Skulker eller syk?

Regjeringens forsøk på å stramme opp dagens ungdom med fraværsgrense kan føre til mer frafall blant elevene.

Elever ved Sortland videregående skole protesterer mot den nye fraværsgrensa

Elever ved Sortland videregående skole protesterer mot den nye fraværsgrensen på 10 prosent. Tøffere fraværssanksjoner er ikke veien å gå for å få ned fraværet, skriver artikkelforfatteren.

Foto: Bente H. Johansen / NRK
Cecilie Høj Anvik
Seniorforsker, Nordlandsforskning
Kronikkvignett Ytring

Når elevene i august går inn porten til landets videregående skoler for oppstart av nytt skoleår, møtes de av innføringen av en øvre fraværsgrense på 10 %. Regjeringen, ved Kunnskapsdepartementets Torbjørn Røe Isaksen, mener det er på tide å stramme opp dagens ungdom.

Hensikten med innstrammingen er å sende et signal om at skulking ikke er greit og at elevene har plikt til å møte til undervisning. Når regjeringen innfører denne plikten har de både skoleledelse og lærere i ryggen. Elevorganisasjonen og elevrådsledere rundt om i landet er kritisk og bekymret, og elevene svarer i disse dager med streik. De mener det er mange årsaker til at elever ikke møter på skolen.

For mange er det ofte hverdagen i seg selv som er vanskelig.

Fraværsgrense kan gi økt frafall

Som forsker deler jeg de unges bekymringer, selv om systematisk oppfølging av fravær er både rett og rimelig. Det ligger andre, og mer sammensatte, forhold bak elevers fravær enn bare dårlig moral. Jeg frykter at konsekvensene av denne innstrammingen vil være økt frafall, stikk i strid med regjeringens egen målsetting om bedre gjennomføring i videregående opplæring. Dette bygger blant annet på omfattende intervjustudier blant skikkelige unge mennesker som har droppet ut av videregående skole på grunn av vanskelige livssituasjoner.

«De trodde jeg var en skulker, men egentlig var jeg syk», er et utsagn hentet fra en ung jente som deltok i en forskningsstudie blant ungdom som har falt ut av videregående opplæring. Utsagnet dekker erfaringer fra mange andre unge jenter og gutter i liknende situasjoner. Dette er oppegående, ordentlige ungdom, men med problematiske erfaringer.

Disse unge rapporterer særlig om mobbing og ensomhet tilbake i grunnskolen. Dette fører dem ut i lange fraværsperioder på grunn av påfølgende dårlig psykisk helse. Fravær og sykdom i grunnskolen medfører også manglende faglig grunnlag og sosial utrygghet i møte med videregående opplæring. At problematiske forhold fra oppveksten får konsekvenser som fravær og frafall fra videregående opplæring viser seg tydelig også i andre studier.

Ansatte i videregående skoler vi gjør studier blant, rapporterer om en stadig økende bekymring for elevenes ve og vel.

Ikke skulker, men syk

I ulike ungdomsundersøkelser rapporterer mange ungdommer om psykisk helserelaterte plager og bekymringer. Vi vet også at den mest økende gruppen av unge som dropper ut av videregående opplæring oppgir psykisk helseproblemer som den viktigste årsaken.

Ansatte i videregående skoler vi gjør studier blant, rapporterer om en stadig økende bekymring for elevenes ve og vel. Ved en stor videregående skole forteller elevtjenesten oss at så å si alle elevene som slutter hos dem, gjør det på grunn av dårlig psykisk helse. Det har ofte startet med høyt fravær.

Røe Isaksen mener at å stille krav til elevene er å bry seg om dem. Her skal kunnskapsministeren få støtte fra forskning. Å bli stilt krav til er en måte å bli regnet med på. Mange unge som havner utenfor utdanningssystemet og arbeidslivet rapporterer om at de ønsker å bli fanget opp og tatt på alvor. Det er likevel helt avgjørende at samtidig som det stilles krav til elevene, må det også stilles krav til oppfølgingen av elevene fra skolens side.

Det skal visstnok komme en oppfølgingsplikt for skolen, men ifølge Utdanningsdirektoratet vil ikke denne plikten komme til høsten, samtidig med innstrammingen av fraværsreglene. Dette tror jeg vil slå uheldig ut.

Det ligger andre, og mer sammensatte, forhold bak elevers fravær enn bare dårlig moral.

Oppfølging fremfor sanksjoner

Ungdomsundersøkelsene viser at de aller fleste elevene trives godt i skolen, med sine lærere, medelever og med fagene. Dagens ungdomsgenerasjon beskrives ellers ofte som pliktoppfølgende, ambisiøs og framtidsdisiplinert. At skulking likevel forekommer og må slås ned på av ansvarlige myndigheter kan forstås. Samtidig er mange elever ikke borte fra skolen fordi de ikke gidder, men fordi de ikke tør. Da hjelper det lite at kunnskapsministeren påpeker at elever som får fravær i enkeltfag på grunn av helseforhold kan få karakter, så lenge fraværet er dokumentert. For ungdom som har det tungt er det sjeldent så enkelt.

Det er sjeldent slik at man bare møter opp hos fastlegen sin for å få en sykemelding i en avgrenset periode, for så å vende tilbake til skolen igjen, frisk og opplagt. For mange er det ofte hverdagen i seg selv som er vanskelig. De tør kanskje ikke engang ta bussen til skolen, eller å møte til timer eller i kantina, fordi de er engstelige og redde for ikke å strekke til og for ikke å fikse skolehverdagen.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter

Skolen og livet for øvrig henger nært sammen. For å beholde elevene trenger den enkelte skole derfor gode rutiner for og ressurser nok til å kunne følge opp elevene helhetlig, faglig, men også sosialt. Ved en rekke videregående skoler rundt i landet jobber man mer systematisk i oppfølging av elever som har høyt fravær. Dette gjøres gjennom en godt utbygd helse- og sosialfaglig elevtjeneste, med tett oppfølging av elever som sliter i skolehverdagen og i nært samarbeid med lærerne deres. Jeg mener derfor at økt nærværsarbeid, ikke tøffere fraværssanksjoner, er veien å gå for å få ned fraværet og derved også frafallet i den videregående skolen.