NRK Meny
Kronikk

Slik vil vi påvirke IOC

IOC må regne med at Norge vil ha meninger om hvordan organisasjonen og OL drives. Vi vil kreve åpenhet, respekt for alle menneskerettigheter. Da må vi delta, og derfor vil vi ha OL til Oslo i 2022.

ol sotsji

Debatten om IOC og organisasjonens mangel på demokrati og åpenhet, på fokus på menneskerettigheter, har rast både før og under de pågående lekene i Sotsji. Her fra kvinnenes 15-kilometer, der de norske jentene brøt reglene ved å ha på seg sørgebånd. Marit Bjørgen kapret gullet i øvelsen.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Norsk idrett ønsker debatten om OL og vårt forhold til arrangementet og den internasjonale organisasjonen IOC velkommen. Vi ønsker å bidra til den pågående moderniseringen av IOC.

I norsk idrett mener vi at vi er best posisjonert for å påvirke dersom vi benytter oss av mulighetene for å ha en hånd på rattet og en stol ved bordet der fremtiden bestemmes. Det er i tråd med den utenrikspolitiske «engasjementslinjen» til Norge, og en av flere grunner for at vi bør benytte oss av muligheten til å arrangere OL og Paralympics i Norge i 2022.

LES OGSÅ: «Vi som elska OL» av Knut Magnus Berge

Norske verdier

Det skulle bare mangle om idrettsnasjonen Norge, og ikke minst vinteridrettsnasjonen Norge engasjerer seg i spørsmål knyttet til OL og den internasjonale organiseringen av idrett. Det er slike tilnærminger som har vært med å forme den norske idrettsmodellen slik den fremstår i dag. Vi kan med hånden på hjertet si at norsk idrett er preget av demokrati, medbestemmelse og likeverd – verdier som står sterkt i det norske samfunn.

Vi kan med hånden på hjertet si at norsk idrett er preget av demokrati.

Inge Andersen

Dette er også et verdigrunnlag vi tar med oss når vi skal være vertskap for ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. Tilsvarende vil det være bærende hvis vi får muligheten til å arrangere OL og Paralympics til Norge i 2022.

LES OGSÅ: «IOC og primadonnalandet Norge» av George Gooding

Norge blir lagt merke til

Norge er medlem i et stort antall offentlige og private internasjonale organisasjoner. Som medlemmer ønsker vi nordmenn gjerne å være med og sette preg på internasjonale organisasjoner, i tråd med vårt verdensbilde og vårt verdigrunnlag. Vi gjør dette både med stolthet og ydmykhet. Det gjør vi fordi vi mener vi har mye å bidra med, og at norsk innretning av samfunnet og samfunnets institusjoner har vært ganske vellykket for de fleste som bor i landet vårt. I en lang årrekke har FN kåret Norge til verdens beste land å bo i. Dette blir lagt merke til.

Vi ønsker å arbeide for organisasjoner med et menneskelig ansikt, og med hjertet på rett sted.

Inge Andersen

På tilsvarende måte tar vi også med oss et ønske om å mene og prege den fremtidige organiseringen av verdens største idrettsarrangement. Norsk idrett ønsker å bidra til den pågående moderniseringen av IOC. Derfor må IOC regne med at norske representanter og nordmenn generelt vil ha meninger om hvordan denne del av det internasjonale idrettsarbeidet drives. Vi vil kreve åpenhet, respekt for alle menneskerettigheter. Vi ønsker å arbeide for organisasjoner med et menneskelig ansikt, og med hjertet på rett sted.

LES OGSÅ: IOC markerte med halv stang under OL

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

«Engasjementslinjen»

Vi som jobber tett på IOC har sett store forandringer i de senere år. Vi ser at de hensyn og verdier vi selv legger vekt på står sterkere. Vi ser at hensynet til dagens unge utøvere forsterkes. Vi ser at økonomisk og miljømessig bærekraft vektlegges. Troverdighet og verdighet stadig står sterkere. Vi møter også en stadig større interesse for den norske idrettsmodellen når vi representerer norsk idrett ute i verden. Vi har en aktiv breddeidrett, med over 2 millioner medlemskap. I tillegg har vi idrettsprofiler som hevder seg i verdenstoppen. Vi er den nasjonen som har vunnet flest medaljer i vinter-OL – og henter stadig flere medaljer her i Sotsji. Den unike kombinasjonen av bredde og topp i norsk idrett blir lagt merke til.

Erfaringen fra Lillehammer har vist at det er mulig å gjøre en forskjell gjennom å delta.

Inge Andersen

I idretten, som i internasjonal politikk for øvrig, er vi også utålmodige og ønsker å drive verden raskere framover. Vi har meninger om hvordan den internasjonale idrettsbevegelsen drives. I norsk idrett er vi overbevist om at vi er best posisjonert for å påvirke gjennom å delta og å ta ansvar for store internasjonale arrangementer, slik vinter-OL og Paralympics vil være. I norsk utenrikspolitikk kaller de dette «engasjementslinjen». Det innebærer ganske enkelt at vi er best posisjonert for å påvirke dersom vi benytter oss av mulighetene for å ha en hånd på rattet og en stol ved bordet der fremtiden bestemmes. Erfaringen fra Lillehammer har vist at det er mulig å gjøre en forskjell gjennom å delta. Gjennom lekene på Lillehammer i 1994, bidro Norge blant annet til å sette nye miljøstandarder i OL.

Idretten støtter opp under den norske utenrikspolitiske linjen. «Engasjementslinjen» i norsk idrett er å arrangere ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 eller OL og Paralympics i Norge i 2022. Vi er ikke naive når vi forventer og tror at vertskapet vil sette spor etter seg også i IOC. OL og Paralympics på hjemmebane gir nemlig norsk idrett og Norge mulighet til å vise våre verdier og å bli hørt. Velger vi bort denne muligheten, kan vi lite beklage hvis andre land – med et annet verdigrunnlag – får større gjennomslag enn oss.