I en kronikk på NRK Ytring spør leder i Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, hvorfor vi er så ekstremt opptatt av å legge til rette for ulver i Norge. Han mener at det ikke finnes noen god begrunnelse for at vi skal ta vare på en ulvebestand på 65 dyr, når det er nærmere 60 000 av de samme ulvene i Russland.
Hører hjemme i norsk natur
De 47 ulvene som det på fredag ble bestemt skal skytes, stammer i stor grad fra russiske ulver. Rent genetisk ble det den norske ulvestammen utslettet i en storstilt ulvejakt i Norge fra midten av 1800-tallet og frem til ulven ble totalfredet i 1973. Før dette eksisterte det en egen norsk stamme, antagelig med flere tusen individer. Til slutt var denne stammen redusert til noen ytterst få ensomme individer.
Vi biologer snakker ofte om at den genetiske variasjonen innad i en art bør bevares. Genetisk variasjon er med på å ruste arten mot fremtidige miljøendringer, så det skal mer til at den går dukken. Derimot er ikke dette like viktig når det kommer til den norske ulvestammen, siden den i dag stammer fra innvandring av ulv fra Russland og Finland.
Likevel hører altså gråbein naturlig hjemme i de norske skogene fra langt tilbake i tid, og at dagens ulv har innvandret fra nabolandene våre er ikke noe argument for at den ikke hører hjemme her. At den vandret inn fra Russland er snarere en konsekvens av at vi utryddet den norske stammen i forrige århundre.
En nedslakting på 70 prosent av dagens stamme vil skape trøbbel med innavl blant de gjenværende ulvene, og den nye norske ulvestammen vi nå har fått kan igjen stå i fare for å bli utryddet.
Norsk natur har en verdi i seg selv
Ikke alle meninger kan argumenteres for på en økonomisk og utilitaristisk måte slik Kristian Tonning Riise gjerne skulle ønske. Den norske ulvestammen i dag gir oss ingen økonomisk gevinst. Slik er det dessverre. Årlig blir om lag 1,5 prosent av sauer på beite tatt av gråbein og andre rovdyr i norsk natur, og det utleveres årlig erstatning på om lag 65 millioner til norske bønder for sau som er tatt av rovdyr. Av disse utgjør kun 5,5 millioner erstatning for tap til ulv.
I det store bildet er ikke dette et stort tap, men beslutningen er nå tatt om at det her er nok å hente til at 70 prosent av den norske ulvestammen bør tas for dage. Er virkelig en fortjeneste på norsk sau på 5,5 millioner kroner årlig et argument som er godt nok når vi snakker om bevaringen av norsk fauna?
«Ulvens urbane hylekor» som Tonning Riise kaller oss tilhengere av ulv i norsk natur, hyler ikke fordi vi mener ulv gir en økonomisk gevinst til landet vårt. Vi hyler fordi vi synes det er en skam at nordmenn ikke er i stand til å leve side om side med disse majestetiske skapningene. Norsk natur er en så sentral del av vår nasjonale identitet, men likevel blir det valgt fra høyere instanser at dette sjeldne rovdyret nå skal slaktes ned. Dessuten viser vi ikke bare dårlig evne til å forvalte vår egen natur, men vårt bilde som miljønasjon utad slår store sprekker.
En bestand på 65 ulv er en meget liten bestand fordelt på 385 000 kvadratkilometer, og vi burde takle de marginale økonomiske tapene en slik bestand måtte gi oss. Istedenfor hensynsløs ulvejakt bør vi jobbe for å optimalisere beitenæringen mot tap av dyr. Stortinget har ved tidligere forlik ønsket parallell utvikling av beitenæring og bestander av store rovdyr i landet vårt, og det finnes tiltak for å senke antall dyr som dør på beite. Noen av disse er å drive gjeting av dyrene, og å sette opp rovviltsikre gjerder, slik som generalsekretær i WWF, Nina Jensen, påpeker. Det er disse tiltakene vi burde satse på.
Det er per i dag nærmere 50 000 personer som har signert over nett for bevaring av ulven i norsk natur, og den 15. oktober ligger det an til en storstilt demonstrasjon med urbane ulvehyl foran Stortinget.
Det er tydelig at det er enorm motstand mot de vedtakene som nå er gjort, og at det er et stort ønske om å bevare norsk natur slik som den er. La oss håpe disse ropene får gjennomslag.
