Fremskrittspartiets korona-pregede landsmøte på Gardermoen er det første på sju år utenfor regjering. Det er et stort paradoks at forspillet til landsmøtet er blitt preget like mye av partigründer Carl I. Hagen – nå i en opprørerrolle, som av Siv Jensen. Det var nettopp Carl I. Hagen som gjorde protestpartiet stuerent og klar for regjering:
«Vår jobb i sersjantkorpset de siste fem årene hadde vært å jage bort bygdetullingene og de brune. Beskjeden fra sjefen var: Jakt dem ned, kast dem ut.» (Tor Mikkel Wara om Hagen i «Rett fra levra»- Gunnar Ringheim 2016).
Hagen stilte i den samme boka spørsmålet: «Hva har jeg gjort Siv som har fått henne til å foreta seg hva som helst for å dytte meg ut i kulden», etter at han gikk av som partileder og Jensen overtok i 2006.
Han gir, muligens ufrivillig, mye av svaret på sitt eget spørsmål med den redegjørelsen han har publisert om sin politiske analyse og plattform når han nå stiller som kandidat til Frps liste i Oslo og Oppland.
«Da jeg gikk av som partiformann i 2006 hadde Frp en oppslutning på mer enn 30 % på meningsmålingene og vi var landets største borgerlige parti. Det bør være vår målsetting å gjenskape en slik posisjon og da må vi finne tilbake til de politiske saker og den arbeidsform som var bakgrunnen for den oppslutningen.
Derfor var jeg imot at Frp gikk i regjering i 2013 som en mindretallsregjering med H og Frp og med en tilleggsavtale som bandt regjeringen til V og KrF når det var åpenbart at i mange saker ville det vært lettere å få hjelp fra Ap. Dette sa jeg ikke offentlig for nettopp å ikke bli beskyldt for å motarbeide FrPs ledelse og for å la den valgte partiledelse få gjennomføre sin hovedmålsetting for partiet som åpenbart var regjeringsdeltagelse. Resultatet av denne valgte hovedstrategi er at partiet er redusert til 10-12% mot daværende 30 % i 2006.....
Mitt svar i september 2020 basert på utviklingen og partienes synspunkter nå er at den beste regjering for landet etter valget vil være en regjering utgått fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.»
Hva er strategien?
Frp hadde som plan å gjennomføre en omfattende intern diskusjon om den videre strategien for partiet etter bruddet med Solberg-regjeringen i januar 2020. Korona-pandemien gjorde at den planen måtte avlyses, og ingen helhetlig strategi er lagt: Vil partiet skru tiden tilbake og framstå som et aggressivt protestparti for å mobilisere gamle kjernevelgere, eller vil det utvikle ny politikk for å få oppslutning hos moderne velgere i storbyene?
Erna Solberg har åpnet et rom til høyre i det politiske landskapet etter år med sentrumssamarbeid som mange i Frp mener partiet kan fylle. I så fall er det ikke rom for kilmafornektere og Resett-tilhengere.
Balansere fløyene
Så langt tyder det meste på at Siv Jensen ikke er innstilt på noe generaloppgjør med noen av fløyene. Posisjonen i en fristilt rolle fram mot valget i 2021 gjør det mulig å balansere.
I regjeringsposisjon var det nettopp evnen til å kombinere kompromisser i regjering med populistisk retorikk og gjøre alle rimelig fornøyde, som gjorde at Siv Jensen ble anerkjent som en dyktig politiker i de fleste leire. «Mot alle odds er Frp blitt et regjeringsparti i særklasse. Ikke det spor rart Siv Jensen møtte gjenvalget med gledestårer.» (Harald Stanghelle Aftenposten 12/9-2017)
Budsjettet blir testen
I øyeblikket tør ingen spå hva resultatet av høstens budsjettforhandlinger blir. Landsmøtet kan bidra til å snevre inn handlingsrommet for Frps forhandlere, men partiledelsen jobber hardt for å unngå det. Muligheten for sentralstyring er bedre enn noen gang med et desentralisert digitalt landsmøte. Selv med Carl I. Hagen i skyggene. I likhet med de fleste tror jeg derfor det blir en forhandlingsprosess i fullt flomlys som ender med et kompromiss. En hovedårsak er den nasjonale konsensus pandemien har skapt. Det skal mye til å få forståelse for en regjeringskrise i desember.
Et minste felles multiplum for alle fløyer i Frp er å samle seg om en strategi som går ut på å skaffe partiet flere velgere, gjennom økt synlighet og dermed gjennomslag. Da kan dramaturgien i en budsjetthøst der Frps hjertesaker står i sentrum med en serie av kriseoppbygging og avlysninger av kriser gi partiet en perfekt ramme. Slikt er både Carl I. Hagen og Siv Jensen eksperter på.
