Det er ikke sikkert koteletten hadde smakt like godt om du visste at den stammet fra en møkkete gris med avbitt haletupp som har levd hele livet innendørs i en trang betongbinge.
En tilsynskampanje i regi av Mattilsynet har gjennom det siste året avslørt forferdelige forhold hos grisebønder i Rogaland, landets største grisefylke. Nå foreligger de samlede resultatene: utallige rapporter om overfylte binger og syke griser liggende i sin egen avføring knuser myten om at dyrevelferden for norsk gris er god nok.
Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, og rapporten fra Rogaland levner ingen tvil om at norske griser er blant disse.
Til tross for at dette var en varslet kampanje fant Mattilsynet brudd på regelverket hos sju av ti bønder de besøkte. I nesten halvparten av tilfellene var funnene så alvorlige at det måtte gjøres hastevedtak; Mattilsynet måtte gripe inn på stedet. Alt i alt viser rapporten et skrikende behov for å løfte dyrevelferden hos norsk gris.
Dyrevernalliansen mener at tre tiltak må igangsettes: Mattilsynets må gjennomføre tilsyn i flere fylker, det må gjøres økonomisk attraktivt å satse på god dyrevelferd og minstekravene i regelverket må skjerpes.
Følg debatten på og
Flere må kontrolleres
Opprinnelig hadde Mattilsynets kampanje som mål å kontrollere alle slaktegrisprodusentene i Rogaland. På grunn av mange alvorlige funn rakk de bare å kontrollere 40 prosent.
Svinenæringen forsikrer oss om at de har ryddet opp siden tilsynene startet i fjor høst, men rapporten viser at det var avvik hos et flertall av bøndene også i siste del av kampanjen. Det er derfor viktig at tilsynene fortsetter til målet om å besøke alle slaktegrisprodusentene i fylket er nådd. I tillegg må det nå undersøkes om gris i andre fylker har det like ille.
Et naturlig sted å starte vil være å gjennomføre tilsvarende tilsynskampanjer i landets nest største grisefylker; Nord-Trøndelag og Hedmark. Med mindre de har mer å skjule, bør svinenæringen være positiv til dette.
God dyrevelferd skal lønne seg
Ledelsen i svinenæringen har i stor grad bortforklart avsløringene fra Rogaland som personlige tragedier og dårlige holdninger hos enkeltpersoner. Å legge skylden på enkeltbønder på denne måten er en ansvarsfraskrivelse som tar fokus bort fra de underliggende, strukturelle problemene i norsk svinenæring.
Faktum er at av alle eksisterende støtteordninger for landbruket har ikke én eneste hatt som mål å støtte tiltak for bedre dyrevelferd for grisen. At en hardt presset næring nå lanserer muligheten for trekk i slakteoppgjøret ved brudd på regelverket er etterlengtet, og burde vært iverksatt for lenge siden, men bøndene bør ikke bare straffes for å regelbrudd. Det bør også være en gulrot: bønder som gjør en ekstra innsats for dyrevelferd må premieres!
Å bruke ekstra tid i fjøset, ha færre griser i bingen, være raus med halm og rotemateriale og la flere griser få komme utendørs er enkle tiltak som kan løfte velferden for slaktegris.
Dette koster tid og penger for svinebønder som ofte allerede har høy gjeld, trang økonomi og jobb utenom gården. Det er derfor nødvendig at god dyrevelferd gjøres lønnsomt. Økonomiske støtteordninger som produksjonstilskuddet og husdyrtilskuddet bør belønne god dyrevelferd slik at bønder som gjør det bedre enn minstekravene får noe igjen for det.
Større fokus på grisens behov
Norsk gris er ekstremt høytytende. I fjor vokste norske slaktegriser over én kilo per dag.
Mange bønder i Rogaland har problemer med halebiting, en unormal adferd som oppstår når grisen mistrives og resulterer i avbitte haler som kan være smertefulle i flere måneder.
Det diskuteres om grisen har blitt mer aggressiv, men det trengs bare sunt bondevett for å forstå at når man presser dyr til ekstrem ytelse uten at de får dekket sine grunnleggende adferdsbehov vil det før eller siden oppstå problemer. Større evne til å fokusere på grisens behov er nødvendig for å sikre dyrevelferden og gjenvinne tilliten hos forbrukerne.
Skjerp regelverket
Dyrevernalliansen mener at regelverket for hold av svin må gjennomgås og kravene skjerpes slik at alle norske griser kan få et bedre liv. Sannheten er nemlig at dagens minstekrav er langt fra gode nok.
En aktiv og intelligent slaktegris på 80 kilo har kun krav på 0,65 kvadratmeter plass og lever hele livet innendørs i en betongbinge med svært begrensede muligheter til mosjon og sysselsetting.
De fleste norske griser får aldri oppleve å rote i jorda med trynet, en adferd som er et basalt behov for dem og aldri kan avles vekk.
Grisen fortjener bedre
Kampanjen i Rogaland har vist at forbrukerne risikerer at sommerkotelettene de legger på grillen kommer fra en gris som har levd hele livet i en skitten, trang betongbinge med en verkende, avbitt haletupp.
Dersom norsk svinenæring ønsker å tilby svinekjøtt uten bismak bør de ta grep med det samme. Inntil de beviser at de både ønsker og evner å oppfylle grisens behov bør forbrukere som ønsker seg svinekjøtt uten smak av lidelse støtte alternative produsenter som gir grisen et liv verdt å leve.
