Kronikk

Slik vil vi ikke ha det!

Politikere og politiet har lovet å satse på Holmlia. Det må skje nå.

Skyting på Holmlia i Oslo

Onsdag 7. februar ble en mann skutt og skadet på Holmlia sørøst i Oslo. Bildet er fra politiaksjonen etter skytingen. Holmlia har mange kvaliteter, men også utfordringer, og nå må både politi og politikere ta ansvar for innbyggernes trygghet, skriver kronikkforfattren.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Like før kl. 21, i et vanligvis fredelig boligområde sør i hovedstaden, ble det løsnet skudd. Jeg kjenner barn som var på vei hjem fra trening på den tida i akkurat det området. Heldigvis noen minutter før skuddene falt. I kirken, som ligger i gata der dette skjedde, hadde vi samling for over 50 frivillige i går kveld. Heldigvis hadde vi så mye godt program den kvelden at vi ikke var ferdig før 21.30.

Jeg kjenner mange barn og deres foreldre som bor i de to gatene som blir nevnt i nyhetssaken. Jeg synes ikke det er greit at de, og vi som bor andre steder her, skal være engstelige når vi går hjem fra idrettshallen, butikken eller kirken en vanlig hverdagskveld. Sånn kan vi ikke ha det!

Dette stedet er Holmlia i Oslo. Og da tenker du kanskje «Ja, selvsagt. Og hvem bosetter seg frivillig der?» Saken er at er vi veldig mange som bor her høyst frivillig og som elsker dette stedet. Her er det grønt, kort vei til stranda og til marka, og her finnes hele verden med all dens spennende lukter, smaker og språk.

Jeg liker at barna mine vokser opp her og ser at samfunnet består av mange ulike typer mennesker med ulik bakgrunn. Og når jeg her skriver «bakgrunn» mener jeg både at folk her kommer fra andre land, men også at vi kommer fra og befinner oss i ulike samfunnslag og livssituasjoner.

Det er mye godt å bygge på.

Jeg tror det å vokse opp i et slikt miljø gir en viktig kompetanse for livet. Og slik tenker mange jeg kjenner som bor her. Kanskje havnet vi her litt tilfeldig ved første boligkjøp, men så har vi bevisst valgt å bli etter å ha sett hvilke kvaliteter – men også hvilke utfordringer – som finnes her.

Jeg opplever at på Holmlia kan man bety en forskjell. Fotballtrenere her må ikke bare kunne fotball. De må forholde seg til at ikke alle barna har foreldre som kan betale treningskontingenten – selv om den allerede er så lav som man kan få den. De må forholde seg til ulike språk og kulturer og få alt dette til å virke sammen i ett lag.

Noen av disse barna bor med mange søsken i en trang leilighet. Kanskje har begge foreldrene to underbetalte jobber hver, og da kan vi for alvor begynne å snakke om tidsklemme. Fordi det er trangt hjemme må eller vil disse barna være mye ute, gjerne til et stykke utpå kvelden. At de da har en fotballtrening å gå til kan være helt avgjørende for at de ikke plukkes av eldre ungdommer som vil ha dem til å gjøre kriminelle småoppdrag.

Å være fotballtrener på Holmlia kan virkelig bety å være den ene som UNICEF snakker om. Og det er meningsfullt.

Jeg liker at barna mine vokser opp her og ser at samfunnet består av mange ulike typer mennesker.

Det jeg vil si med dette er at her på Holmlia er det mye godt som skjer, det er mye godt å bygge på og vi er mange som opplever at det gir stor mening å bo her og bidra med det vi kan. Men – vi kan ikke ha det utrygt. Vi kan ikke risikere at barna kommer i en skuddlinje på vei hjem fra fotballtreningen.

I høst var Byrådsleder Raymond Johansen og Leder for Oslo-politiet Enhet Øst John Roger Lund på folkemøte her på Holmlia. Lund snakket om mer synlig politi i gatene, og at det skal være de samme politifolkene som sendes hit fra den store Enhet Øst. Poenget var at politifolkene skal bli kjent med folk her, bygge tillit og dermed kunne gjøre en mer effektiv jobb.

Det kan være at denne strategien er satt i gang, men det er åpenbart at den ikke fungerer optimalt – og raskt nok. Stortinget bevilget 30 millioner ekstra til politiet i vår del av byen, og nå lurer vi som bor her veldig på hvordan de pengene brukes, siden det ser ut til at kriminaliteten øker snarere enn minker.

Vi kan ikke risikere at barna kommer i en skuddlinje på vei hjem fra fotballtreningen.

Det er positivt at regjeringen og kommunen har gått sammen om en områdesatsning for vår bydel. Her trengs det langsiktig arbeid.Men nå viser det seg forferdelig tydelig et akutt behov for mer trygghet.

Derfor har jeg invitert politileder John Roger Lund og byrådsleder Raymond Johansen tilbake til Holmlia. Vi ser frem til å høre deres analyse av situasjonen og få høre deres løsningsforslag.

Vi er mange her som gjerne vil samarbeide med dere og bidra, men nå er det en gang sånn at dere sitter på informasjon og ressurser som den enkelte innbygger ikke direkte rår over.

Dere må på banen nå - både for å gi informasjon til innbyggere og fordi det er stort behov for akutte tiltak. Planen dere la fram for oss tidligere i høst fungerer åpenbart ikke godt nok.

Nå trenger Holmlia en plan B.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter