Barndommen er magisk. Hver dag noe nytt. Nye lukter, nye lyder, nye følelser. Mestring, latter, tårer, frykt og glede.
Det lille ubehaget og etter hvert redselen når det går opp for en at man står langt inne i skogen og ikke kjenner seg igjen. Kriblingen i magen når man kjører fort på sykkel i nedoverbakke. Eller når man har kranglet med bestevennen og lurer på om man kommer til å være uvenner for resten av livet.
Porteføljeforvalter Kristoffer Stensrud i Skagen Fondene sier til Dagens Næringsliv at barn bør eie aksjer. Da lærer nemlig barna om frykt, grådighet, beslutningsteori, psykologi og beslutningspraksis. Og ifølge Stensrud er dette noe av det viktigste man lærer i livet. DN skriver at over 5000 unge nordmenn under 18 år har investerer i enkeltaksjer. Stensrud er henrykt.
LES OGSÅ: Mest barnetrygd til de som har minst
Apper, bøker og leker
Det er fint å lære. Barna liker det. Jeg er likevel noe usikker på om frykt og grådighet er det viktigste vi kan lære barna våre. Men det jeg virkelig er kritisk til, er at barna våre skal måtte lære noe hele tiden.
Barndommen og barndommens lek preges i stadig større grad av læring og forberedelse til voksenlivet. Og dette jaget etter at barna skal utvikle seg og bli den beste versjonen av seg selv, starter så fort babyen er ute av magen.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
For babyleker er ikke bare babyleker lenger. Nå skal de være lærerike og utviklende. Babyen skal stimuleres, utforske, eksperimentere og aktiviseres.
Så vokser babyen til, og blir småbarn. Småbarnslekene inntar hjemmet. Barnet skal stimulere språkutviklingen og utvikle balanse, styrke, finmotorikk og koordinasjon.
I barnehagen skal barna stimulere empatien og utvikle nysgjerrighet, kommunikasjonsevne, mestringsfølelse, motivasjon, hukommelse og tidsforståelse. Apper, bøker og leker til førskolebarn skal lære barna bokstaver og tall.
Forberedelse til alt
Barna skal også forberedes til alt nå for tiden. De skal forberedes til barnehagen, forberedes til skolen, forberedes på å bli voksen, og nå også forberedes på et liv som aksjespekulanter.
De skal øve på regler, rutiner og forventninger. Kommer ikke sånt som regel av seg selv da? Må alt øves på? Hele tiden? Kan ikke barna bare få lov til bare å være barn? Og ha det gøy. Uten at de på død og liv skal lære noe eller utvikle seg? Mon tro om ikke barna lærer vel så mye og blir like godt forberedt på livet av å få finne ut av ting selv.
Men da må vi slippe barna fri. Da må vi voksne trekke oss litt tilbake, og la barna få leke fritt, løse uenigheter selv og krangle så busta fyker uten at vi skal innkalle til foreldremøte på skolen og finne gode strategier slik at alle kan være venner.
La barna få lære om frykt, grådighet, beslutningsteori, psykologi, beslutningspraksis og alle andre følelser og egenskaper i samvær med andre barn. Ikke gjennom aksjer eller pedagogiske leker.
Den frie gatefotballen er flyttet til stadion
Barna får ikke lenger kjenne på den boblende følelsen av spenning når man bader i bekken de voksne har sagt man ikke får lov til å bade i. De sitter inne og har perle- og tegne-workshop med mamma. Ingen har tid til å sykle fort i nedoverbakke, for man skal på sykkeltrening. Og pappa skal kjøre.
Den frie gatefotballen er flyttet til stadion. Man krangler ikke lenger om det var mål eller ikke. Man trenger ikke knuffe og forhandle om hvem som skal stå i mål når keeperen må inn og spise middag. På stadion ordner treneren opp i sånt. Treneren deler inn lag, har klare regler og bestemmer om det var mål eller ikke og hvem som skal være keeper.
Barn leker ikke uten voksne
Vi frarøver barna våre den deilige og lærerike kriblingen i magen når man hopper på ski utfor taket og lander dypt ned i snøfonna. Så dypt at snøen når en helt til magen, og man lurer på om man i det hele tatt kommer opp igjen før våren. Barna leker ikke ute i snøen i det hele tatt, uten at en voksen er med og lager skihopp. Eller graver ut snøhulen for dem.
Vi frarøver barna våre angsten som bobler når blåtimen sniker seg innpå og man plutselig oppdager at man skulle vært hjemme for to timer siden. Den småskumle følelsen når man ringer på og stikker av. Barn gjør ikke sånt lenger.
De er enten på korpsøving, fotballtrening eller de sitter inne på dataen og kjøper aksjer. Ingen barn løper rundt i skogen alene, for skogen er farlig. Dessuten har man ikke tid til å løpe i skogen, for treninga begynner om tjue minutter.
Følg debatten: Ytring på Twitter
Barna har blitt degradert til publikum til sin egen barndom. Vi voksne har tatt over og kjøper inn, organiserer, legger til rette, serverer, underholder, overvåker, stimulerer og oppdrar barna våre pedagogisk riktig. Jeg synes det er synd.
Slipp heller barna fri! Så trenger de ikke kjøpe aksjer for å lære om følelser og sosialt samspill. Gi dem mulighet til å lære om livet gjennom å leve.
