NRK Meny
Kronikk

Som død lyd for vitenskapelige ører

Wahls moral er at dødekontakt er oppspinn, fordi det ikke kan måles med vitenskapens verktøy. Men kontakt med de døde er verdifullt minnearbeid, og trenger ikke etterprøves.

Norsk spiritualistisk trossamfunn

«Det som blir avslørt av Folkeopplysningen som svindel og triks, kan være det som oppleves som meningsfullt og betydningsfullt hos medium og mottaker», skriver kronikkforfatter. Bildet er fra et av Norsk spiritualistisk trossamfunns ukentlige møter i Oslo.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Når de døde snakker ...

…Så gjør de slett ikke det, det er mediene som er uærlige og svindlere. Dette var konklusjonen på siste episode av NRKs Folkeopplysningen, som hadde dødekontakt som tema. Det ble en real dose pute-TV – med voksne folk som blamerer seg selv slik at man som seer helst ville hatt en pute foran ansiktet. Dødekontaktepisoden er den lengste i programserien så langt. Det kan tyde på at programskaperne synes emnet er særlig viktig.

Som vitenskapsfremmende programleder, konkluderer Andreas Wahl med at dokumentasjon av et mislykket dødekontaktforsøk og framvising av mediumjuks, beviser at all opplevd og framtidig kontakt med døde er oppspinn. Men dette er ikke en gyldig slutning.

At dødekontakt er umulig, at alle som påstår å formidle dette er uærlige, og at alle som tror på dette blir lurt, er ikke nøytral folkeopplysning, men en verdivurdering.

Opplevelse viktigere enn målbar vitenskap

Som religionsforsker ser jeg at man på dødekontaktfeltet tilbyr og søker etter noe annet, noe som ikke er målbart med de instrumentene Wahl bruker. Og det er de spirituelle og relasjonelle opplevelsene.

Utgangspunktet er gjerne et felles minnearbeid mellom medium og mottaker om kropp, sykdom og livssituasjon hos avdøde. Og deretter de avdødes ofte enkle beskjeder til mottaker om å for eksempel kjøpe friske blomster, ta vare på seg selv og stresse mindre. Betydningen er en bekreftelse på en opplevd energetisk tilstedeværelse og tilknytning til en avdød slektning. Healing kan være resultatet av dette, eller praktiseres i tillegg. Mottaker og medium deler en forståelse av et univers som er flerdimensjonalt og mettet med mening.

At dødekontakt er umulig, at alle som påstår å formidle dette er uærlige, og at alle som tror på dette blir lurt, er ikke nøytral folkeopplysning, men en verdivurdering.

Det som blir avslørt av Folkeopplysningen som svindel og triks, kan være det som oppleves som meningsfullt og betydningsfullt hos medium og mottaker. Det vil si at mediets fornemmelser, oppfattede informasjon og stadige innsirkling av noe «sikkert», skjer i en villet samhandling mellom disse to levende.

«Forbrukeropplysningen»

Gjennom feltarbeid innen spiritisme og nyåndelighet har jeg møtt mennesker som formidler gode intensjoner, sterke erfaringer og meningsfulle sammenhenger. De opplever stemninger, beskjeder, tegn, krefter, og setter dette inn i varierende rammer, der kristen Gudstro ikke nødvendigvis er en hindring.

Noen ganger har jeg opplevd ubehagelige aktører, muligens med dårlige hensikter, disse finnes. Det er det også bred enighet om på alternativfeltet. Her regner jeg ikke penger som en diskvalifiserende faktor i seg selv, det gis også gratis kanaliseringer på feltet.

De etablerte religioner involverer også penger. Og det kan ikke konkluderes med at de at de «usalige» kjennetegner alternativfeltet spesielt.

Men det gjør Folkeopplysningen, basert på sitt utsnitt av et stort, mangfoldig og dynamisk kulturfelt. Det er ikke god vitenskap. Det kan kalles forbrukerrådgiving fra ett spesifikt perspektiv, men ikke kall det dokumenterbare fakta.

Serverer Sannheten

Som religionsforsker synes jeg Folkeopplysningen er et interessant bidrag til kulturens samlede tale om nyåndelighet. Det betyr ikke at jeg synes det er nyansert, reflektert eller dialoginnstilt. Det er heller ikke programmets intensjon, det presenteres som et (natur) vitenskapsprogram, der Wahl «skiller myter fra fakta».

På slutten av programepisoden serveres det norske folk Sannheten, gjerne om komplekse, kulturelle felt. Men det er ikke slik at dødekommunikasjon hindrer samtaler mellom de levende, slik Wahl indignert avslutter med. De levendes dialog er et premiss innen spiritismen. Og det trengs ikke en anbefaling om å bære våre kjære døde i hjertet, det gjør vi nok alle.

Det som blir avslørt av Folkeopplysningen som svindel og triks, kan være det som oppleves som meningsfullt hos medium og mottaker.

Den som leter, finner

Jeg har ingen intensjon om å friskmelde forestillinger og praksiser som er sykmeldte (eller erklært døde for godt) av Wahl. Jeg peker på at man nærmer seg menneskelig samhandling fra ulike kanter, og får ulike resultat. Den som leter etter meningsproduksjon på spiritualitetens område vil finne det, og den som leter etter løgner vil finne det.

Men la det være sagt at det ikke er cold reading som det terpes på i læreboka i mediumskap, skrevet av leder i Norsk Spiritualistisk Trossamfunn, André Kirsebom. Treff på kodeord er heller ikke sentralt i de mange bøkene om klarsyn, dødekontakt og multidimensjonale univers, eller i healing- og kanaliseringspraksis på feltet.

Vil fortsette i nyåndelighetens ånd

Når spiritismen provoserer Wahl til å lage en episode om livet etter døden, mens frelse og tilhørende praksiser i etablerte religioner ikke gjør det (men blir gitt et nøytralt nikk innledningsvis i programmet), handler kanskje det om de spiritistiske aktørenes blanding av ånd og materie. De hevder ikke at de snakker med guddommer, men med mennesker som har levd.

Da har man sagt at ånd og bevissthet er noe mer relasjonelt, konkret og håndgripelig enn slik trosdimensjonen tradisjonelt har blitt formidlet fra protestantisk hold. Er det konkret, bør det kunne måles og etterprøves for å beholde sin verdi, hevdes det.

Er det konkret, bør det kunne måles og etterprøves for å beholde sin verdi, hevdes det.

Om de avslørende smakebitene fra Wahl bekrefter hans og skeptikerne ståsted (og de som tror akkurat passe innen etablerte religioner, altså ikke overtro), så vil nyåndelighetens aktører sannsynligvis fortsette å gi egne følelser, erkjennelser og opplevelser større autoritet.

Men forhåpentligvis har de en styrket bevissthet om at det finnes skamløse mennesker der ute som er villige til å forlede dem, slik disse åpent bekjente i Folkeopplysningen.