Slik kan læreren få autoritet

Hvem skal bestemme i klasserommet, læreren eller elevene?

Hvorfor stille et så dumt spørsmål. Vi vet jo svaret. Det er jo læreren som bestemmer. Men er det nødvendigvis slik?

For noen år siden stod jeg i klasserommet, som fersk og uerfaren filmlærer på videregående og ville gi elevene noen overordnede tanker om filmlaging, før de skulle ut å gjøre en enkel filmøvelse. Men ingen fulgte med. De ga fullstendig blaffen i meg og det jeg hadde å komme med.

Jeg ble helt satt ut. Greide hverken å si eller gjøre noe. Bare en gjennomgripende følelse av å være totalt ydmyket. Som voksen, lærer og filmmann.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Slik er det her

I månedene og årene som fulgte skjønte jeg at dette ikke var en dum enkelthendelse, men tvert imot et uttrykk for hvordan skole og undervisning forstås og praktiseres her i landet. Når jeg samtidig så at de fleste kolleger ikke ville ta i dette, så vokste det fram en spillefilmidé.

Parallelt med utviklingen av manus og etter hvert også lagingen av filmen, har jeg skrevet ned noen spissformuleringer om det å være lærer på videregående i Norge i 2015:

1. Det er klart det må være lov å ta i en elev når det trengs.
2. Det at man ikke stiller krav til elever og ikke forventer noe av dem, er en falsk omsorg.
3. All denne elevmedvirkningen, undervisningsevalueringen og egenvurderingen. De har da ikke forutsetninger til å holde på med sånt.
4. Kan noen forklare hva ansvar for egen læring er for noe?
5. Høyt læringstrykk er et nytt slagord i norsk videregående skole. Som om noen måtte minne seg selv på at, ja det er kunnskapsformidling lærerne skal holde på med altså, ikke terapi og klientbehandling.
6. Mangelen på sanksjonsmuligheter for lærere er stor og lammende.

   Hvorfor skal en elev som ikke oppfører seg som folk, få lov til å være i klasserommet?

   Trygve Hagen, lærer og regissør

7. Politikere og skoleledere vil helst ikke bruke ordet disiplin.
8. Hvorfor har elever rett på undervisning, samme hvordan de oppfører seg?
9. Man tror at bare ordningene blir bedre, så blir alt så meget bedre. Mens det egentlig alltid handler om enkeltmennesker, som tør, kan og vil.
10. Ingen ting står på spill i skolen og den norske velferdsstaten, derfor kan folk komme og gå når de vil.
11. Man tror at det å sette grenser er ensbetydende med å være autoritær og voldelig.
12. Vi er like verdige, uansett hvem vi er og oppfører oss, men vi er forskjellige. En elev er en elev og en voksen er en voksen. De voksne bestemmer. Elevene skal gjøre som de voksne sier.
13. Hvorfor bryr man seg ikke om de flinke og interesserte elevene også?
14. Er det fordi vi har forkastet vår kristne kulturarv at vi er der vi er i dag?
15. I skolen er det ingen som har respekt for læreren, rettighetene til elevene er den nye gud.
16. Elevorganisasjonen vil ha lærer-audition. Ja takk, hvis vi får elev-audition også. Nei, selvsagt ikke. Dette er nok en greie som viser hvor skakkjørt det er blitt, under foregivende av å skulle ville lære elevene å bli demokrater og modnes og så videre.
17. Hvem var det som slapp datamaskinen og mobilen løs i norske klasserom uten å ha en plan med det?
18. Hvor er foreldrene, og når skal noen stille krav til dem?
19. Det norske skoleprosjektet er et gedigent selvbedrag og oppdragelse til uansvarlighet.
20. Hvorfor skal en elev som ikke oppfører seg som folk, få lov til å være i klasserommet?

    Hvor er foreldrene, og når skal noen stille krav til dem?

    Trygve Hagen, regissør og lærer

21. Den vanskelige og svake eleven må få en mer passende hjelp, av folk som kan slikt, og ikke for enhver pris være i det samme rom som de andre elevene hele tiden.
22. Hvorfor får denne barnepsykologi-devisen om at alt bare skal handle om positiv forsterking, lov til styre oppdragelsen?
23. Nå er det på tide at lærerne står opp og er stolte over det de kan og gjør!
24. Og lærerorganisasjonene, de må kjempe for mer enn lønn og tariff. Nå står det om læreren, kunnskapen og verdigheten.
25. Politikerne og teknokratene pålegger lærere stadig nye oppgaver uten å tenke på hva det koster av tid og energi. Og den joviale og veloppdragne læreren rister litt oppgitt på hodet, bretter opp ermene og prøver å gjøre så godt hun kan, innenfor de samme tidsrammene. Og jeg tenker: Snart går hun i oppløsning, i sakte film, fordamper og blir borte.

Må utfordre snillismen

Kampen om klasserommet må også kjempes helt andre steder enn på skolene.

Den må kjempes over alt i det offentlige rom, der det snakkes og skrives om samfunnsspørsmål.

For å utfordre den norske tenkemåten, snillismen, som aldri vil ta inn over seg at det finnes undergangskrefter i mennesket. Elever og lærere gjør nemlig hele tiden feil, er selvopptatte, er late, gjør ikke alltid vel. Slik er vår natur. Og hvis vi ikke tar med det, så greier vi aldri å skape en god skole.