Det er utrolig synd at NRK publiserte en så unyansert kronikk som Barna vi gløymde. Kronikken slår bastant fast årsakssammenhenger som på ingen måte er dokumentert i forskning.
NRK følger her en trist og presseetisk betenkelig tradisjon fra blant annet Aftenposten og Dagbladet.
Vi som har solid kunnskap på dette området sliter med å få inn nyanserte og godt dokumenterte innlegg i de samme avisene.
Gjelder ikke Vær varsom plakaten for barn som har vært eksponert for LAR-legemidler i svangerskapet, og deres foreldre?
Det er trist at barnet i kronikken har så store utfordringer. Men det som beskrives er meget uvanlig for et barn som kun har vært eksponert for LAR-legemidler i svangerskapet.
Vi forstår det slik at dette er en fostermor som har tatt til seg et barn som har vært eksponert for LAR-legemidler i svangerskapet.
En vanlig medvirkende årsak til omsorgsovertakelse er et omfattende bruk av rusmidler hos mor enten i svangerskapet eller etter fødsel, i tillegg til at hun bruker LAR-legemidler på grunn av sin tidligere heroinavhengighet.
Norsk forskning viser at 85 prosent av barn som har vært eksponert for LAR-legemidler i svangerskapet bor hos sine biologiske foreldre når barna er ti år. De har nesten utelukkende vært eksponert for LAR- legemidler i fosterlivet.
Det er mellom 600 og 700 barn i Norge som er født etter at mor har brukt LAR-legemidler i svangerskapet.
Innlegg som kronikken på NRK fredag 6.mars 2020 gjør oss sinte og triste. Triste på vegne av alle de flotte barna som er i alderen 0 til over 25 år. Triste på vegne av foreldrene deres.
At både barn og foreldre må høre gang på gang at barna egentlig ikke skulle vært født hvis barnelegene, Aftenposten sin sjefredaktør, lederen for allmennlegeforeningen, en del fagpersoner og Barneombudet hadde fått det som de ville. Det siste Barneombudet har ikke uttalt seg om saken, oss bekjent.
For å slå det fast nok en gang: Litt over halvparten av barna som har vært eksponert for LAR-legemidler i svangerskapet trenger legemidler for abstinenser etter fødselen. For langt de fleste er dette en tilstand som behandles greit av flinke barneleger.
Det er ikke påvist noen forskningsmessig sammenheng mellom forekomst og grad av abstinenser etter fødselen og hvordan det går med barnet på lengre sikt.
Det er heller ikke påvist noen sikre skadevirkninger for barnet på sikt ved eksponering for LAR-legemidler i svangerskapet.
De aller fleste barn som har vært eksponert for LAR-legemidler klarer seg fint. Noen av barna har problemer, men dette har mest sannsynlig sammenheng med en rekke andre faktorer, som foreldres psykiske helse, bruk av rusmidler og omsorgssituasjon.
De fleste foreldrene klarer seg også bra. De aller fleste har omsorgen for sine barn, de bruker ikke rusmidler og over 50 prosent er i jobb.
Ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo følger forskerne Monica Sarfi og Gabrielle Welle-Strand opp en gruppe på over 70 barn og foreldrene deres.
Verdens helseorganisasjon anbefaler bruk av LAR-legemidler under graviditet hvis kvinnen er heroinavhengig. De fraråder nedtrapping på grunn av faren for tilbakefall til heroin.
Heroinavhengighet er en alvorlig sykdom. Over 200 personer dør årlig av dette i Norge.
Når det gjelder bruk av legemidler under graviditet, må man gjøre en avveiing mellom alvorligheten av sykdommen og den mulige skadevirkningen av legemiddelet.
Det er ikke en ønskesituasjon at en nyfødt blir født med abstinenser, men alternativet er ofte verre. Vi vet at veldig få kvinner klarer å trappe ned i løpet av svangerskapet. Vi vet lite om konsekvensene av en slik nedtrapping.
I Norge har Barneombud, Barnelegeforeningen og Aftenpostens nåværende redaktør stilt krav om at kvinner i LAR må bruke prevensjon som et vilkår for å få livreddende behandling med metadon eller buprenorfin.
Å kreve prevensjon for å hindre at kvinner i LAR skal bli gravide, vil være på tvers av anbefalingene gitt av Verdens helseorganisasjon. Når det ikke er påvist skadevirkninger av LAR-legemidler alene i graviditeten, så vil krav om prevensjon for kvinner i LAR stride mot prinsippene som anvendes for bruk av legemidler i graviditeten for kvinner med andre kroniske, alvorlige sykdommer.
Heldigvis har Helsedirektoratet landet på kunnskapsbaserte anbefalinger på dette vanskelige og betente området i sine reviderte retningslinjer som ble utgitt høsten 2019.
Hvorfor må store norske mediehus fortsette å gjøre livet vanskelig og øke stigmatiseringen av en sårbar gruppe?
Disse barna og foreldrene fortjener at vi støtter dem, står opp for dem og heier på dem.
...
Vårt tilsvar har blitt utsatt av NRK på grunn av koronasituasjonen. Forfattere bak replikken:
Gabrielle Welle-Strand, Oslo, Lege, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og forsker
Ida Kristine Olsen, Søgne, leder av prosjektet SMIL (et prosjekt for kvinner som har fått barn mens de er i LAR), brukerorganisasjonen proLAR nett og mor til to barn født mens hun var i LAR
Ronny Bjørnestad, Søgne, leder av brukerorganisasjonen proLAR nett og far til de to barna over
Christine Lønne, brukerorganisasjonen proLAR nett, leder av foreldregruppen i Bergen, mor til et barn født mens hun var i LAR
Trine, brukeransatt i LAR, mor til et barn født mens hun var i LAR
Siv-Elin Reitan, Narvik, brukerorganisasjonen MARBORG og brukerorganisasjonen RIO, mor til et barn født mens hun var i LAR
Catharina Wedø, Tromsø, mor til et barn født mens hun var i LAR
Vidar Hårvik, Tromsø, leder av brukerorganisasjonen MARBORG og far til barnet over
Ann-Heidi Andersson, Ettervernskontoret mot rus i Steinkjer, mor til et barn født mens hun var i LAR