Hopp til innhold
Kommentar

Søgne-suppa

Bak en delikat og oppsiktsvekkende hard politisk krangel skjuler det seg noen demokratiske dilemmaer. Regjeringen er rett og slett redde for å bryte loven.

teamsmøte

Ikke på lag: Ordfører Jan Oddvar Skisland møter kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik på teams dagen derpå. Regjeringen vil gå videre i prosessen Kristiansand bystyre har avsluttet for sin del.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Både Bergen og Lofoten har fått egne fiskesuppeposer fra Toro. Sørlendingene har fått sin egen suppe servert av Støre-regjeringen.

Neste trekk er usikkert. Grunnen er like oppsiktsvekkende som resten av saken:

Regjeringen er redd for å bryte loven. Man vet at saken allerede er ute av alle proporsjoner og frykter runder i rettsapparatet og er redd for å trå feil.

Regjeringen ønsker ikke at Kristiansands trenering skal hindre at innbyggerne høres. Kristiansand vil ikke bli overkjørt.

Regjeringen vurderer nå å lage en spesiallaget forskrift eller å endre loven for å forsikre seg om at Kristiansand kommune ikke skal kunne saksøke staten.

Stridens kjerne: Kan staten, uten stortingsvedtak, gjennomføre innbyggerhøring i en kommune mot kommunens vilje?

Den Ap-styrte Kristiansand kommune har nektet å spille på lag med den Ap-ledede regjeringen og innfri Senterpartiets krav om å høre folkeviljen i de to tidligere kommunene Søgne og Songdalen.

Les også Møtte kommunalministeren i dag: – Vi er veldig uenige

Verken lovverk eller praksis har noe eksempel på øvelsen «kommuneskilsmisse mot kommunens vilje». Dette er nybrottsarbeid.

Dagens lovverk sier både at en kommune kan avholde folkeavstemninger om forslag som gjelder dens virksomhet og at regjeringen kan ta initiativ til en kommunedeling.

Så er lovverket til hinder for at andre enn kommunestyret kan kartlegge innbyggernes meninger om kommunedeling?

Loven sier ikke entydig noe til hinder for at andre – eksempelvis regjeringen, departementet eller statsforvalteren – kan høre innbyggernes mening gjennom en tradisjonell folkeavstemning, elektronisk valg, meningsmåling, rundspørring, folkemøte eller på annen måte.

Men den gir heller ikke eksplisitt, direkte adgang til dette.

De få eksemplene vi har på at andre enn kommunen har gjennomført innbyggerhøring i kommunespørsmål, har vært med kommunens velsignelse og for å avklare saker i tråd med en eller flere kommuners ønske.

For å være på den sikre siden vil regjeringen finne ut av:

  • Om regjeringen må lage en spesifikk forskrift for å gjennomfør en høring i dette tilfellet. Det vil ta noe tid og trenger ikke stortingsbehandling.

Eller:

  • Om regjeringen må endre loven for å tydeliggjøre regjeringens adgang til å høre innbyggere i en kommune. Det vil kreve stortingsbehandling og være tidkrevende.

Demokratiske dilemmaer

Særlig i Søgne er det ifølge en meningsmåling støtte for å bryte ut av stor-Kristiansand.

For å komme dit reises likevel en rekke dilemmaer:

Skal Sps kommunalminister overstyre det lokale folkestyret i dagens Kristiansand?

Regjeringen har et oppriktig ønske om å høre folkeviljen i to tidligere småkommuner som uansett er et matematisk mindretall i dagens kommune. Å høre folket er trolig det som vil sikre legitimitet til en avgjørelse.

Samtidig er bystyret et demokratisk, folkevalgt organ. Senterpartiet setter lokalt selvstyre så høyt at de har kjempet det inn i Grunnloven.

Begge regjeringspartiene har mange ordførere som vil kunne engasjere seg mot statlig innblanding.

Hvis man står fast på å høre innbyggerne, hva er den beste måten å gjøre det på?

Skal bare befolkningen i gamle Søgne og Songdalen høres?

Regjeringen vil uansett kun forholde seg til svaret i de to tidligere småkommunene. Statsforvalterens faktagrunnlag er tydelig på at også innbyggerne i gamle Kristiansand vil bli berørt av en deling (selv om de ikke ble sammenslått mot sin vilje). Hvis Regjeringen ikke vil høre innbyggerne i gamle Kristiansand, skal da bystyret i Kristiansand starte en skygge-høring i opprinnelige Kristiansand?

Les også Den kostbare skilsmissen

Gina Lund på talerstolen.

Når skal innbyggerne høres?

Regjeringen ønsket opprinnelig en folkeavstemning samtidig med kommunestyrevalget i september. Det ville sikret en høy valgdeltakelse når folk uansett skal til valglokalet.

Nå tar flere stemmer til orde for en rask avklaring. Selv Senterpartiet lokalt vil unngå at hele valgkampen skal handle om det som vel skulle være en vinnersak.

Hvordan skal høringen gjennomføres?

  • Tradisjonell folkeavstemning: Vil gi best legitimitet. Selv med om svært få stemmers overvekt. Krever medvirkning av kommunen som har apparat til gjennomføring.
  • Digitalt valg: Kan gjennomføres uten kommunal medvirkning på statsforvalter eller departementets nettsider. Vil kreve digital innlogging, som vil hindre enkelte grupper fra å stemme. Kan bli demokratisk kontroversielt.
  • Meningsmåling: Kan gjennomføres uten kommunal medvirkning av et meningsmålingsbyrå. Uansett hvor stort utvalg man velger er det feilmarginer og en rekke metodiske spørsmål som kan svekke legitimiteten.

Overraskende regjerings-grep

Bakteppet er altså dette: Under Solberg-regjeringen bestemte Stortinget at Søgne, Songdalen og Kristiansand skulle slås sammen til en storkommune fra 2020. Høsten 2021 fikk Vedum og Sp med seg Ap på at tvangssammenslåtte kommuner som selv søker om det i form av kommunestyrevedtak, skulle kunne bli oppløst. Kristiansand kommune behandlet saken i desember 2021 og sa nei til å sende en slik søknad. Sinnet økte, særlig lokalt i Søgne.

I juni 2022 blir Vedum og Støre enige om å gå til det utradisjonelle skrittet at regjeringen selv skulle ta initiativet til en kommunedeling og be statsforvalteren gjennomføre en prosess. Kommunen vil fortsatt ikke samarbeide.

Les også Spissrotgang og slitsom signingsferd

Statsministeren besøker Kristiansand

Rammer regjeringssamarbeidet

Alt tyder på at Senterpartiet vil gjør alt som står i sin makt for å lykkes med å få hørt befolkningen i Søgne og Songdalen. Derfor er det også rart å se at bystyret i Kristiansand indirekte er med på å forlenge og vanskeliggjøre en prosess som nok uansett kommer.

Ordfører Skisland har valg konflikt med regjeringen fremfor entusiasme og seierssikker valgkamp på vegne av storkommunen. Samtidig kjemper selvsagt bystyret for det de mener er best for kommunen.

Demonstranter for kommuneoppløsning
Foto: Svein Sundsdal

Da bystyret diskuterte saken onsdag kveld var motstanden sterkere enn første gang saken ble behandlet. Det preget stemmegivningen, debatten, det folkelige engasjementet og ikke minst den innstendige bønnen i vedtaket om å legge saken død.

Politikerne i Kristiansand sier nei til oppslutting av storkommunen, og vil ikke ha folkeavstemning.

Politikerne i Kristiansand sier nei til oppslutting av storkommunen, og vil ikke ha folkeavstemning.

Arbeiderpartiets bystyrepolitikere var ikke nådige i omtalen av regjeringen. Lokalpolitikerne føler seg sviktet og overkjørt av Støre. De advarte mot «overkjøring av lokaldemokratiet». Gjelsviks håndtering ble kalt «absurd».

Partiveteran Mette Gundersen mente regjeringen «legger en byrde på byens innbyggere det er vanskelig å finne ord på». I fjor sommer, da regjeringen startet denne prosessen, var hun statssekretær i Støres regjering. Nå anklager hun statsministeren for tillitsbrudd fra Kristiansands fremste talerstol.

Det skulle være så enkelt og greit å la folket i Søgne og Songdalen bestemme sin egen fremtid.

Nå fremstår hele saken som en suppe.