportselskapene er på jakt etter de sjåførene som er villig til å kjøre for lavest mulig lønn.

Særlig polske og litauiske transportører henter sjåfører stadig lenger øst.

Det nye er at de nå rekrutteres utenfor EU-området, blant annet fra Ukraina og Russland. Sjåførene utstyres med kjøretillatelser i EU-området.

Utviklingen er med på å utkonkurrere seriøse aktører som betaler sjåførene anstendige lønninger, både i og utenfor Norge.

Utenlandske sjåfører med ulovlig lav lønn, som tvinges til å bo ukevis i bilen, er de som betaler prisen.

Minimal straff

Det er bra at myndighetene har økt kontrollene, men når arbeidsgiver kun må etterbetale lønnen til den sjåføren som har fått for lite betalt, blir ingen utenlandske firmaer skremt. Det er som om straffen for å snike på bussen skulle være å betale ordinær billett.

Konsekvensen bør bli at firmaene som er ansvarlige ikke får kjøre i Norge i en tid framover.

Hjemmelen til å holde igjen kjøretøy (hjullås) ved brudd på arbeidstidsforskriften, kabotasjeregelverk, minstelønnsbestemmelsene, overlast, tekniske mangler osv., må benyttes i flere tilfeller.

Det er også behov for å styrke kontrollmyndighetene, slik at kontrollene kan bli hyppigere og mer effektive.

Arealene for samordnet kontroll på grensestasjonene må utvides, og Arbeidstilsynet bør tilføres midler til å etablere en egen enhet som kan jobbe særskilt med vegtransport.

Polske og litauiske transportører henter sjåfører stadig lenger øst.

Andre krav enn pris

Transportbestillere må stilles til ansvar hvis de bestiller transport som er ulovlig.

Dette må gjelde enten man bryter reglene for antall transporter en utenlandsk lastebil kan kjøre i landet, trafikksikkerhetsregler eller lønns- og arbeidsvilkår.

Altfor få offentlige og private bestillere av transport, stiller andre krav enn lavest mulig pris.

Dette går utover utenlandske arbeidere og norske arbeidsplasser.

Ved offentlige innkjøp av transporttjenester mener Yrkestrafikkforbundet at det må innføres krav om tariffavtale for bedrifter som skal delta i anbudskonkurransene.

Hvilket ansvar oppdragsgiver har for brudd på regelverket nedover i bestillingskjeden er fragmentarisk og uhåndgripelig.

Få utenlandske sjåfører får den lønnen de har krav på når de kjører i Norge.

Stopp sosiale dumping

Det bør innføres en generell påseplikt for oppdragsgiver og profesjonell bestiller til å sikre at transporten utføres i henhold til regelverket, og at transporten ikke gjøres ved sosial dumping.

Det vil si at det bør kreves at oppdragsgiver og bestiller påser at sjåføren får sine rettigheter i henhold til lov, tariffavtale og arbeidsavtale.

Dette vil gi et kraftig insentiv til å velge en seriøs leverandør, fremfor å velge det billigste alternativet.

Det bør også være forbud mot å kjøpe transport fra selskaper som har utestående gebyrer til myndighetene, eller der Arbeidstilsynet har vedtatt at driften må stanses på grunn av arbeidsforholdene.

Utenlandske transportselskaper slipper i dag å betale moms av omsetning under 50.000 kroner.

Denne regelen er vanskelig å kontrollere, og den gir skjev konkurranse mellom norske og utenlandske transportbedrifter. Derfor vil det være bedre om alle måtte betale moms fra første krone.

Situasjonen er uholdbar. Det er på høy tid at myndighetene stopper den sosiale dumpingen på norske veier.