Det er bra at utenriksminister Espen Barth Eide tok seg tid til å besøke Gaza under sin nettopp avsluttede tre dagers reise til Israel og de palestinske områdene. Også hans konklusjon var at Gaza nå er som et fengsel for dem som bor der.
Barth Eide besøkte bønder som ikke kunne dyrke jorda si uten å bli skutt på av israelske grensevakter. Han snakket med fiskere som etter Oslo-avtalen skulle ha fått fiske 20 nautiske mil ut fra stranden i Gaza, men som nå bare får fiske tre nautiske mil ut. Han påpekte også et svært viktig faktum: «Selv om folk i Gaza skulle klare å produsere noen varer, så får de ikke eksportert dem ut. Og de varene som kommer inn, er få og dyre».
Innestengt
Gazas 1,75 millioner mennesker, hvorav mer enn halvparten er barn, lever i et innestengt samfunn som Israel har tatt fullstendig kvelertak på. De siste månedene har også situasjonen forverret seg dramatisk fordi hæren i Egypt har stengt grenseovergangen i Rafah. Den har for de fleste i Gaza vært eneste mulighet til kanskje å kunne komme ut til omverdenen. Hæren har også stengt nesten alle tunnelene på grensen mellom Gaza og Egypt, med katastrofal effekt for folk i Gaza.
Det alt vesentlige av de restriksjonene som Israel påtvinger folk i Gaza, har ingen betydning for å ivareta Israels sikkerhet, men kan bare forstås som en folkerettsstridig kollektiv avstraffelse av Gazas befolkning. Stengingen av tunnelene og Rafah-overgangen har ført til en dramatisk skjerping av problemene.
Avhengig av smuglertunneler
Det er selvsagt svært spesielt at 1,75 millioner menneskers leveforhold skal avhenge av et stort antall smuglertunneler. Utviklingen av Gazas særegne «tunneløkonomi» er et resultat av den oppfinnsomheten som folk i Gaza har møtt Israels blokade med. Tunnelene har etter hvert fått avgjørende betydning for forsyningen av viktige varer, som mat, medisiner, bygningsmaterialer, gassbeholdere til gasskomfyrer og dieselolje til strømaggregater. De varene som kommer inn på denne måten, blir selvfølgelig dyrere enn de ville ha blitt med normal import. Gazas fattige har derfor hatt begrenset nytte av dem. Men de har betydd mye for den vaklende infrastrukturen i Gaza, blant annet strømforsyningen.
Det eneste fornuftige svaret på denne uholdbare situasjonen er at Israel opphever blokaden, slutter med å stenge Gazas eksport, og kutter ut restriksjoner og militære operasjoner som har ødelagt mye av Gazas infrastruktur og gjort næringsvirksomhet vanskelig, til dels umulig. Deretter blir det opp til de som bor i Gaza å gripe muligheten til omsider å kunne bygge sitt eget samfunn slik de selv vil ha det.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Må øke presset
Med god grunn er vi alle sterkt engasjert av de fryktelige tilstandene i Syria. Men samtidig må vi ikke glemme skjebnen til Gazas befolkning. Gazastripen ligger med sine strender ut mot det åpne Middelhavet. Gazas befolkning skulle på ingen måte ha behøvd å være avhengig av smuglertunneler og de politiske skiftningene i Egypt. Selvsagt skulle fiskerne ha fått drive med sitt fiske, og folk i Gaza skulle hatt frihet til å skipe ut varer som de selv har produsert.
Det er nødvendig å øke presset for å få de israelske myndighetene til å opptre i samsvar med folkeretten og slutte med den kollektive avstraffelsen av Gazas befolkning. Det må forhindres at Israel skal få fortsette med sine tiltak uten kritikk og press – i ly av at den internasjonale oppmerksomheten nå retter seg mot andre og enda verre problemer i regionen.
Utallige FN-rapporter og organisasjonsrapporter kan fortelle om hvor stor skade Israels blokade og øvrige restriksjoner fører til for Gazas befolkning, ikke minst for den store barnebefolkningen. Særlig dramatisk er det at kloakksystemet er sterkt skadet av bombing, og 90 prosent av grunnvannet er forurenset slik at det er mer eller mindre helsefarlig selv etter at det er bearbeidet. Den store FN-rapporten «Gaza in 2020 – a liveable place?» konkluderer negativt: Uten øyeblikkelige tiltak vil grunnvannsforholdene bli ødelagt for flere generasjoner framover.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Umyndiggjort og stakkarsliggjort
I stedet for å få mulighet til å produsere og leve av sitt eget arbeid, er Gazas befolkningen blitt umyndiggjort og stakkarsliggjort, noe som har ført til at 80 prosent av befolkningen er blitt mottakere av utenlandske hjelpesendinger. Stadig flere sier nå: Vi vil ikke ha hjelp. Vi vil få mulighet til å jobbe og klare oss selv!
Det internasjonale samarbeidsprosjektet «Gaza’s Ark – Building Hope» er et lite bidrag til det. En stor fiskebåt bygges om til lastebåt, som skal utfordre Israels blokade våren 2014 og prøve å gå ut fra Gaza til havner i Middelhavet med lokalproduserte varer og med et internasjonalt mannskap. Det er et prosjekt som kan gi håp til mange, arbeid til noen få, og mulighet til å utfordre Israels blokade på fredelig vis – innenfra.
Vårt håp – og vårt krav – er at norske myndigheter klarere og tydeligere går i spissen for å øke det internasjonale presset mot blokaden. Utenriksministerens besøk og uttalelser er et viktig skritt i riktig retning.
