Slik blir 2022 for lommeboken din

I løpet av 2021 har norsk økonomi hentet igjen det tapte etter koronapandemien. Både kraftige økonomiske tiltak gjennom pandemien, gjenåpning av samfunnet og høy vaksinasjonsrate har ført til at økonomien har hentet seg inn mye raskere enn de fleste hadde sett for seg.

Mot slutten av året nå skaper omikron-varianten usikkerhet om norsk økonomi, men ekspertene mener den nedstengningen vi har nå ikke kommer til å sette dype spor i den økonomiske veksten.

For de aller fleste har 2021 vært et godt år rent økonomisk, med lave renter, lav arbeidsledighet og mye oppsparte midler. Men det har også vært et år der forskjellene mellom folk i ulike yrkesgrupper har blitt enda mer synlige.

Store forskjeller

Arbeidstagere i kulturliv, uteliv og reiseliv har vært langt mer utsatt enn bransjer som har kunnet holde virksomhetene sine åpne. De kom først inn i pandemien – og ser ut til å komme sist ut av den.

Folk som er sagt opp eller permittert, må klare seg med lavere inntekt enn de som fortsatt står i jobb.

Da jeg skrev om hvordan jeg trodde året kom til å bli i fjor skrev jeg at «Det viktigste for lommeboken din blir om man er i jobb eller ikke». Det gjelder fortsatt.

For mange vil trippelsmellen permittert, strømpriser og rentehevinger bli tøft.

Ser man blant annet på tall fra SSB og Norges Bank, kommer lommeboken din til å preges av følgende i 2022:

1. «Alt» er dyrere

Tidligere i høst skrev jeg ytringen «Derfor blir alt dyrere», og pekte blant annet på prisen på gjødsel, mat, strøm, maling, gass og trevarer som noen få eksempler på varer som har steget mye i pris på ganske kort tid.

Veldig mye av dette henger sammen med koronapandemien.

Koronapandemien har ført til en alvorlig krise i de globale forsyningskjedene. Verden er helt avhengig av de omfattende nettverkene som inkluderer havner, containerskip og lastebiler for å få varer rundt omkring.

Nå er det store forsinkelser og opphopninger her, fordi etterspørselen etter varer har kommet raskt og kraftig tilbake.

Alt dette er med på å trekke prisveksten opp.

Tidligere denne måneden kom det tall som viser at vi ikke har hatt høyere prisvekst her til lands siden 2008. Tallene viser en prisvekst på 5,1 prosent.

Det er selvfølgelig strømprisene som bidrar mest til at dette tallet er så høyt, men det er også andre varer som blir dyrere.

Spør man hvem som helst av økonomer om hva som kommer til å prege 2022 så er det ett ord som går igjen; inflasjon.

2. Lønnsveksten skal opp

At alt blir dyrere, gjør at hver og en av oss får redusert det vi kaller kjøpekraften vår. Vi får mindre for pengene.

Når prisene stiger, blir kjøpekraften dårligere.

For å ikke miste kjøpekraft, må lønnsveksten være like høy som prisveksten. Skal man få bedre kjøpekraft – må man ha enda mer.

Og det er her det nå begynner å bli ekstra interessant for deg og meg.

Om ikke lenge skal partene i arbeidslivet starte det store arbeidet om å bli enige om lønnsoppgjøret for neste år.

I vår gikk LO med på reallønnsnedgang, altså et lønnsoppgjør som landet lavere enn forventet prisvekst for 2021.

Det var et skikkelig nederlag.

I tillegg er det ikke usannsynlig at prisveksten for 2021 kommer til å ende høyere enn de 2,8 prosent som man så for seg da man ble enige i mai. Da ser årets lønnsoppgjør enda dårligere ut.

Dette, i kombinasjon med den høye prisveksten, kommer til å skape en klar forventning om forbedring i kjøpekraften hos LOs medlemmer. Det betyr at lønnsveksten må være høyere enn prisveksten.

Hva kravet blir er for tidlig å spå, men at det kommer til å ligge høyere enn for 2021 – det er ganske sikkert, sannsynligvis over 3 prosent.

Det betyr at vi altså kan forvente høyere lønnsvekst i 2022 enn i 2021.

3. Dyr strøm

Denne vinteren har gitt norske strømkunder et skikkelig prissjokk. Flere opplever nå at mottar nesten dobbelt så høye regninger enn på samme tid i fjor.

Les mer her: Det er bare å forberede seg; strømmen kan bli dyr i vinter

En pågående energikrise i Europa, kombinert med lite vann i de norske vannmagasinene har sendt strømprisene i været her hjemme. Nye rekorder nås ukentlig.

Og det er få utsikter til bedring. Ifølge SSB så tyder situasjonen i kraftmarkedet på at prisene vil holde seg høye i vinter, og at de ikke vil komme vesentlig ned før april/mai.

Så vil de normalisere seg gjennom 2022.

De høye strømprisene vil bidra til å redusere hvor mye vi har å rutte med neste år, selv om regjeringens strømstøtteordning reduserer noe av effekten av høye strømpriser, ifølge Norges Bank.

4. Stramt arbeidsmarked

Det er for tiden et høyt press i arbeidsmarkedet, og det er rekordmange ledige stillinger.

I midten av 2020 var ledigheten oppe i 5,2 prosent ifølge SSB, og ifølge prognosene vil den falle til 3,7 prosent neste år. Når arbeidsinnvandringen tar seg opp igjen neste år, kommer også presset i arbeidsmarkedet til å dempes.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan de mest utsatte bransjene vil få det neste år, men en del kommer til være permittert også ved årets begynnelse.

5. Mange rentehevinger

Norges Bank har denne høsten hevet renten i to omganger, til 0,5 prosent. På nyåret vil boliglånsrentene passere 2 prosent for de aller fleste av oss.

I løpet av 2022 kommer Norges Bank til å heve renten tre ganger til, dersom man legger bankens egne prognoser til grunn, og styringsrenten til komme opp til 1,25 prosent – med en boliglånsrente som begynner å nærme seg 3 prosent.

Har du et boliglån på 4 millioner, betyr hver eneste renteheving litt over 800 kroner mer i rentekostnad hver måned.

Mange kommer til å merke at det strammer seg til økonomisk, men vi må også huske på at rentene fortsatt er utrolig lave sett fra et historisk perspektiv.

6. Boligmarkedet roer seg

Boligprisene har steget kraftig gjennom koronapandemien, blant annet drevet at svært lave renter og folks behov for mer plass.

Det har gjort det enda vanskeligere for folk å komme seg inn i boligmarkedet i pressområdene. I Oslo må du tjene mer enn gjennomsnittet for å ha et rimelig antall boliger å velge i når man skal kjøpe.

Fremover tror SSB at økt boligbygging, høyere renter og lav befolkningsvekst vil bidra til å dempe veksten i boligprisene. SSB tror på en boligprisvekst på 4 prosent i 2022, mot rundt 10 prosent i 2021.

Også Eiendom Norge tro på en boligprisvekst på 4 prosent. De peker på at enkelte byer vil få en sterkere oppgang, men at Oslo vil få en noe svakere utvikling i 2022 enn de andre store byene.