NRK Meny
Kronikk

Slutt på beleiringen av Gaza?

Den nåværende krigen stiller både norske og israelske politikere spørsmålet: Hva har blitt oppnådd med blokaden av Gazastripen? spør Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-forsker ved Universitetet i Oslo.

APTOPIX Mideast Israel Palestinians

Hvis økonomisk utvikling fant sted i Gaza heller enn økonomisk blokade, ville Gazas befolkning ha mindre interesse av stadig å angripe Israel, skriver Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad. Her tre israelske grensevakter på vakt.

Foto: Nasser Shiyoukhi / Ap

Invasjon eller våpenhvile? Det er beslutningen israelske ledere står ovenfor. «Vi må legge Gaza øde. USA stoppet ikke med Hiroshima, når ikke japanerne overga seg tok de Nagasaki også», skrev Gilad Sharon, sønn av tidligere statsminister Ariel Sharon nylig. «Gaza må bombes tilbake til middelalderen», har den israelske innenriksministeren, Eli Yishai uttalt.

FØLG UTVIKLINGEN PÅ GAZA: NRKs samleside

Nektet å anerkjenne Hamas

Det er ikke mer enn fire år siden Israel skapte enorme ødeleggelser i Gaza sist. Hvis formålet med den overdrevne maktbruken i 2008–9 var avskrekking, lyktes Israel ikke. Hvis det var å ødelegge Hamas’ militære kapasitet lyktes Israel heller ikke.

Hvis formålet med den overdrevne maktbruken i 2009 var avskrekking, lyktes Israel ikke. Hvis det var å ødelegge Hamas’ militære kapasitet lyktes Israel heller ikke.

Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-forsker

Det samme kan sies om boikotten av Hamas og beleiringen av Gaza. Israel og det internasjonale samfunnet innførte blokaden av Gaza etter at Hamas drev ut Fatah fra Gaza i 2007.

Året før hadde Hamas vunnet det palestinske parlamentsvalget, men Israel og Vesten nektet å anerkjenne valgvinneren som palestinsk myndighet. Alt fra pasta og talglys til kjøleskap, kaffe og te har vært blant de utallige varene som hele tiden eller i ulike perioder har vært forbudt innført.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Rammer Gazas befolkning, ikke Hamas

Alt fra pasta og talglys til kjøleskap, kaffe og te har vært blant de utallige varene som hele tiden eller i ulike perioder har vært forbudt innført.

Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-forsker

Blokaden har rammet Gazas befolkning, men ikke Hamas. I 2008 led en tredjedel av barna i Gaza av anemi i følge Verdens Helseorganisasjon. 70 prosent av befolkningen i Gaza levde i 2010 for mindre enn en dollar dagen.

Et annet element i den vestlige blokaden har vært å svekke Hamas’ styre i Gaza gjennom å tvinge offentlige ansatte i Gaza, betalt av myndighetene på Vestbredden via internasjonal bistand, til ikke å gå på jobb. De var betalt av selvstyremyndighetene på Vestbredden og fikk ikke lov til å gå på arbeid i Gaza så lenge Hamas kontrollerte området. Dem som gikk på jobb mistet lønnen.

Norske bistandskroner har slik blitt brukt til å svekke utdannelsessektoren, helsesektoren, og det juridiske systemet i Gaza. Hva er så oppnådd gjennom den internasjonale beleiringen av Gaza?

LES OGSÅ: Gaza holder pusten

Ingen positive effekter

Det er vanskelig å finne en eneste positiv effekt. Hamas har ikke endret sitt syn på Israel. De demokratiske kreftene innad i Hamas som greidde å overtale resten av bevegelsen til å delta i valget i 2006, har blitt svekket. Radikale jihadister har fått gode vekstvilkår ettersom misnøye og antipati mot Vestens politikk mot palestinerne har økt.

Blokaden har rammet Gazas befolkning, men ikke Hamas.

Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-forsker

Tunneløkonomi har blitt utviklet som et svar på blokaden – tilfanget av våpen inn i Gaza, som raketter, har økt. Barn har fått dårligere utdanning, syke dårligere behandling. I den arabiske verden har blokaden blitt ansett som umoralsk og dobbeltmoralsk. Vestlig retorikk om fred og demokrati har nærmest blitt skjellsord i og med at Hamas vitterlig vant valget i 2006 forut for beleiringen.

Nyter mer oppmerksomhet enn noengang

Hva ønsker så Hamas, som må ha vært klar over konsekvensene av økt rakettskyting mot Israel? I følge enkelte kommentatorer i Israel kan det være at Hamas har kalkulert med at en opptrapping ville kunne gi regionale ringvirkning som gagnet bevegelsen.

Norske bistandskroner har slik blitt brukt til å svekke utdannelsessektoren, helsesektoren, og det juridiske systemet i Gaza.

Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-forsker

Og heller enn å bli avskrekket av den israelske krigføringen så har Hamas sett at det har strømmet til med arabiske ledere til Gaza, og at Hamas nå nyter en oppmerksomhet og tilgang til verdenspressen som de knapt har opplevd maken til.

Som ved forrige Gaza-krig ser økte tapstall i Gaza ut til å ramme Israel mer enn Hamas rent politisk. Hamas vet også at israelerne vet at et Gaza uten Hamas neppe er til Israels fordel. Anarki og ustabilitet i Gaza øker ikke israelsk sikkerhet.

Egypterne sa nei

Men viktigst for Hamas er at beleiringen av Gaza opphører. Dette er også det viktigste punktet for Hamas i våpenhvileforhandlingene med Israel i Egypt. Hamas så etter at Det muslimske brorskapet kom til makten i Egypt for seg at grensen mellom Egypt og Gaza i Rafah ble åpnet, både for varer og mennesker.

Men en delegasjon fra Hamas til Kairo tidligere i år måtte vende slukøret tilbake, egypterne sa nei til en økonomisk frisone mellom Gaza og Sinai. Egypterne ønsket ikke å endre sikkerhetsregimet og dermed risikere problemer med Israel.

På den andre siden vil en åpning av grensen mellom Gaza og Rafah kunne føre til et mulig samarbeid med Hamas om tunellene. Et samarbeid vil kunne hindre infiltrering mellom jihadister fra Gaza til Sinai men begrense tilfanget av våpen til Hamas. Men en gevinst i form av en grense med normal vare- og persontransport vil kunne være viktigere for Hamas enn å opprettholde tunneløkonomien. Også for Israel vil en kontrollert heller enn en porøs grense mellom Egypt og Israel være å foretrekke.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Vi endre forholdet til Hamas

Også norske regjeringsmedlemmer bør spørre seg selv hva de har oppnådd med isolasjonen av Hamas.

Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-forsker

Flere og flere stemmer i Israel, også på den israelske høyresiden, tar nå til orde for en endring i forholdet til Hamas. Hvis økonomisk utvikling fant sted i Gaza heller enn økonomisk blokade, ville Gazas befolkning ha mindre interesse av stadig å angripe Israel.

Full internasjonal isolasjon av Hamas er det ikke lenger mulig å opprettholde. Den arabiske verden har endret seg og Hamas har i det siste hatt flere statsledere på besøk. Beleiringen av Gaza har vært en politikk som har mislyktes. Også norske regjeringsmedlemmer bør spørre seg selv hva de har oppnådd med isolasjonen av Hamas. Med den nåværende krigen i Gaza kan tiden ha kommet for å avslutte beleiringen av Gaza.