Kronikk

Søppelluksus

Jeg åpner opp lokket på søppelkassen. Synet som møter meg har jeg møtt hundrevis av ganger før, men det gjør fortsatt noe med meg.

Dumpsterdiva

En indrefilet fra en ku i Uruguay. Asparges fra en åker i Peru. Mat som har reist langt, for så å ende i en container i Norge, skriver Henriette alias @thedumpsterdiva.

Foto: Dumpsterdiva

Flere ganger i uken, helst hver dag, tar jeg en tur på butikken. Jeg går ikke inn døren, men spaserer dit søppelkassene står. Så å si hver gang finner jeg mengder med mat. Mat som er fullt spiselig.

Åtte pakker med egg. Gikk ut på dato i går, men alle vet jo at egg kan holde seg i månedsvis. Uendelige mengder med cherrytomater, men kun én dårlig tomat i pakningen.

Jeg lever som en dronning på søppel.

Bananer, poteter og epler i fleng. Var det ikke epler og poteter våre formødre livnærte familiene sine på til langt ut på vinteren? Ost og yoghurt i groteske mengder. Er ikke ysting og produksjon av yoghurt eldgamle metoder som er brukt for å preservere mat slik at de kan holde i månedsvis?

Det er ikke bare her i kalde nord vi hiver tonnevis med mat. Søppeldykkere fra hele verden viser frem sine funn på sosiale medier.

Dumpsterdiva

Det er veldig mye meieriprodukter, som holder lenge etter utløpsdato. Dumpsterdiva dokumenterer på Instagram all maten hun finner.

Tre gode grunner til å dumpsterdive

Søppeldykking, eller dumpsterdiving, er å lete etter mat eller andre brukbare gjenstander i konteinere og søppeldunker.

Det er tre gode grunner til at jeg går ut kveld etter kveld og leter etter mat i søppelkasser.

1. Økonomi. Jeg sparer penger siden jeg finner mye mat på dumpster diving.

2. Klima. Kutter vi matsvinnet har det en enorm gevinst for klimaet.

3. Etikk. Det burde ikke være lov å kaste spiselig mat når andre mennesker sulter. Det burde ikke være lov å ta livet av dyr for å kaste dem i søpla.

Jeg har mat fra hele verden på min tallerken.

Søppelet er butikkens eiendom. Ifølge loven stjeler vi søppeldykkere søppel. Jeg mener det heller burde være forbud mot å kaste mat, og bli lovlig å forsyne seg av mat som sendes på dynga.

Det må likevel sies at jeg aldri har møtt på annet enn smil og hyggelige kommentarer fra butikkansatte på min jakt.

Dumpsterdiva

En liten collage fra forskjellige funn. Mye frukt og grønt, og nesten alltid avokado og epler.

Foto: Dumpsterdiva

Respekt for mat

Jeg savner større respekt for mat. Respekt for epler og pærer, så vel som for kylling og fisk. Mange tar for lett på å kaste mat. De ser ikke den enorme mengden ressurser og klimaavtrykk som ligger bak et halvt brød, en kartong med melk eller en halvspist banan.

Norge burde gå i spissen for å endre loven om matsvinn.

Jeg har mat fra hele verden på min tallerken. En indrefilet som en gang tilhørte en ku i Uruguay. Mango som har reist helt fra et tre i India, og asparges fra en åker i Peru. Mat som har blitt produsert, pakket og transportert tusenvis av kilometer, for så å ende sitt liv i en container utenfor en matbutikk i Norge.

Handleposer i søpla

Vi sløser enorme mengder ressurser som vann, energi og arbeidskraft når vi kaster maten i søpla. Og produksjon, transport og pakking av mat fører til store klimagassutslipp. Matsvinn står for hele 8 prosent av de globale klimagassutslippene.

Hver åttende handlepose hos oss i Norge går i søpla.

Og den entrecôten i vakuumpakke, to dager over datostemplingen, er nydelig mør. Den litt myke avokadoen er fantastisk i min guacamole. Granateple til dessert. Jeg lever som en dronning på søppel.

Den dagen jeg ikke finner noe spiselig i butikkens søppelkasse vil være en gledens dag.

Det er for mange dato-slaver blant oss. Lukt på maten. Smak. Plukk ut den ene plommen som er blitt dårlig.

Dumpsterdiva

Et vanlig funn etter jul.

Foto: Dumpsterdiva

Begynn nå

Selv for en engasjert dykker som meg har det ikke alltid vært lett å kombinere søppeldykkingen med en travel arbeidshverdag. Men frykt ikke. Det er mange tiltak du kan gjøre for å minske matsvinnet:

Tips for alle:

1. Tilegn deg kunnskap om mat og tenk selv. Hvordan skal maten se ut, smake og lukte? Ikke kast mat bare fordi det står en datostempling, det er god sikkerhetsmargin.

2. Bry deg om maten. Tenk på alt arbeidet og ressursene du kaster. Eller kanskje tenk på at det er penger du kaster i søpla.

3. Frys ned rester, men ikke la fryseren bli en matkirkegård.

Viderekomne:

1. Kjøpe mat i «datovare»-disken og planlegg måltidene dine etter dette.

2. Bruk apper som selger overskuddsmat.

3. Gi bort. Skal du på ferie, har du kjøpt for mye mat, eller skal du flytte? Gi bort maten til naboer, venner og andre, istedenfor å kaste den.

Den dagen jeg ikke finner noe spiselig i butikkens søppelkasse vil være en gledens dag.

Jeg savner større respekt for mat.

Norge burde gå i spissen for å endre loven om matsvinn. For å komme raskt i gang bør det lages tiltak som gjør det lettere for butikkene å selge eller gi bort mat. På sikt håper jeg vi får til en matkastelov.

På menyen min i helgen står laksetartar av salmalaks til forrett, en gryte med indrefilet, sopp og løk med hasselbakte poteter til. Dessert blir hjemmelaget is av fløte og egg.

Alt fra søpla.

Forfatteren har valgt å være delvis anonym på Instagram og i media fordi hun ikke vil ha oppmerksomhet for sin person, men for søppeldykkingen. NRK Ytring kjenner hennes identitet.