Jeg kjenner mange legestudenter, vi utdanner 250 hvert år på Universitetet i Oslo.
En av studentene mine hadde tenkt å bli fastlege, men møter nå virkeligheten: Hun har gjennomført studiet på normert tid og utmerket vis, og bestått alle eksamener på første forsøk.
Fra hun fikk studentlisens har hun jobbet som legevikar på deltid og i ferier. Dette på toppen av en ellers plettfri CV burde gjøre henne attraktiv i konkurransen om utdanningsstilling. Uten disse 18 månedene med LIS1-stilling, eller turnusplass som det kaltes tidligere, kommer hun ikke videre til å kunne jobbe selvstendig som lege. Men etter lang utdanning og relevant praksis, er det ingen respons fra Helse-Norge.
Hun er ikke alene, 400 nyutdannede leger står i samme kø.
Helsedirektoratet har beregnet at vi trenger 1150 nye leger gjennom turnus hvert år. Derfor har det kommet flere stillinger de siste to åra, og flere skulle på plass til våren.
Men så satte helseministeren bremsene på. Sykehus og kommuner fikk kontrabeskjed og måtte avlyse planlagte ansettelser. Leger i utdanning må sette livet på vent.
Noen tyr til et alternativt legemarked som leverer tjenester på siden av det offentlige systemet. Andre får midlertidige jobber som studenter med lisens, og forsøker å få mer eller mindre relevant yrkeserfaring for å stille sterkere i neste søknadsrunde.
De kan håpe på en grå stilling for «turnusventere», som i virkeligheten er underkvalifiserte «leger». Turnusventere får ikke meritterende praksis, og kan ikke ta selvstendig legearbeid.
Veiledning er helt essensielt i denne startfasen som lege, og noe alle turnusleger får. At turnusventere gjør legearbeid uten systematisk veiledning kan umulig være det beste tilbudet for pasientene.
To hundre tusen nordmenn står uten fastlege, og vi trenger minst 200 fastleger for å dekke det akutte behovet. Mange av de nyutdannede er klare for oppgaven, men de må få på plass 18 måneder med turnusutdanning.
Bakgrunnstallene viser at omkring hundre av de som får avslag i hver halvårlige runde ønsker seg jobb i primærhelsetjenesten når de er ferdige med turnusutdanningen.
Det er også grunn til å spørre hvor mye regjeringen egentlig sparer på å holde nyutdannede leger på vent. Medisinstudiet er blant Norges dyreste, og Kunnskapsdepartementet beregnet i 2014 at Norge investerte nærmere 3 millioner i utdanning av en lege,
Likevel fikk en av fire med norsk medisinereksamen ikke jobb i vår. Enda verre var det for legestudenter med utdanning fra andre EU-land, der sto nesten halvparten uten tilbud om turnusplass. Noen mangler fortsatt turnus som siste del av utdanningen selv etter 4–5 søknadsrunder.
Oslo Economics har beregnet at turnuskøen har en kostnad på 125 millioner hvert år. Dette kan umulig være god samfunnsøkonomi.
Danmark utdanner dobbelt så mange leger som Norge. Likevel har de en ordning der alle kandidatene er sikret såkalt klinisk basisutdannelse (KBU, tilsvarende turnus) etter avsluttet eksamen. Når danskene får det til, er det vanskelig å skjønne hvorfor ikke vi kan klare det samme.
Norske medisinstudenter med utdannelse fra Danmark må fullføre dansk KBU for å få godkjent utdanningen. Likevel må de ta turnus på nytt for å kunne jobbe i Norge. Disse er dermed overkvalifiserte til turnusplass.
En norsk medisinstudent med seks års studium, beståtte eksamener og full dansk turnustjeneste burde være godt nok kvalifisert til å jobbe i Norge.
Vi utdanner for få leger i Norge. Nesten halvparten av norske medisinstudenter studerer utenlands, flest ved engelskspråklige universiteter i Øst-Europa.
Et offentlig utvalg, Grimstadutvalget, har kommet med anbefalinger for framtidig utdanning av leger. Derfor foreslår utvalget at Norge bør øke med 440 studieplasser innen 2027 slik at minst åtte av ti utdannes i Norge. Tretti nye studieplasser kommer neste år, det er et lite skritt i den retningen.
Vi øker altså antallet studieplasser, men det hjelper lite når proppen i systemet sitter like fast. Regjeringens uventede budsjettkutt trekker opp stigen for neste steg: Utdanningsstillinger.
Når helmotiverte studenter fortsatt havner i kø for å få turnustjeneste, savnes en helhetlig strategi for å få flere leger ut i arbeid.
Ingvild Kjerkol var raus med kritikken mot sin forgjenger Bent Høie, og hun lovte flere turnusplasser. Men det var før hun ble helseminister.
Nå ser det ut til at ambisjonene justeres ned i takt med økende makt.
