NRK Meny
Kronikk

Slå dem sammen!

Dagbladet, Dagsavisen, Morgenbladet og Klassekampen er hver for seg viktige aviser. Men de har ett, felles problem: De er for mange, og for små.

Aviser aviskiosk

Skal vi slå sammen de norske venstresideavisene? Samfunnsgeograf Thor Egil Braadland mener at de ville slått bedre igjennom i norske aviskiosker og på det norske nettet om de gjorde det.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Opplagstall for avisene ble nylig presentert. Mellom store smil og skjulte tårer hos opplagsvinnere og -tapere er det to ting som er slående for det norske avismarkedet:

For det første: De fire riksdekkende småavisene Morgenbladet, Klassekampen, Dagbladet og Dagsavisen kjemper fortsatt en kamp hver dag med hverandre, om de samme leserne, i det samme segmentet: Liberale lesere med høy utdanning, intellektuell nysgjerrighet og en tiltrekning til fellesskapsløsninger. Det disse fire avisene har til felles er at de alle befinner seg i det samme, venstreintellektuelle lesermarkedet.

For det andre: I Norge har høyresida gjennom Aftenposten greid det som venstresida ikke har greid å gjøre, nemlig å etablere én, stor og god kvalitetsavis som med dempet dramaturgi gir leseren interessante nyhetssaker, gode dybdeartikler og evne til å sette dagsorden og skape samfunnsdebatt med tydelig politiske retning. La oss gjøre det: La oss samle de fire småavisene til en stor.

Delt på midten

At den utvidede venstresiden skulle greie det samme som Aftenposten har gjort for høyresida, er fullt mulig. Men ikke hver for seg. I dag har Klassekampen, Dagsavisen, Morgenbladet og Dagbladet et samlet opplag på rundt 160.000. Aftenposten har til sammenlikning et opplag på 210,000.

At venstresiden skulle greie det Aftenposten har gjort for høyresida, er fullt mulig. Men ikke hver avis for seg.

Thor Egil Braadland, samfunnsgeograf

Det opplagte alternativet til fire små aviser som kjemper i det samme markedet, er én stor og god avis som forener det beste fra alle disse fire avisene.

  • Som forener Dagbladets kommentatorer, Morgenbladets dybde, Klassekampens radikalisme og Dagsavisens utenriks- og debattstoff.
  • Hvor Klassekampens Peter M. Johansen, Dagsavisens Heidi Taksdal Skjeseth og Morgenbladets Tove Gravdal arbeider i samme utenriksredaksjon for å lage Norges beste avis på utenriksstoff og utenrikskommentarer.
  • Hvor Hege Ulstein, John O. Egeland, Marie Simonsen, Bjørgulv Braanen og Aslak Bonde går på jobb for å lage Norges beste kommentaravis.
  • Hvor journalistene Maria Berg Reinertsen, Jens Kihl, Martine Aurdal, Anne Marte Blindheim og Håvard Therkelsen jobber i samme redaksjon for å gi oss Norges beste dekning av politikk.

Politisk er det grunnlag for en ny storavis. Valgresultatene viser at Norge er politisk delt omtrent på midten. Nesten halvparten av innbyggerne i Norge ville med andre ord være markedet for en ny, norsk storavis på den utvidede venstresiden.
Aftenpostens suksess viser at det er marked for en slik avis: Et helt nytt, mer spennende og bedre produkt enn de fire får til hver for seg – et Dagbladet uten flått.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Individuelle kvaliteter

Innvendingene er opplagte: Klassekampen vil insistere på at deres radikale egenart, historie og eierstruktur vil gjøre en slik fusjon komplett uaktuelt. Dagsavisen vil tilsvarende minne oss om sin politiske historie og rolle som debattavis. Dagbladet vil tviholde på sin særegne rolle som kommentaravis. Morgenbladet vil minne oss om sin profil som liberalt «intellektualitetsmagasin». Alle har sine særegenheter som de vil videreføre.

Det er flere spørsmål som eierne av avisene likevel må stille seg:

  • Hvor har denne særegenheten brakt oss i dag, i soliditet og opplagstall?
  • Kan de enkelte særegenhetene på noen måte videreføres i ett, nytt, felles avisprosjekt?
  • Risikerer vi, om ikke noe skjer på struktur, at hele avisen vår, og dermed særegenheten forsvinner helt på sikt?
  • Har vi penger nok hver for oss til å ta opp kampen på nett?

For tre av avisene her er dette høyst akutte og reelle spørsmål. På sikt sannsynligvis for alle fire. Finnes det egentlig noe annet enn en ny, norsk storavis som kunne ta opp kampen mot Aftenpostens politiske og redaksjonelle abonnementshegemoni? Og som på sikt sørger for at de fire avisene får videreført sitt særpreg?

Politisk er det grunnlag for en ny storavis.

Thor Egil Braadland, samfunnsgeograf


Alternativet er at disse fire venstreliberale, intellektuelle avisene på sikt males – og maler hverandre – i hjel. I beste fall forblir de små. Dagsavisen sliter, og har vært preget av røde tall og skiftende ledelse i mange år. Mange vil sikkert huske redaktør Carsten Bleness som gikk fra Dagsavisen på grunn av «manglende økonomiske realiteter». Det er fem år siden. Avisen sliter fortsatt.

De nye opplagstallene viser at Dagbladet synker – igjen. Begge to kjemper, mot seg selv, og mot Klassekampen og Morgenbladet om de samme leserne. Hver for seg når ikke noen av disse fire Aftenposten til knærne. Det forteller opplagstallene oss.

Andre veier ut av uføret

Det finnes selvsagt andre strategier ut av dette enn sammenslåing. Avisene kan hver for seg kutte kostnader, eller utvikle nye, spennende og salgbare konsepter. Det disse strategiene har til felles, er at de sannsynligvis ikke virker, eller er utilstrekkelige:

  • I sitt stille sinn vet ledelsen i både Dagsavisen og Dagbladet at man ikke kan budsjettkutte seg til ny vekst. Fordi det er de beste journalistene som går først. Alle i Dagbladet husker slaktet som fulgte i kjølvannet av Boston consulting. Ingen vil gjennom den prosessen om igjen.

    Vi får et helt nytt, mer spennende og bedre produkt – et Dagbladet uten flått.

    Thor Egil Braadland, samfunnsgeograf
  • Det mest opplagte for hver enkelt avis vil være å utvikle sitt eget produkt, å produktinnovere seg ut av krisen. Men det har allerede vært forsøkt. Dagbladet utviklet for noen år siden Magasinet og ny layout. Dagsavisen jobbet fram ny layout, Nyemeninger.no og internasjonalt innstikk. Alt sammen rost av kritikerne. Men det slår ikke tilstrekkelig ut på opplagstallene.

Penger spart

En fusjon ville i lys av dette ha to fordeler: Det ville innebære et reelt kostnadskutt som ikke ødelegger kvaliteten: Naturlige driftsinnsparinger gjennom stordrift, ved felles annonseavdeling, sentralbord, trykking, distribusjon og sport, ville slå rett ut i samlet bunnlinje.

Og det ville være en produktinnovasjon uten sidestykke, når gode journalister skal jobbe sammen med andre, nye, gode journalister. Ny profil og design skal tegnes ut, innhold og seksjonering skal snekres. Det ville være en markedsinnovasjon som ville vekke oppmerksomhet, interesse, nysgjerrighet.

Alternativet er at disse fire venstreliberale, intellektuelle avisene på sikt males – og maler hverandre – i hjel.

Thor Egil Braadland, samfunnsgeograf

Etablering av en ny storavis ville ikke bare vært økonomisk gunstig, det ville også blitt en tung, politisk maktfaktor i det norske landskapet, et stykke pressehistorie, et nytt journalistisk referansepunkt, et tryggere sted å jobbe.

Den utvidede venstresiden i norsk rikspresse – Dagbladet, Dagsavisen, Morgenbladet og Klassekampen – er hver for seg gode og viktige aviser. Men de har ett, felles problem. De er for mange om det samme beinet, og de er for små til å slåss med de store. Konkurransen om lesere og annonsekronene er for tøff, både på avis og på nett.

For de fleste av dem representerer sammenslåing sannsynligvis én av noen svært få muligheter disse avisene vil ha for å overleve på sikt.

Sammenslåing er et mye bedre alternativ enn nedleggelse.