Som forventet.
Slik kan man oppsummere regjeringas forslag til Lakseskatt 2.0.
Statsminister Jonas Gahr Støre varslet i forkant at de har lyttet. Kritikerne mener de har vendt det døve øret til.
Uansett er det å bli lyttet til og det å få gjennomslag er to forskjellige ting.
En hilsen til sine egne
Regjeringa har sukret pillen noe, men langt fra nok til å stilne kritikken fra næringa.
Sannsynligvis er det langt unna å danne grunnlag for et bredt forlik på Stortinget.
Det beste Støre og Vedum kan håpe på, er at kritikken stilner fra deres egne kommunepolitikere.
Og det er ikke verst i disse dager.
En bonus ville vært om de faktisk ble premiert for å innføre en skatt som har stor støtte.
Regjeringen vil ha 35 økt skatt for oppdrettsselskaper i Norge. Men reaksjonene på Stortinget er delte.
Lakseskatt, kakseskatt...
I noens ører er det neppe tilfeldig at lakseskatt rimer på kakseskatt.
Mange mener det er rett og rimelig at en næring med store overskudd betaler mer skatt for å låne våre felles naturressurser.
Dessuten trengte regjeringa mer penger i en tid med knappere budsjetter og store kostnader som følge av krig og prisvekst.
Når skatten likevel har fått en så lunken mottakelse, skyldes det flere forhold.
Regjeringa tok både sjømatnæringa og sine egne ordførere på senga da de lanserte grunnrente på havbruk.
Sp hadde sagt klart nei på sitt landsmøte, og også Ap var lunkne før valget.
Reaksjonene lot ikke vente på seg.
Hard medfart
Kritikken har gått i flere spor:
Nesten samtlige har kritisert prosessen. Et moment har vært at skatten begynte å virke før høringsfristen gikk ut.
I praksis har det betydd at man skal betale skatt uten å vite hvor mye og av hva.
Høyre har kalt dette politikk for en «bananrepublikk».
Mange har kritisert måten skatten er utformet på. De mener den har uheldige bieffekter.
Det nevnes at den kan føre til oppsplitting av selskap, føre til færre investeringer og true arbeidsplasser knyttet til fiskeforedling på land.
Andre har kritisert det samlede skattetrykket. De mener at lakseskatt på toppen av alle andre skatter vil gjøre det særlig vanskelig å eie bedrifter i Norge.
Det trues nå med at lakseoppdrett på sikt kan flyttes ut av de norske fjordene. Hvis teknologien vil det slik.
Lite fast fisk
Mesteparten av kritikken vil nok leve videre. Selv om regjeringa kutter skatteprosenten fra 40 til 35 prosent, er det lite fast fisk å forholde seg.
Med et pennestrøk kan politikerne justere skatteprosenten opp og ned etter en lang dag med forhandlinger på bakrommet.
De har også justert opp bunnfradraget for å skjerme de mindre fiskeoppdretterne.
Kritikerne mener at dette først og fremst er en gave til landets mange skatteadvokater.
Fagøkonomer har advart mot dette fordi vekst i framtida vil kunne skje i små selskaper og hindre utvikling.
Samtidig innfører de en slags rabatt på formuesskatten, som gjør at det samlede skattetrykket dempes.
De som har mest grunn til å være fornøyd, er kommunene. En større del av inntektene skal legges igjen i havbrukskommuner og fylker.
Tilhengerne satt stille i båten
Det kan roe gemyttene hos lokalpolitikerne, men et bredt forlik på Stortinget må de sannsynligvis se langt etter.
Høyre har i praksis lukket døra. Helgas landsmøte var i kystopprørets ånd. Der skjerpet de tonen og sa nei til regjeringas forslag til grunnrenteskatt.
Påfallende få tok til orde for å moderere Høyres harde linje.
De vil neppe mene at det nye forslaget er vesentlig annerledes. I så fall må regjeringa flytte seg med sjumilssteg.
Men det de signaliserer er mest museskritt.
For heller ikke regjeringa ser ut til å ha så mye (som en fisk) å gi.
Kanskje på skatteprosenter opp og ned, men ikke på det Høyre (og næringa) vil ha:
Endringer av selve modellen.
Vestlands-veien til makt
Selv om det nok er de i Høyre som ønsket at partiet kunne strekke seg lenger, har de lite å vinne på å binde seg til masta sammen med en historisk upopulær regjering.
Til det er lakseskatten blitt alt for upopulær på Vestlandet og langs kysten. Deler av landet som Høyre har vunnet valg på før, og nå øyner nye sjanser.
SV sier neppe nei til en ny skatt, selv om de helst vil at skatten skal være betydelig høyere.
Venstre vil forhandle, men da med en slags SV-garanti. De frykter at regjeringa gir etter for press fra SV ved neste korsvei.
Det er uansett interessante signaler dersom Venstre vil snu seg mot regjeringa.
Kritikerne kan få rett
Spørsmålet er hvor lenge skatten lever dersom det blir et regjeringsskifte etter valget.
Alle vet at inntekter inn til staten er lette å innføre, men nesten umulige å bli kvitt.
Sjømatnæringen selv mener at den samlede inntekten til statskassa vil bli langt høyere enn regjeringa har anslått.
Det er penger også en Høyre-regjering nok gjerne vil ha kloa. Samtidig har de gitt seg selv en betydelig fallhøyde ved å kritisere så sterkt.
Uansett hvem av partene man mener har rett i sak av Høyre eller regjeringa, kan resultatet uansett bli at kritikerne får rett:
Norge kan bli et mer uforutsigbart land å drive næring i.
