NRK Meny
Kronikk

Slik ser dagligvarebransjen ut i 2018

Forbrukeren kan glede seg til det nye dagligvareåret, men bransjen får det tøft.

matvarer

I 2018 vil prisene vil holde seg relativt lave og varetilbudet øke, skriver kronikkforfatteren.

I 2018 vil prisene vil holde seg relativt lave og varetilbudet øke. Industrien vil kjempe om å få plass til nye varer i butikkene, mens handelen vil slite med å levere marginer. La oss håpe det ikke fører til dårligere service, den må bli bedre.

2018 vil bli det tøffeste året i manns minne for bransjen. Markedsvolumet vil kun vise svak totalvekst, mens andelene vil forskyve seg. Norgesgruppen vil være størst og Coop vil styrke sin posisjon, mens Rema 1000 vil svekkes – selv om kjeden fortsatt vil være den største enkeltkjeden tett fulgt av Kiwi. Netthandel med dagligvarer vil øke noe, men fortsatt bare utgjøre en mikroskopisk andel av totalmarkedet. Alle aktørene i bransjen vil oppleve svekket lønnsomhet særlig på grunn av sterk priskonkurranse og økt avgiftspress. All handel av mat på nett vil være svært ulønnsom med unntak av selskaper som selger abonnement på «matkasser».

2018 vil bli det tøffeste året i manns minne for bransjen.

Det vil fortsatt være god tilgjengelighet i bransjen, særlig i byer og tettsted. Selv om antallet butikker vil gå ned har vi fortsatt den største tettheten i Skandinavia. Kiwi, Rema og Extra åpner stadig nye butikker, mens småbutikker i distriktene blir borte.

Sukkeravgift

Snart vil all vareleveranse ha kommet over på engros-distribusjon. Det betyr at butikkene bare får ett billass med varer, hvor de før fikk varer direkte fra mange leverandører. Engros-distribusjon forenkler derfor leveransene og er miljøvennlig og sørger for et mer praktisk mottak for butikkene. I løpet av året vil det bare være Tine som nekter å endre distribusjonsform – de vil fortsatt levere direkte.

Priskrig på smågodt

Sukkeravgiften på 83 prosent vekket sterke reaksjoner da den ble innført i statsbudsjettet for 2018.

Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Mot slutten av 2017 kom Stortingets budsjettvedtak om å øke sukkeravgiften med 83 prosent. For enkelte bedrifter vil dette føre til økte utgifter i millionklassen og arbeidsplasser kan gå tapt. Det gjelder i første rekke Orkla (Nidar), Mondelez (Freia), Lerum og mineralvannprodusentene som må kreve inn avgiften. Politikerne, særlig KrF, regner med at industrien vil velte kostnaden over på kundene, noe som er tvilsomt. Handel og industri vil nok sammen ta den største støyten når det gjelder avgiftsøkningen.

Med den nye sukkeravgiften vil grensehandelen øke betrakting.

Grensehandelen vil fortsette å øke. Den ligger nå på 15 milliarder kroner og av dette utgjør dagligvarer over 60 prosent. Med den nye sukkeravgiften her hjemme vil «godis»-salget over grensen øke betrakting. Salg over nettet vil oppleve det samme. Snop for inntil 350 kroner kan tas inn til Norge uten sukkeravgift og moms.

Flere egne merkevarer

Andelen egne merkevarer vil tilta. Rema og Coop ligger allerede på rundt 20 prosent. Det virker som om Norgesgruppen med Eldorado, First Price og Jacobs Utvalgte nå utvider sortimentet vesentlig og snart også kommer opp i 20 prosent. Leverandørene på sin side vil kjempe for sine egne merkevarer og stadig komme med innovative nyheter. Kundene liker en kombinasjon av butikkenes egne og kjente merkevarer.

Det har lenge vært spørsmål om utenlandske aktører vil komme inn på det norske markedet. Etter at Lidl, ICA og franske Carrefour har vært her for så å trekke seg ut, virker det usannsynlig at noen andre kommer på banen med det første. Utlendingene er skremt bort fra utenforlandet Norge.

Kundene liker en kombinasjon av egne og kjente merkevarer.

VG vil fortsette med sin «Matbørs». Avisen ser det som sin samfunnsoppgave å bruke krefter på denne oversikten, noe som er prisverdig og gjør at Forbrukerrådet ikke burde bruker tid og krefter når det gjelder prissammenligninger. I 2018 vil vi se at Kiwi, Rema og Extra vil være tilnærmet like billige, mens butikker som Meny og Mega vil være cirka 10 prosent dyrere.

 Rema-sjef Ole Robert Reitan presenterer appen Æ.

Rema sjef Ole Robert Reitan presenterer appen Æ.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Rema

Rema 1000 er landets største enkelt-kjede i et marked som er på totalt 175 milliarder kroner. Ved inngangen til 2017 ble det stort medieoppstyr da Rema innførte et nytt lojalitetsprogram med navnet «Æ». Parallelt innførte Rema et «bestevennprinsipp» hvor enkelte leverandører fikk fordeler, mens andre som for eksempel Mack, Hansa, Aass og Lærum fikk sine varer kastet ut av butikkene. Dette ble tatt unådig opp av Remas kunder og resultatet ble synkende markedsandeler og på flere målinger synkende omdømme. Odd Reitan har nå tatt ansvar og grep slik at man igjen skal kunne leve opp til ordtaket: «Kunden er vår øverste sjef».

Søndagsåpne butikker

Debatten om søndagsåpne butikker er stort sett over. Brustad-buene lever videre og bensinstasjonene blir bedre og bedre til å tilby særlig fersk mat og bakervarer. Dette vil i noe grad gå utover små butikker som Narvesen og Mix. Det er lett å skaffe seg melk og brød på søndager. Det er fortsatt stor uenighet om søndagsåpne butikker blant partiene på Stortinget. Med KrF på vippen vil nok dagens lover og regler bli værende, men en klarere avgrensing av hva som er «typiske turiststeder» bør komme. Likeledes bør en slik vurdering legges til et annet organ enn fylkesmannen, slik det er i dag.

Både handel og industri er opptatt av å redusere svinnet i bransjen. Mye av svinnet har med holdbarhetsmerkingen å gjøre. Flere butikker har spesialisert seg på å selge varer som er i fred med å gå ut på dato, Havaristen er en av disse. Slike butikker vil leve videre i 2018, men aldri utgjøre noen stor andel av totalmarkedet. Det vi imidlertid vil se mer av, er at flere kategorier dagligvarer blir å finne i butikker med bredt vareutvalg. Eksempel på det er Europris, men også Jula, Elkjøp og andre selger slike varer i store kvanta.

Kjøpesentre og mat på nett vil slite

Noen kjøpesentre sliter med at besøksfrekvensen ikke lenger øker. Det er mange grunner til det. Økende netthandel er nok én. Dagligvarebutikkene er store drivere på norske sentre og vil være avgjørende for sentrenes utvikling. Der biltrafikken blir hemmet av nye reguleringer, som i de store byene, vil dagligvareomsetningen gå ned. Kjøpesentrene må bli opplevelsessentre.

Til tider har bransjen vært med på å holde inflasjonen nede her til lands.

«Mat på nett» er et begrep som har fått stor oppmerksomhet i 2017. Ikke minst skyldes det lederen for kolonial.no, en person som har evnen til å få publisitet og investorer som tror på hans konsept. Men selskapet går med dundrende underskudd og nylig måtte man si opp 100 personer i en stab på 400. Stort bedre går det ikke med konkurrenten marked.no hvor Stein Erik Hagen er inne på eiersiden. Mot slutten av året gikk konkurrenten 123levert.no konkurs etter å ha drevet ulønnsomt i lang tid. Det lille selskapet Handleriet.no har nå kjøpt konkursboet uten at det i seg selv vil føre til lønnsom drift. Mange som handler mat på nett er tilfredse med tilbudet. Det er en gavepakke til forbrukerne, så lenge det varer.

Prisene på dagligvare har vært presset i hele 2017. Til tider har bransjen vært med på å holde inflasjonen nede her til lands. Forbrukerrådet har klaget på dårlig utvalg i butikkene og påstått at prisen er for høye. Forbrukerrådet fikk liten støtte da de innførte en app som skulle gi forbrukerne oversikt over priser på alle varer som tilbys i bransjen. Det var et nederlag for rådet at hele appen etter en storstilt introduksjon, kort tid etter måtte trekkes fra markedet. Men siden Stortinget har bedt om en slik app, så vil Forbrukerrådet nok prøve igjen, hvis ikke politikerne endrer syn på saken, slik det gikk med forslaget om en ny lov om god handelsskikk.

Priskrigen

I såkalte mettede markeder bryter det ofte ut priskrig. I dagligvarebransjen har vi opplevd slik krig i årevis. Før jul kan forbrukerne vanligvis glede seg over billig ribbe. Til påske er det som regel snop det går i. I 2017 fikk vi en uønsket priskrig på smågodt. Coop fikk skylda for den krigen. Den ble imidlertid fort stoppet, men på Stortinget ble priskrigen sett på som et eksempel på at bransjen ikke tenker på folks helse. Det gjør bransjen. Både industri og handel arbeider for å få ned folks inntak av salt og sukker, samt bruk av palmeolje.

La oss håpe på et sunt dagligvaremarked i 2018!

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter