Replikk

Some like it hot. Andre vil ha bokashi

Om kompost er blitt trendy, er det en god trend. Og gode trender er ikke et problem, de er en del av løsningen.

Bokashibøtte

Det starter på kjøkkenet og ender i hagen: Å kompostere eget matavfall redder kanskje ikke kloden, men det gir bærekraftig og næringsrik kompostjord og gjødsel, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Etter et innslag på NRK P2 om kompostering med bokashi skrev NIBIO-forskerne Erik Joner og Pierre-Adrien Rivier en kritisk kronikk om bokashi og om snakkisen og den irriterende trenden bokashi er blitt. Vi kan ikke svare for alle fremstillinger, eller for fremveksten av trender. Men ettersom vi i bokashinorge.no snakker mye om bokashi i mange kanaler, og er lenket til i kronikken, vil vi gjerne avklare noen ting:

Hjemmekompostering kommer ikke til å redde verden, det gjør ikke kortreiste grønnsaker dyrket i jorda vi lager heller. Vi redder ikke jorda, men vi kommer nærmere den, og vi får delta i løsninger og engasjere oss.

Grønne poser og biogass er store og viktige systemløsninger, som mange vil og bør bruke om de kan. Men for den som gjerne vil lage kompostjord til hagen, kan fermentering med bokashi være et fint og fleksibelt alternativ på kjøkkenet.

Bokashi løser neppe alle sorger. Men det er praktisk og fleksibelt.

Noen av angrepene i kronikken virker unødvendig polariserende, synes vi. Når det er sagt: Mye av kritikken rettes mot påstander som vi også bruker tid på å avklare og nyansere, og som vi altså mener at artikkelforfatterne har rett i. La oss starte med dem:

Bokashi er ikke luktfritt. Vi sier ikke i våre kanaler at bokashi er luktfritt, for det er det ikke. Vi ser at begrepet brukes, for eksempel i media. Dette får vi ikke gjort så mye med, og vi forstår at det skjer. Det blir noen forenklinger i mediene. Vi som jobber med bokashi, får takke for oppmerksomheten og stå for nyanseringene selv.

Vi pleier å si at bokashi ikke lukter «vondt». Ikke råttent, ikke utedo. Men det lukter noe: surt, syrlig, fermentert. Er det blitt mye fuktighet i bøtta, lukter det sterkere. Da vil noen synes at det lukter spysurt. Det kan fikses. Bokashivæsken lukter dessuten ille. Det er de fleste enige om, og vi helt åpne på.

Bokashi er ikke arbeidsfritt. Og løser neppe alle sorger. Men det er praktisk og fleksibelt for mange som ønsker å lage egen jord i travle moderne liv. Bokashi er en prosess i tre steg, med litt å passe på og gjøre på hvert steg, og vi beskriver alt hva det innebærer ganske inngående.

Bokashibrukere håndterer ikke matavfall, vi lager jord.

Du trenger ikke kjøpe spesialbøtter og strø for å lage jord av matavfall. Ikke med bokashi heller. Hvis du vil fermentere matavfallet før du omdanner det til jord, trenger du en lufttett beholder, men det behøver ikke være en spesiallaget bokashibøtte. Mange opplever at bokashi er enklere å få til med bøtter med dobbel bunn og tappekran, men det er ikke nødvendig. Vi har testet flere vanlige bøtter på markedet, og lenker til en video om hvordan du kan lage din egen bokashibøtte.

Du kan også lage ditt eget strø. Denne oppskriften bruker mikrobeblandingen med det upresise, og for noen litt provoserende navnet Effektive mikroorganismer (EM). Denne blandingen er varemerket, slik er det bare. Det er altså mikrobeblandingen som er varemerket, ikke bokashi. På nettet finnes også oppskrifter på andre mikrobeblandinger. Det blir da strengt tatt ikke det samme, men det kan likevel bli blandinger som bidrar til å sikre fermentering i bøtta.

Fermentering er naturlige prosesser, og de kan oppstå i lufttette miljøer helt uten tilføring av mikrober overhodet. Det vi gjør i bokashi er å kontrollere miljøet slik at vi i størst mulig grad sikrer fermenteringsprosessene i bøtta.

Vi redder ikke jorda, men vi kommer nærmere den.

Vi vil ha fermentering og ikke forråtnelse, derfor bruker vi lufttette bøtter, setter dem i riktig temperatur og tilfører mikrober som bidrar til at fermenteringsprosessene får dominere miljøet i bøtta. Det er ikke rimelig å hevde at mikroorganismene er «en suppe av uspesifikke bakterier og gjærsopp som er fremmede i Norge». De er navngitt i tråd med informasjon fra produsent. Vi gjengir også den informasjonen vi har om hvor de ellers finnes og brukes i miljøet rundt oss.

Bokashi er ikke nullutslipps-kompost. Da vi startet opp med bokashi i 2015, leste vi om nullutslipp og tenkte: Oi! Kan det være sant? Det er det ikke. Under fermenteringen i lufttett bøtte slippes det nesten ikke ut avgasser, men der omdannes ikke matavfallet til jord heller. Biologisk omdanning av organisk materiale til jord avgir blant annet CO₂, fordi mikroorganismene som står for omdanningen, spiser karbonforbindelser og ånder ut CO₂.

Men når matavfall er fermentert og konservert, kan man blande det i jorda der plantene vokser, og sikre at omdanningen skjer nær voksende planter. Tilgangen på næring i det organiske materialet gir en oppblomstring av jordmikrober; og når dette skjer der plantene vokser, gir det god jordstruktur der vi ønsker den, mer av næringen tas opp i plantene, og mindre vil vaskes ut i regnvann eller dampe vekk som gass. Det er bra, men det påvirker ikke CO₂-regnskapet totalt. Heldigvis opererer vi mest på web. Der kan vi oppdatere informasjon når kunnskapen vår oppdateres. Det gjør vi.

Vi som jobber med bokashi, får takke for oppmerksomheten og stå for nyanseringene selv.

Hovedmotivasjonen for de fleste bokashibrukere er å utnytte egne ressurser til å lage bærekraftig og næringsrik kompostjord og gjødsel, i lokale kretsløp. Mange opplever bokashi som en fleksibel og håndterbar metode, som virker. Vi ser det på hagene og balkongene våre.

Bokashibrukere håndterer ikke matavfall, vi lager jord. Og vi gleder oss til våren.

Les kronikken: