Hopp til innhold
Kronikk

Slipp kulturen til

Flyktningstrømmen gir oss større mangfold, men setter oss også på prøve. I utsatte tider kan kultur spille en hovedrolle i samfunnet.

Linda Hofstad Helleland

Linda Hofstad Helleland ble i forrige uke utnevnt til ny kulturminister.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Vi står midt i etterkrigstidens største migrasjonsbølge og veves stadig tettere sammen med resten av verden. Det er positivt at Norge beveger seg mot større mangfold, kulturelt og verdimessig. Samtidig setter det oss på prøve. Som samfunn velger vi selv hvordan vi skal møte menneskene som kommer hit. Lar vi oss styre av frykt, eller er vi så trygge på vårt ståsted at vi tar frem det beste i oss og åpner våre fellesskap fullt og helt?

Kulturlivets kraft som kommunikatør

Den store flyktningestrømmen skaper nye spenninger. Spenninger som kunstnere kan løfte frem på en egen måte. Provosere. Initiere viktige debatter. Vekke og mobilisere kulturlivets kommunikasjonskraft. Gjennom kunst og kultur forstår vi bedre hvem vi er som mennesker og samfunn.

Historien har vist oss hvilken betydning det har for samfunnsutviklingen at kunstnere engasjerer seg. Wergeland kjempet mot jødeparagrafen. Med Bjørnsons «hanskedebatt» engasjerte flere kvinner seg i samfunnsspørsmål. Amalie Skram, Christian Krogh og Camilla Collett satte søkelyset på henholdsvis seksualmoral, prostitusjon og fornuftsekteskap. Bjørneboe tok opp hvordan det norske skolesystemet behandlet samfunnets svake.

I mitt første møte med den nye lederen av Norsk kulturråd, Henie Onstad-direktør Tone Hansen, talte hun varmt og engasjert for kulturlivets samfunnsrolle. Det gjør meg glad. Kulturlivet kan fylle en avgjørende rolle i endringsprosessene Norge står overfor. Dette kan bare skje på en god måte når kulturlivet selv vil bidra, når engasjementet kommer nedenfra og opp. Jeg vil selvsagt ikke instruere kunsten, men ser frem til at den intelleketuelle og kulturelle kraften i vårt samfunn løfter debatten. Kulturen skal på samme tid berike oss og kritisere oss.

Den store flyktningestrømmen skaper nye spenninger. Spenninger som kunstnere kan løfte frem på en egen måte.

Linda Hofstad Helleland, kulturminister

Er vi trygge på vårt eget ståsted, kan vi møte et mer mangfoldig samfunn på en konstruktiv måte. Uten å bli tilbakeskuende kan vi ta vare på og inkludere egen kulturarv i møtet med nye kulturer og holdninger. Fremtidens kulturarv skaper vi sammen.

LES OGSÅ: Turbointegrering med symaskiner.

Kulturlivets kraft som møteplass

Når vi skal finne trygghet som vertskap i et globalisert samfunn, er det avgjørende at vi ser og anerkjenner hvilken kraft kulturlivet har, og løfter frem kulturlivet som møteplass. Kulturen kan gi trygge arenaer der forskjelligheter møtes, der neste generasjon utvikler ny kunst og tultur som forener, fremfor å dyrke kulturelle særegenheter. Gode arenaer der et mangfold av kulturuttrykk skapes, levende kunstfelt som gjør seg gjeldende i det offenttlige rom, som er dynamisk og offensivt.

Valget var ikke tilfeldig da jeg la mitt første besøk som kulturminister til Nordic Black Theatre. Teateret er en talentutviklingsarena som satser på unge kunstnere med internasjonal bakgrunn. Forskjelligheten er en merverdi som gir kunstnerisk vekst. Det var godt å få bekreftet hvordan kulturen kan forene, forløse og skape forståelse. Teateret har selv funnet konseptet og løsningene og er et godt eksempel på at nyskaping og vekst i kulturlivet fungerer best når politikerne gir frihet til at det frivillige kulturlivet selv finner de beste løsningene.

I utsatte tider kan kultur spille en hovedrolle i livene våre og i samfunnet.

Linda Hofstad Helleland, kulturminister

Det er ikke alltid like enkelt å få innpass og ta del i våre ulike felleskap. Samtidig er det å få mulighet til å være med på noe som er større enn bare seg selv, noe av det som gjør oss rikere som mennesker. Forrige uke møtte jeg også Nidarosdomens Guttekor. Der synger gutter med bakgrunn fra Norge, Kina, Chile, Latvia og Thailand side om side. De musikalske opplevelsene forener dem. Sammen deltar de i en 900 år gammel norsk kulturinstitusjon som i sin tid var kulturimport, men nå er del av vår tradisjon. I 2016 har jeg tro på at det frivillige kulturlivet over hele landet vil åpne sine fellesskap fullt og helt. For å dele det vi har og samtidig selv bli rikere når mennesker med andre perspektiver får komme inn og gi oss nye impulser.

I utsatte tider kan kultur spille en hovedrolle i livene våre og i samfunnet. Ta plass. Gi rom. Slipp kulturen til.

LES OGSÅ: Angst for politikk.

FØLG DEBATTEN: NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.