Det internasjonale amatørbokserforbundet (AIBA) sender ut et dårlig signal når de nå suspenderer Norges Bokseforbund. AIBA krever at norske boksere fjerner hjelmen i klassen senior herrer. Det er den gruppen boksere som slår hardest og hvor risiko for å få seg en skikkelig hodesmell er størst.
I boksing går det et skille mellom amatør og profesjonell. I utgangspunktet avgjør det ikke om man tjener penger på det eller ikke, men på selve utførelsen av idretten. Amatørboksing foregår i kamper på tre runder, ofte i turneringer, og med mer beskyttelsesutstyr enn i profesjonell boksing. Amatørboksing er det som utøves i Olympiske leker.
Selv har jeg gått over 100 kamper i det som heter fullkontakt kickboksing for amatører og lagt ned tusenvis av treningstimer. Rett og slett fordi jeg elsker denne sporten.
Jeg har aldri gått inn i ringen uten hjelm. Dette har vært mitt valg, og det er nettopp utøveren som bør få bestemme det, ikke bokseforbundene.
En fantastisk sport
Å kunne drive med en fullkontaktsport som i manges øyne er brutal og voldsom, innen rammer der utøverens sikkerhet likevel er i fokus, synes jeg er helt fantastisk.
Det er trist at AIBA nå gjør skillet mellom proff og amatør mindre tydelig. Det er greit at folk kan velge hva de vil utsette seg for av risiko. Boksesporten er en av de aller største av kampidrettene og derfor synes jeg det er trist at de er et dårlig eksempel. Jeg håper nå at det internasjonale kickboksing forbundet (WAKO) ikke følger etter AIBA.
Når det er sagt, har det norske bokseforbundet nå havnet i en håpløs situasjon. Det er vanskelig å endre AIBAs lover, så derfor håper jeg likevel at man finner en løsning slik at de norske bokserne får lov til å oppfylle sine drømmer og målsettinger.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Sikkerhet må stå sentralt
I dag har jeg lagt konkurransehanskene på hylla og jobber som turnuslege. Etter hvert som min medisinske kompetanse har økt, har jeg fortsatt kunne stå inne for å drive med denne sporten og kommer til å fronte den i fremtiden. Primitivt er det kanskje å gå inn i en boksering og møtes mann mot mann for å vise hvem som er sterkest, men det er jo egentlig det all idrett i bunn og grunn handler om.
Det moralske hovedproblemet for mange er at man blir belønnet om man slår den andre ned for telling. Men det er en kjent risiko på forhånd og begge utøverne velger av egen fri vilje om de vil entre bokseringen.
Men nettopp fordi det finnes risiko er det så nødvendig med sikkerhet. For meg har det vært viktig å vite at man i alle fall har hatt utøverens sikkerhet i fokus – at kampleder stopper kampen tidlig nok for å forhindre alvorlig skade og ikke minst at man har adekvat beskyttelsesutstyr, inkludert hjelmen på hodet.
Skadene i boksing er ikke skremmende som helhet, men det er nettopp hodeskadene, både de akutte og de på lang sikt, som kan gjøre dette farlig. Derfor er det spesielt viktig at hodet er godt beskyttet.
Kronikkforfatteren i aksjon, med hodebeskyttelse.
Foto: Morgan FlamentHodeskader og hjelmens betydning
Forskning har ikke klart å bevise at hjelm beskytter mot skader på hjernen. I all hovedsak beskytter den mot ytre hodeskader, særlig mot kuttskader.
I amatørboksing foregår kamper ofte i turneringer der man må gå flere kamper i løpet av nokså kort tid. Dette er til forskjell fra proffboksing, der man gjerne går en oppsatt kamp, for eksempel en tittelkamp.
I turneringer vil kuttskader kunne føre til at utøvere ikke får stille til neste kamp. Det lykkes ofte å kontrollere et kutt gjennom den kampen man er i, men min erfaring gjennom mange turneringer er at om man skulle være uheldig å få et kutt over øyet i en tidlig kamp, ender det ofte med at man ikke får stille i neste. Dette vil nemlig raskt bli slått opp igjen, med mindre man er totalt overlegen sin motstander.
Færre store skader i amatørboksing
Det man imidlertid har klart å vise i forskning, er at både akutte alvorlige hodeskader og senskader forekommer i mindre grad i amatørboksing enn i profesjonell boksing. Dette er som resultat av flere ting, men man tror at det først og fremst skyldes at kampene går over færre runder, slik at kampens taktikk blir annerledes og at det er mindre sannsynlig å få en skikkelig hjernerystelse i løpet av en kamp.
En studie viste at dødsfall i bokseringen typisk har skjedd i 10. runde, og da gjerne fordi man har blitt rystet tidligere i kampen, og derfor ikke har like intakte reflekser. Konsekvensen av en ny, hard smell mot hodet blir da større.
I kortere kamper forekommer rett og slett færre hjernerystelser fordi man får et mindre totalt antall treff mot seg og fordi man ikke blir like utmattet, så man orker å holde forsvaret sitt oppe gjennom hele kampen. Da blir det viktigere å plukke poeng gjennom kampen, heller enn å satse på en knockoutseier. Hjelmen er bare en liten del av det totale bildet, men det er rimelig å tro at den har en medvirkende positiv effekt.
Underveis på studiet satt jeg en periode på Senter for Idrettskadeforskning, ved Norges Idrettshøyskole og kartla skader blant de beste norske utøverne innen amatør fullkontakt kickboksing. Skadene var ganske likt fordelt utover hele kroppen og flertallet av skadene oppstår hos den som slår eller sparker, ved at de treffer feil og forstuer/knekker fingre eller tær.
Verken antall eller alvorlighetsgrad på hjernerystelser var skremmende. Og all litteratur jeg gjorde meg bekjent med viste at dersom rundene var flere og beskyttelsesutstyret dårligere, ble skadene flere og mer alvorlige.
Det må være utøvernes valg
Nå jobber Kulturdepartementet for å endre «knockoutloven» så Norsk Bokseforbund kan etterkomme kravet fra AIBA. Det er bra, og nødvendig for norsk boksing. Men med alt jeg vet om skader i kampsport synes jeg det burde være AIBA som gjorde som Norge, ikke omvendt. Uansett burde utøverne selv få bestemme om de ønsker å bokse med eller uten hjelm.
Det er mange flotte kampsporter som utgjør et sunt og flott bidrag til Idretts-Norge og det ville være veldig synd om norsk boksing skulle forsvinne, eller miste utøvernes sikkerhet av syne.
