Kronikk

Sommeren hyttelivet får kjørt seg

Tante Gudrun har fått avlyst Italia-turen, og blir et par uker ekstra på hytta. Stay strong!

Sommerfest

Så snart tante Gudrun er ute, er vennegjengen med avlyst Lisboa-tur på vei inn. Det beste er nok ikke å bite tennene sammen og bare holde ut, skriver kronikkforfatteren.

Det mangler ikke på advarsler når det gjelder den helnorske hyttesommeren: knott, flått, mygg, ulykker, stuntvedlikehold, nabokrangel, naturslitasje og brakkesyke. Og ikke minst stappfulle hytter. Det krever sin mann og kvinne.

Du skal være god for å få det til på hytta. Særlig i sommer hvor vi skal være flere og mer sammen.

All denne tettheten av folk vil skape mer av både lykke, idyll, kjærlighet og konflikter. Dette er en naturlov som følge av ren og skjær geografisk nærhet og et interessefellesskap man ikke alltid har valgt.

Kjenn på tryggheten og gleden ved tilhørighet og felles historie som du ikke fikk i Miami i fjor sommer.

Ellers i året tenker man jo ikke så mye over flytebryggen naboen bare la ut, slik at det ble trangt å komme inn med min egen båt. I fjor var han jo dessuten i Syden, men nå er han her, med en ny stor båt som gjør det enda trangere å manøvrere.

Og så er det vennene som ikke har egen hytte og som du ser så altfor sjelden. De griper anledningen til endelig å komme den lange veien på besøk, – noen dager. Men så hadde du glemt at venninnens mann blir i overkant kranglete etter det tredje glasset.

Begrepet Cabin Fever, eller hyttefeber om du vil, er en slags diagnostisk tilnærming til å bli innkvartert i geografisk isolasjon. Den handler om den klaustrofobiske opplevelsen hyttelivet kan være, med søvnløshet, irritasjon over de du er sammen med, eller trangen til å gå ut uansett vær. Det siste vil jo forresten kunne gi alle nordmenn diagnosen.

Are Kalvøs satiriske Hyttebok fra helvete er i samme gata. Johan Borgens klassiker Sommerhuset skildrer en mer tvetydig stemning av melankoli, nostalgi og mystikk. «Brakkesyke» har gitt nye assosiasjoner, til kjedsomhet og koronafaste mennesker i trange byleiligheter, eller nå til litt for små, trange og kummerlige hytter.

Historisk er naturopplevelsen selve grunnen til å ha hytte.

Likevel, de dramatiske sider ved hyttelivet er nok bare den lille skyggesiden. For hyttefolk flest er mer glad i og knyttet til hytta enn til heimen, og hvis de kan velge fritt, er mange heller på hytta. De vakreste barne- og ungdomsminner dannes, familier utvikles og gjør eventyrlige ting sammen.

Tenk på hvor provoserende vanskelig hytteforbudet var for mange, hvor frarøvet folk følte seg, fra noe de har bånd, lengsel og tilknytning til. Hytta blir kanskje hjem nr. 1, målt i følelser, mens boligen blir en logistikksentral for hverdagens behov.

Historisk er naturopplevelsen selve grunnen til å ha hytte.

Arkitekturen betydde mindre før, og hvermannsen satte i etterkrigstiden opp hytter på egen hånd, med spade, gjenbruksmaterialer, egendesign og utedo. Slik kom man nærmere naturen, men kanskje på en litt brutal måte når det tok et døgn å varme opp og hugge hull på isen og holde insekter og utedo under kontroll.

I dag er arkitekturopplevelsen ofte like viktig som naturopplevelsen. Den prisbelønte arkitekten Snorre Stinessen forteller hvordan opplevelsen av natur paradoksalt nok kan forsterkes av hyttas arkitektur på helt nye måter. – Iblant, sier han, blir folk som kom til hytta med hodet fullt av aktivitetsplaner, sittende ved vinduet og bare betrakte landskapet.

Det blir mer av både lykke, idyll, kjærlighet og konflikter.

Hvordan skal du nyte det i år? For så snart tante Gudrun er gått ut døra, er vennegjengen med avlyst Lisboa-tur på vei inn. Det uunngåelige er et faktum, og det beste er nok ikke å bite tennene sammen og bare holde ut.

Start med å finne frem alle de gode, gamle minnene fra vennskapet. Ta det frem i spørsmål, tema, kommentarer, kjenn på tryggheten og gleden ved tilhørighet og felles historie som du ikke fikk i Miami i fjor sommer.

Både mulighetene og vanskelighetene ligger i det grunnleggende geografiske, fysiske: Alle kommer i sommer tettere på hverandre enn før, selv med avstandsmeteren.

Moderne, høystandard hytter ligger oftere i hyttefelt og hyttebyer, og når alle plutselig søker stillhet og ro samtidig blir det liv og røre i stedet: høy musikk i stille sommerkveld, vannscootere i hopetall søndag formiddag, biltrafikk, lekedroner, plenklippere og trampoliner.

Du skal være god for å få det til på hytta.

Hvis du irriterer deg da, kan det være på tide å disiplinere egne tanker og gjøre opp regnskap: Du har trolig valgt en høyest mulig standard nærmest mulig sjø til lavest mulig pris, med kortest mulig kjørevei. Alt i alt betyr det at du har valgt et attraktivt alternativ som du ikke er alene om.

Da har du også valgt alt som følger med, og det enkleste du kan gjøre er å minne deg selv om at dette viser hvilket strålende og privilegert valg du gjorde, og si deg inderlig fornøyd.

Alternativet er jo den urnorske varianten, liten enkel hytte litt utenfor allfarvei, uten nettdekning for Netflix og hyttekontor. Der få du all den stillhet og ro du behøver. Billig, og ledig snarest.

Denne sommeren kommer hytta til å skape mer konflikter mellom naboer, venner og i nære relasjoner enn normalt, og belaste klima og miljø også. Det er naturlover.

Men nesten alle hyttebrukere syns det er verdt det likevel.

Nyt sommeren!