NRK Meny
Kronikk

Slik kan vi finansiere eldrebølgen

Eldrebølgen blir dyr. I 2060 kommer vi til å betale ut mellom 20 og 90 milliarder kroner mer i trygd enn i dag. Hvordan skal vi finansiere det?

Sigrun Vågeng

Dagens trygdeordninger vil koste fra 20 til 90 milliarder kroner mer i 2060 enn de gjør nå, sier NAV-sjefen

NAV har sett inn i krystallkulen for å anslå hvor mye NAV må betale ut til nordmenn de neste fire tiårene. Et hovedfunn er at trygdeutgiftene vil spise en høyere andel av verdiskapingen. Dagens trygdeordninger vil koste fra 20 til 90 milliarder kroner mer i 2060 enn de gjør nå.

Flere unge må fullføre videregående skole.

Nesten hele veksten skyldes økning i utgiftene til alderspensjon. De øvrige NAV-ytelsene vil ligge omtrent på dagens nivå.

Vi baserer oss på SSBs befolkningsframskrivninger fram mot 2060, og her er det tre scenarioer: Lav, middels eller høy befolkningsvekst. Utgiftsbyrden blir størst med lav befolkningsvekst. Det blir da færre som mottar ytelser, men også færre som bidrar i arbeidslivet.

Vi må jobbe lenger.

I dag er 770 000 personer over 67 år. I 2060 er vi dobbelt så mange. Og mens flere skal ha pensjon, blir vi færre til å betale for godene. Samtidig som pensjonene vil spise godt av våre felles midler, vil det også dryppe mindre fra oljekranene.

Skal dette regnestykket gå opp, må vi enten øke skattene, redusere velferdsnivået eller få flere i jobb. Som leder av NAV heier jeg selvsagt på det siste.

Her er sju viktige endringer vi må ta fatt i, for å få dette til:

Flere inn i arbeidslivet:

  • Flere unge må fullføre videregående skole. Frafallet er både dyrt og destruktivt for den enkelte. Vi ser en svak bedring, men det må gjøres mer.
  • Flere innvandrere må inn i arbeidslivet, ikke minst kvinnene. Andregenerasjons-innvandrere deltar i arbeidslivet på omtrent samme nivå som andre nordmenn, men vi må ha inn langt flere av dem som har bodd her en stund. Arbeidsgiverne må se forbi «fremmede» etternavn. Mangfold på arbeidsplassen er bra.
  • Flere arbeidsgivere må slippe til mennesker med «hullete» CV-er.

Beholde folk i arbeidslivet:

  • Vi må få ned sykefraværet, dette er en statistikk Norge ikke trenger å toppe.
  • Færre på uføretrygd. Psykiske lidelser er den viktigste årsaken til unge på uføretrygd, og andelen øker. Vi må finne bedre metoder for å inkludere unge som sliter.
  • Store omstillinger i arbeidslivet medfører at jobber både vil bli skapt og gå tapt. Mange jobber vil endre innhold. Vi må ha en langsiktig plan for omstilling og etterutdanning for å lette omstillingene og hindre utstøting fra arbeidslivet.

Færre ut av arbeidslivet:

  • Vi må jobbe lenger. Etter pensjonsreformen velger flere å jobbe lenger fordi det er gunstig. Dette er en motiverende løsning som vi må bygge videre på, også ved senere endringer i pensjonsordningene.

NAV er ansvarlig for noe av dette, men problemene er komplekse og kan ikke bli løst av oss alene. Noe ligger også utenfor vårt mandat. Arbeidsgivere, ansatte og arbeidssøkere er de sentrale aktørene, og rundt dem må helsetjenester, utdanningsmyndigheter og NAV bygge opp koordinerte tjenester som treffer behovene. Jeg opplever at tjenesteyterne er i gang med dette.

Vi må få ned sykefraværet.

Tydelige styringssignaler fra politisk hold, tydelig prioritet og felles bestillinger fra departementene vil bidra til å gjøre samarbeidet bedre.

Det nyoppnevnte sysselsettingsutvalget skal jobbe med disse store og grunnleggende problemstillingene fremover, og deres utredning blir viktig for framtiden. Jeg håper de vil være både konkrete og modige, og jeg ønsker dem lykke til!

Følg debatten Facebook og Twitter