Solberg lovet oss det motsatte

Motorfabrikken Bergen Engines skulle selges til russiske interesser, men salget ble stoppet etter en lite tillitvekkende prosess i regjeringsapparatet.

I går fikk vi vite at et hemmelig tips på telefon til næringsdepartementet var det som fikk varsellampene til å blinke i departementene.

Vi fikk også vite at Forsvarsdepartementet ikke fikk kopi av e-posten om saken i desember. Og at Etteretningstjenesten over en måned før regjeringen stanser salget, gir dem råd om nettopp det.

Bergen Engines er ikke en hvilken som helst motorfabrikk. Den lager spesialiserte, stillegående motorer som brukes blant annet til Kystvakten og spionskipet Marjata. Hvis oppgave altså er å sikre oss mot, for eksempel Russland.

Nå ville russiske oligarker med bånd til Putin inn på eiersiden til dem som kan og vet.

I går fikk vi enda dypere innblikk i at sikkerhets og beredskaps-maskineriet til regjeringen Solberg ikke har fungert godt nok i denne saken. Det er alvorlig.

Fra kommersiell avtale til sikkerhetstrussel

15. desember meldte Rolls-Royce fra om et mulig salg til Utenriksdepartementet.

Dagen etter orienteres Politiets sikkerhetstjeneste, næringsdepartementet og justisdepartementet. Altså ikke Forsvarsdepartementet. Saken har formelt status som en eksport-sak, ikke sikkerhetssak.

Først 13. januar ble det tatt grep. Etter et møte på embetsnivå mellom Justis-, Forsvar, Utenriks og Næringsdepartementene ble PST og Etteretningstjenesten bedt om å komme med sine råd og vurderinger.

Regjeringen har tidligere fortalt at saken ble drøftet internt i midten av januar. Først i går fikk Stortinget avgjørende og interessante opplysninger om oppspillet til dette. Mer om det senere.

Mæland tar selvkritikk på at man først på dette tidspunktet ser på saken i lys av sikkerhetsloven.

4. februar ble saken omtalt av Bergens Tidende og E24.

22. februar uttalte statssekretær Lars Andreas Lunde i NFD til BT/E24 at «Vi anser dette som en avtale om salg mellom to kommersielle aktører, noe departementet ikke skal eller bør blande seg inn i.» Sitatet ble gitt flere dager før det ble publisert, viste høringen.

Nybø kalte det «en glipp» at sitatet ikke ble godkjent av henne eller departementsråden. De to visste om sakens fulle bredde, det gjorde ikke Lunde. Uttalelsen er ikke heldig, konkluderer Nybø.

24. februar viste Utenriksministeren til nettopp denne uttalelsen i Stortinget.

1. mars svarer Forsvarsministeren til Stortinget, i to ulike svar, at Bergen Engines AS er ikke underlagt sikkerhetsloven.

Mæland var ikke kjent med Bakke-Jensens svar før hun leste det.

Det er presisert at selv om bedriften ikke var direkte underlagt sikkerhetsloven, kunne loven likevel komme til anvendelse.

Sikkerhetsloven har et hovedspor og en sikkerhetsventil. Det ble aldri presisert til Stortinget at sikkerhetsventilen kunne bli brukt som nødbrems, slik enden på visa jo ble.

9. mars varslet Nasjonal sikkerhetsmyndighet at salget ble vurdert stanset.

23. mars ble salget stoppet.

En hemmelig oppringning og et tydelig råd

To nye og oppsiktsvekkende opplysningene setter hele denne tidslinjen i et nytt lys.

1) Vi fikk vite hvorfor regjeringen begynner å foreta seg noe 13. januar. To dager før, 11. januar, har nemlig Næringsdepartementets øverste embetsperson fått en telefon fra en hemmelig, ekstern aktør. I andre enden forteller en stemme at oppkjøpet må sees nærmere på.

Det er, virker det som, ene og alene denne oppringningen som får ballen som har ligget død siden 16. desember til å rulle to dager etterpå. Blant annet blir Etjenesten bedt om å gi vurderinger.

2) Den 12. februar er konklusjonen fra tjenesten klar. Rådet er å stoppe salget. Alt som skjer etterpå, burde altså hatt mye, mye større forbehold i seg, herunder svar til Stortinget. Likevel skjer ikke det.

Høringen avdekket også at det var først 2. mars regjeringens sikkerhetsutvalg, den øverste koordinerende organet for sikkerhet og beredskap, hadde saken på sitt bord.

Regjeringen et bedt om å fremskaffe skriftlig etterprøvbar dokumentasjon på når sikkerhetslovens sikkerhetsventil (paragraf 2.5) for første gang var en eksplisitt del av regjeringens arbeid.

Utenriksministeren kaller flere ting i saken uheldig. Statsministeren sier seg enig i uttalelsen. Begge deler skulle bare mangle. Bakke-Jensen har liten vilje og evne til selvkritikk. Det kler sakens alvor dårlig.

Solbergs sikkerhetselement

Så et viktig tilbakeblikk:

I 2013 gikk Solberg til valg på å bedre beredskapen. Det var en sentral del av Høyres valgkamp mot den rødgrønne regjeringen.

Det ble en «hvem er best egnet til å styre»-valgkamp. Solberg mente å ha smarte svar. Nye ideer og bedre løsninger.

Året før hadde 22. juli-kommisjonen konkludert med at «evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull.» og at «ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig.»

Solberg hadde vært på statsministerskole i London i 2012 og lært om hvordan britene koordinerte beredskap med en sikkerhetskoordinator tett på statsministeren. Solberg-regjeringen lovet et beredskapselement ved Statsministerens kontor.

Laila Bokhari (Høyre-medlem i 22. juli-kommisjonen) ble statssekretær ved SMK i under to år, før funksjonen ble droppet.

Alt koordineringsansvar skulle igjen ligge hos Justis- og beredskapsministeren. Dem har det som kjent vært et bedriftslag av under denne regjeringen.

Da regjeringen tiltrådte i oktober 2013 sa Solberg i Stortinget at Regjeringen vil styrke samordningen av beredskapsarbeidet og legge vekt på å øke gjennomføringskraften.

I Sundvollen-plattformen het det at «Bedre koordinering, rolleavklaring og samtrening mellom aktørene på beredskapsområdet er nødvendig.»

I den gjeldende Granavolden-plattformen heter det at beredskapsarbeidet «skal, i tråd med den nye sikkerhetsloven, styrke samhandlingen mellom myndigheter og virksomheter som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner.»

En vanlig dag på jobben

Det er en alvorlig observasjon å trekke ut av denne saken, selv om salget rett nok ble stoppet:

Det er utydelige rutiner, dårlig kommunikasjon, usikker lovforståelse i regjeringsapparatet og departementene.

Det handler sikkert ikke om vilje, men åpenbart om evne.

De som skal sikre oss, svikter ikke bare i å tenke beredskap når det er akutt. Som under en terroraksjon eller en pandemi.

Selv på en vanlig dag på jobben, når en ordinær sak skal til behandling, klarer man ikke å koordinere seg godt nok.

I denne saken handler det i bunn og grunn om rett lovanvendelse og sikkerhetsforståelse. Enden på visa er kommunikasjonssvikt og ansvarspulverisering.

Erna Solberg lovet oss det motsatte.