Det er krevende å styre et land. Utmattende å være regjeringssjef i en krise. Umenneskelig å styre et land i en krise på andre året. Alt i tillegg til den daglige driften.
Derfor er det til å forstå at det ikke har gått på skinner, selv for detaljfokuserte Erna Solberg som sjeldent gjør feil. Dette halvåret har hun gjort flere store feil som merkes.
Det trenger ikke bety at hun er verken sliten eller ferdig, men det blir enklere enn noen gang å stille spørsmålet om så er tilfellet. Og svaret ser ikke lystig ut, om man sjekker junimålingene.
Selvpåførte feil
Mange av feilene Solberg har hatt å stri med denne våren, skyldtes feil begått av henne selv, eller folk tett på henne.
Statsministerens egne brudd på smittevernreglene under bursdagsmarkeringen på Geilo, er det mest famøse.
At helseministeren ikke ønsket å følge opp regjeringens egen beredskapsstrategi og la seg vaksinere tidligere i kraft av å være nøkkelpersonell, kom heller ikke regjeringen særlig godt ut av. En håndteringsfeil.
Det startet tidligere på våren da en statssekretær ved Statsministerens kontor ville hjelpe Molde-ordføreren i kontakt med VG om skjevfordelingen av vaksiner i Oslos favør. Solberg kalte statssekretærens handling «i strid med» regjeringens politikk.
Mye mer alvorlig er feilene som ble begått i regjeringens arbeid med Bergen Engine-saken og saken om ansettelsen av nåværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør.
Bergen Engine-saken handler om at regjeringen ikke klarer å koordinere seg og se at lovverket kan og må brukes for å stoppe en sak som potensielt kan utgjøre en fare for rikets sikkerhet. Stortinget mener de fikk mangelfull informasjon om saken.
Fiskeridirektøransettelsen handler om en statsråd som, med statsministerens viten og godkjenning, søker på en profilert jobb i embetsverket, uten å stå på en søkerliste, selv om han var på forhåndssamtale for å få jobben.
– Jeg er enig i at det bør være offentlig når en statsråd søker en embetsstilling, erkjente Erna Solberg i ettertid.
Mindretallsregjeringen presset av Stortinget
Solberg mistet litt kontroll allerede tredje uken i januar, nær ett år etter hun ledet en flertallsregjering uten en pandemi.
Opposisjonen på Stortinget vedtok en rekke tiltak mot regjeringens vilje. Blant annet en helt ny og dyrere innretning på krisetiltakene. I tillegg ble regjeringen pålagt å åpne for alkoholservering til maten på spisesteder i områder med liten smitte, etter et slags konstruert folkekrav.
Det ble mumlet om stortingsregjereri, men når smitteutbruddet i Nordre Follo var et faktum, var det ikke akkurat i opposisjonens interesse å skryte for høyt, heller.
Det var likevel et slags forvarsel om noe mindretallsregjeringen skulle få mer av dette halvåret:
Feriepenger til permitterte, mer penger til pensjonistene, billigere fergebilletter, pensjon fra første krone ble også presset frem fra opposisjonen i Stortinget.
Mindre samhold, partnerne betaler dyrt for ansvar
På borgerlig side er konturene av et felles prosjekt mindre enn før. Det handler ikke bare om at regjeringen ikke har lyktes å få flertall bak viktige langtidsdokument som Nasjonal Transportplan og klimameldingen hvor avstanden til Frp er for stor.
Det skyldes også at KrF har et stort behov for å markere avstand til sentrale regjeringsvedtak som rusreformen og fritt skolevalg.
Alle Høyres tre partnere som skal sikre budsjettflertall, har måttet betale en høy pris for regjeringsansvaret. KrF og Venstre led av regjeringsslitasje lenge før de ble regjeringspartier, og Frp klarer ikke så overraskende å bli kvitt regjeringspartistempelet.
- Lars Nehru Sand om Høyres landsmøte: Gir seg ikke uten kamp
Frp kaver rundt 10-tallet, de to andre rundt sperregrensen. Valgår-våren har derfor utløst den naturlige effekt at tre av fire partier på borgerlig side først og fremst må tenke på seg selv. De har ikke råd til å sette noe samarbeid og felles beste foran egne behov.
Landsmøtevedtakene bærer også bud om fire partier som vil rendyrke egenprofil. KrF styrker verdipolitikken, Venstre vil være mer liberale. Frp er i opposisjon til «rådyre klimatiltak», Høyre og Venstre omfavner karbonfangst og lagring og strøm fra land til oljeplattformene. Frp vil ikke ha avgiftsøkninger, Venstre vil ha klimaavgifter for å få ned utslippene. Blant annet.
Meningsmåling juni 2021 for Nasjonal
Håper på positivitet
Uansett har de fire borgerlige partiene styrt Norge i ulike regjeringssammensetninger i åtte år. De har blitt gjenvalgt én gang og blitt enige om 16 budsjettdokumenter og en mengde felles politikk. Det skyldes utvilsomt god navigering av regjeringssjefen. Hun og partiet er stolte og samtidig sultne på mer.
Nå henger regjeringens håp i at dette halvåret er glemt etter sommeren, at gjenåpning og positivitet i samfunnet vil bidra til en annen oppmerksomhet om regjeringen og felles politikk rundt jobbskaping i privat sektor og utslippskutt gjennom omstilling av næringslivet.
Pragmatismen og oljepengene har gitt Solberg snart åtte år ved makten. Det var det få som trodde da hun vandret gjennom Oslos gater valgnatten 2013.
Utad har dette vært Solbergs verste halvår.
Hvis ikke mye snur, blir det hennes siste fullførte halvår som statsminister.
