NRK Meny
Kronikk

Smultring-effekten

Kjøpesentrene er kun et symptom på utmagring av bysentre. For å snu den negative trenden må vi legge til rette for at folk som skal gi liv i byen kan bo sentralt.

Bodø sentrum og Landegode sett fra luften

Bodø er utpekt som Norges mest attraktive by i fjor i kåringen Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling, mye på grunn av det skal tilrettelegges for flere boliger og mer næring midt i byen, skriver kronikkforfatter

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

«En smultring, en smultring, det er et hull med smult omkring», heter det i sangen. Bakverket er et godt bilde på byutvikling fra siste halvdel av 1900-tallet. Ronny Spaans kom nylig ut med boka «Kjøpesenterland». Han retter kritikk mot norske byer og tettsteder som i stadig større grad blir preget av kjøpesentre. Handelen har flyttet fra sentrum til kjøpesenter i utkanten. Utviklingen kalles smultringeffekten.

Spaans mener at kjøpesentrene fører til mer bilbruk, gir dårlige vilkår for myke trafikanter, er negativt for mangfoldet, og drepende for torg, parker og andre møtesteder i byrommet. Men kjøpesentrene er kun et symptom. For å snu den negative trenden må vi stille spørsmålet; Hvor bor menneskene som skal gi liv i byen?

Bodø og Harstad

Bodø har gjort vedtak for å løfte sentrum nettopp gjennom tilrettelegging for flere boliger og mer næring midt i byen. Mye på grunn av dette ble Bodø utpekt som Norges mest attraktive by i fjor i kåringen Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling.

Byen er i sterk vekst og har derfor et utgangspunkt for å få til mye. Men sterk vekst er ikke det samme som god vekst. Over hele verden, har voksende byer en tendens til å vokse utover. Dette fører med seg økt bilbruk, kjøpesenterutvikling og sentrumsdød.

Å forandre bykjernen innebærer å forandre noe som folk har et nært forhold til og som er en del av deres identitet.

Det er ikke kun store voksende byer som har denne muligheten for fortetting. Harstad har et stabilt befolkningstall på ca. 20 000 innbyggere. Også her ser man interesse for leiligheter i sentrum. Høgskolen i Harstad ligger midt i byen og hvis studentsamskipnaden får det som de vil, bygger de snart flere studentboliger i sentrum. Nylig ferdigstilte boligprosjekt i Harstad sentrum, har ikke vært vanskelige å selge. Her ligger det en god mulighet for revitalisering av byen.

Butikkeierne i Harstad sentrum ønsker seg gratis parkering i sentrum for å tiltrekke seg kunder som i dag kjører til byens kjøpesenter. Men med flere leiligheter i sentrum vil kundene komme til fots og med sykkel, og butikkeierne ønske seg bredere fortau og sykkelparkering.

Oslo og Paris

Det er kanskje lettere å forstå behovet for flere sentrale leiligheter i Oslo der veksten er så sterk. Mange ønsker seg hus med hage, men flere ønsker seg kort vei til jobb og venner. Boligprisene i sentrum er et tydelig bevis for kjøpernes ønske om å bo sentralt. Norges byer har mye å tjene på å legge til rette for disse menneskene, økonomisk, miljømessig, helsemessig og sosialt.

Men boligbygging går langsomt, særlig i sentrum. Rundt hovedstaden vokser Akershus raskere enn Oslo, og hovedstaden eser ut til å bli en vidstrakt bo- og arbeidsregion. Fordelene ved å bygge boliger i sentrum kan knapt overvurderes. Hvorfor vokser da byene videre utover?

Få norske byer kan sies å ha en enhetlig arkitektur av så høy estetisk kvalitet som Paris.

I et intervju for en tid tilbake omtalte arkitekten Daniel Libeskind ett av få høyhus i Paris, Tour Montparnasse. «Det er legendarisk for å være den mest forhatte bygningen i Paris. Jeg ønsker å forsvare det, ikke fordi det er et spesielt vakkert tårn, men på grunn av ideen det representerer,» sier Libeskind. «Parisere fikk panikk da de så det, og forlot tårnet og ideen om en høy tetthet og bærekraftig by. Parisere reagerte estetisk, som de pleier å gjøre, men de klarte ikke å vurdere konsekvensene av å være en vital, levende by versus en museumsby.»

Naboene må med

Få norske byer kan sies å ha en enhetlig arkitektur av så høy estetisk kvalitet som Paris. Men mange norske byer har – til tross for varierte arkitektoniske uttrykk – store problemer med å akseptere endring. Å forandre bykjernen innebærer å forandre noe som folk har et nært forhold til og som er en del av deres identitet. Derfor krever det god kommunikasjon av fortettingens muligheter til forbedring og et langsiktig perspektiv som tar kommende generasjoners beste med i vurderingen.

Bodøs innbyggere har ikke vært spesielt begeistret for mye av byens etterkrigsarkitektur. Dette ga politikerne mulighet til å få oppslutning rundt forslagene om å bearbeide sentrum. Mens noe av arkitekturen fra 50-tallet står som identitetsskapende elementer, kan byen fortettes innenfra. Naboene i sentrum ser at utbyggingen gir muligheter til en bedre by.

Hvor bor menneskene som skal gi liv i byen?

Peter Drucker sier det ikke er sant at menneskets natur motstår endring. Tvert imot, er det intet vesen i himmelen eller på jorden som er grådigere etter nye ting. Men endringen må være rasjonell. Folk må bli informert og få et grunnlag til å vurdere endringens potensial.

I byutvikling må naboene være med. Hvis ikke, setter de effektivt en stopper for enhver utvikling av byen og veksten skjer der ingen klager og der ingen bor, med et stort, svart smultringhull i byens sentrum.

FØLG DEBATTEN: Facebook og Twitter