NRK Meny
Normal

Slutt å hetse hjelperne mine!

Ansatte i barnevernet får mye uberettiget kritikk. Det kan gå ut over barna som trenger hjelp.

Oslo 20160416. Under slagord som " Send barna hjem nå " og " Barnevernet = Gestapo " samlet noen hu

Det har lenge foregått en kraftig og samordnet kritikk av det norske barnevernet i inn- og utland. Mange av kritikerne er foreldre som har mistet omsorgsretten til barna sine. Kritikken kan medvirke til at terskelen for å gripe inn blir for høy, slik at barn som trenger hjelp, ikke får det, mener kronikkforfatterne, som er styremedlemmer i Landsforeningen for barnevernsbarn. Bildet er fra en demonstrasjon foran Stortinget i april i fjor.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Kronikkvignett Ytring

I lang tid har det pågått en enorm hets av ansatte i barnevernet. Det er grov sjikane og uthenging med navn og annen personlig informasjon. Ikke bare de ansatte blir blottlagt, men også familiene deres.

De som driver denne hetsen er oftest foreldre som, av en eller annen grunn, har mistet omsorgen for barna sine. Er det slik at de mister barna sine bare fordi barnevernet ønsker å hente noen barn? Svaret er nei, et barn blir ikke hentet uten grunn.

Kompliserte avgjørelser

Det ligger mye bak en slik avgjørelse. Undersøkelser, vurderinger, flere undersøkelser og enda flere vurderinger. Ikke minst ligger det klare føringer for hvordan dette skal gjøres. Det er disse oppgavene hjelperne våre må gjennomføre, de er med på å hjelpe oss slik at vi får den barndommen vi fortjener.

Men hvem er disse barna som foreldrene mister omsorgen for? Det er oss. Vi er barna som får nye hjem fordi våre opprinnelige foreldre ikke kan ivareta oss, beskytte oss eller gi oss den omsorgen vi fortjener.

Et barn blir ikke hentet uten grunn.

Så hvem er vi egentlig, og hvordan skal du forstå hva vi har opplevd, før barnevernet tok tak og gjorde alle de vanskelige avgjørelsene? Vi lever med andres avgjørelser i våre liv. Vi får sjeldent nok ro i livet til å la ting falle på plass. Det er ingen som gir oss roen til at vi faktisk kan være i stand til å ta imot hjelp og omsorg, sånn at vi etter hvert kan begynne på resten av livet uten all vår vonde bagasje. Vi blir hjulpet ut av en vond situasjon, kun for at de som så oss for første gang, og hjalp oss, skal bli hetset.

Barna betaler prisen

For mange av oss er det nemlig de barnevernsansatte, våre hjelpere, som er de første som ser oss. Og når vi endelig blir sett og ivaretatt, da blir våre hjelpere utsatt for grov hets av våre foreldre.

For hva er egentlig barnevernets oppgaver? Det er å beskytte oss. Barnevernet skal sørge for at vi får den nødvendige hjelpen vi trenger i forhold til vår helse og utvikling. De skal først og fremst sørge for at hjelpen blir gitt i hjemmet, om det er mulig. Men det er likevel noen som ikke kan bo hjemme og kanskje flere av dere har hørt utsagnet: «Hjelpen kom for sent» eller «de kom med for lite»?

Dette er det dessverre flere av oss som også har en opplevelse av. Og kanskje nettopp fordi foreldrene våre ble lyttet til og deres ønsker mer vektlagt enn våre behov, ønsker og meninger. Da er det oss, barna, som ikke blir ivaretatt av det systemet som skal være der for å beskytte oss.

Når vi endelig blir sett og ivaretatt, da blir våre hjelpere utsatt for grov hets.

Lytt til barna

Det å jobbe i barnevernet er ingen lett oppgave da det er så mange som har en mening om den jobben de gjør og hvorfor de gjør den. De fleste har lest i sosiale medier om at barnevernet kidnapper barn, og at barnevernsansatte har en personlig agenda for å plassere barna utenfor hjemmet.

Da er det på tide at noen lytter til oss som representerer ganske så mange av dem som er i barnevernet nå, eller som har vært det. Vi som har erfaringen og faktisk er de som skal ta imot hjelpen. Men svært sjelden blir vi spurt hva grunnen var, eller så blir det sagt at vi er for unge til å faktisk kunne si noe om dette.

Heldigvis har barnevernet taushetsplikt! Vi er takknemlige for den taushetsplikten. For det er nok svært få som hadde likt å få livet sitt brettet ut for alle som vil vite noe, uten å selv ha kontroll på hva som blir delt.

Så mye kan menes om sikkerhet og rettferdighet, men hvorfor spør dere ikke oss? Vi ønsker å ha barnevernsansatte og hjelpere, vi ønsker å ha et system som skal beskytte og hjelpe oss. Hvordan kan vi få det når ansatte må bruke tiden på seg selv og sin beskyttelse?

Følg NRK debatt: Facebook og Twitter

Kan bli vanskeligere å gripe inn

Vi er bekymret for at hetsen mot barnevernsansatte gjør at terskelen for å gripe inn vil bli hevet. Og hvordan skal det bidra til at vi får den hjelpen vi trenger, når vi sitter med en opplevelse av at terskelen er mer enn høy nok fra før?

Mange av dem som hetser barnevernsansatte er nok selv i en vanskelig situasjon, eller er nettroll som ikke har forståelse for oss eller vår situasjon. Selv om foreldrene våre har det vanskelig, har vi også det, og vi trenger ro. Det er heller ikke slik at saken bare har én side.

Vi er bekymret for at hetsen mot barnevernsansatte gjør at terskelen for å gripe inn vil bli hevet.

Foreldrenes historie er deres opplevelse, oppfattelse og er deres sannhet. Men det betyr ikke at det er vår sannhet. Vi opplever dette veldig annerledes enn hva dere gjør, og når dere har gått i våre sko kan dere fortelle hvordan vi har det.

Barnevernsarbeidere er våre hjelpere, det er de som skal hjelpe oss å sette ord på hvordan vi har det hjemme. De skal snakke med oss om hva som er normalt og hva som ikke er normalt.

Når en så stor del av samfunnet velger å hetse de som skal hjelpe oss, er det i mange situasjoner vanskelig for oss å forstå våre hjelperes’ intensjon. Dette selv om intensjonen alltid er til vårt beste. Så nå er det vi barna som ber om hjelp fra dere alle.

Vi trenger fokuserte, stabile voksne i livene våre. De som bryr seg om oss, og det kan også være deg. Slutt å hetse hjelperne mine!