Kronikk

Sløsing med hus

Vi raserer velfungerende boområder og river gode hus for å bygge nye. Det er en elendig miljøpolitikk.

Riving av hus på Vigernes, Lillestrøm

På Vigernes i Lillestrøm blir gamle villaer revet og erstattet av nye hus med flere boenheter. Slike hus bør heller bevares og oppgraderes, mener lederen i fortidsminneforeningen.

Foto: Mats Olsen

Det rives i norske byer og tettsteder. Det rives kulturminner, som vi i Fortidsminneforeningen er spesielt opptatt av, men det rives også helt ordinære hus.

De fleste av disse husene har til felles at de er fullt brukbare, og at de med normalt vedlikehold kunne fungert glimrende som boliger i mange tiår framover.

Den viktigste grunnen til at disse husene skrotes er at noen ser muligheten for å innkassere en kortsiktig økonomisk gevinst ved å erstatte dem med nye boenheter.

Rundt om i Norge brytes nå godt fungerende boligområder ned, gjennom unødvendig riving, anleggstrafikk og hus som står tomme i årevis på grunn av spekulasjon.

Det er ikke klimavennlig å skifte ut velfungerende hus med nye.

Dette er ikke holdbart. Vi må forbruke mindre, og gjenbruke mer. Det er opplagt at dette ikke bare kan handle om møbler eller smarttelefoner, men at det også gjelder de store tingene vi bruker ressurser på.

Vi må stoppe forbruket av hus, til fordel for vedlikehold og langsiktighet.

I fortettingens navn

Ett av argumentene for den økte saneringen er en nasjonalt ønsket fortetting. Det skal gjøre at vi bor tettere og dermed lever mer klimavennlig. Tanken er nok god, men begrepet misbrukes.

Det er ikke bra for klimaet å skifte ut velfungerende hus med nye. Det er heller ikke klimavennlig å rive en forretningsgård for å bygge en ny.

Som samfunn har vi langt på veg glemt å reparere.

De siste årene er det gjort mye forskning som viser dette. For eksempel har Asplan Viak undersøkt et område i Vestfossen i Viken for å finne ut hva som er det mest klimavennlige tiltaket.

Svaret kom i en rapport i juni 2020: Det beste klimavalget er en forsiktig oppgradering av husene som står der. Riving og nybygg – selv med fortetting – gir et klimagassutslipp som de nye bygningene ikke tjener inn i sin levetid.

I en annen rapport fra Sintefs ZEN-prosjekt slår forskerne fast at rehabilitering av bygg skaper langt lavere utslipp enn å bygge nytt.

Et tredje eksempel: Sintef la nylig fram en rapport etter bestilling fra Riksantikvaren, hvor de har gjennomgått alt som finnes av kjent forskning på dette.

Konklusjon: Bevaring av eksisterende bebyggelse er en klimavinner!

Vi må stoppe forbruket av hus, til fordel for vedlikehold og langsiktighet.

Vi må bli smartere

Så hva venter vi på? Nybygg skaper et klimagassutslipp nå som det tar 45 til 60 år å tjene inn. Om 45 år er det for sent, vi må gjøre noe i dag.

Vi må slutte å rive helt ålreite hus. De kan bli som nye med vedlikehold eller istandsetting. Det vil være fornuftig og effektiv miljøpolitikk.

Det er kommunens oppgave å sørge for en god og langsiktig stedsutvikling. Skal vi unngå klimakrise må vi ta bedre valg. For å nå 1,5-gradersmålet konkluderer FNs klimapanel (IPCC) med at det generelt trengs raske endringer i bygningssektoren.

Riving og nybygging gir et klimagassutslipp som de nye bygningene ikke tjener inn i sin levetid.

Den raskeste endringen som får umiddelbar effekt er at flere hus gjenbrukes der de står.

Det at noen vil tjene penger er bra, det er motoren i utvikling av stedene vi bor, men det er hver enkelt kommunes oppgave å sørge for at vi som samfunn bruker ressursene smartere. Det må ligge til grunn også når en søknad om riving og nybygg skal behandles.

Nøkkelen til en sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er et redskap for bedre klimavalg og for bedre bruk av ressursene vi rår over. Dessverre har vi i Norge langt på veg misforstått hva dette handler om.

Vi snakker om å gjenbruke bygningsdeler, og det er vel og bra. Men det som virkelig betyr noe i byggsektoren, er å la bygningen bli stående der den er.

Harald Throne-Holst, forsker ved OsloMet, sier det slik i magasinet Harvest: «Det siste vi skal gjøre er å ta produktene fra hverandre. Vedlikehold og reparasjon – det er nøkkelen.»

Bevaring av eksisterende bebyggelse er en klimavinner.

Som samfunn har vi langt på veg glemt å reparere. Dermed har vi flyttet mange arbeidsplasser ut av lokalmiljøet og landet, og vi har tapt masse kunnskap. Nybygg av hus i dag er stort sett montering.

Reparasjon og vedlikehold er derimot håndverk, som krever annen kompetanse. Å stimulere til at stående hus vedlikeholdes og settes i stand er i praksis å bidra til flere kompetansearbeidsplasser i nærmiljøet.

Kommunene må ta ansvar

I Norge er husene våre noe av det vi bruker mest ressurser på. Både myndigheter og hver enkelt av oss bør være opptatt av at vi bruker disse ressursene best mulig, også for klima og miljø.

Tall fra SSB viser at byggeaktivitet – nybygg, rehabilitering og riving – står for en fjerdedel av alt avfall i Norge.

Vi må slutte å rive helt ålreite hus.

Skal vi ta bærekraft på alvor må kommunepolitikere over hele landet sette en stopper for bølgen av riving i fortettingens navn. Det er i svært mange tilfeller en helt unødvendig og miljøfiendtlig rasering av velfungerende boområder.

Alle vi andre må begynne å sette pris på kvalitet og varighet.

Bor du i et eldre hus og vedlikeholder det, så viser du at du er smart, samfunnsbevisst og opptatt av framtida.

Les også: Kunnskapen som trengs for å holde liv i husene våre, er i ferd med å forsvinne: