Kronikk

Skråsikre faktasjekkere

Selv om faktasjekkene er en positiv nyvinning, er svarene ofte bastante og noen ganger direkte feil.

Statsministerduell.

I debatten om forskjells-Norge fikk statsminister Erna Solberg og regjeringen nylig delvis støtte av faktasjekkere. Men de har tolket tallene feil, mener kronikkforfatteren.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Faktasjekker er en velkommen nyvinning i norsk journalistikk. Verken politikere eller andre skal slippe unna med bløff.

Samtidig er det fallgruver. Det å merke en artikkel som en «faktasjekk» gir forfatteren mye makt. Det erklærer en ufeilbarlighet, at teksten som følger er udiskuterbar og sann. Den som blir sjekket fremstår enten som sannferdig eller inkompetent. En av to. Faktasjekken kan enkelt gi inntrykk av at noen ikke har peiling. Å stemple en påstand som usikker er ikke nøytral kommunikasjon. Hvis man sier noe som beskriver virkeligheten godt, men som bommer på en liten faktaopplysning, kan det gå riktig galt.

Glemmer det store bildet

Faktisk.no gjorde en faktasjekk av Rødts Marie Sneve Martinussens lørdag 14. juli. Hun uttalte at inntektsulikhetene har vokst hvert år under Erna Solbergs regjering. Konklusjonen var at dette er usikkert, noe det fint kan argumenteres for. Likevel er ikke analysen eller faktasjekken særlig nyttige av den grunn.

Det å merke en artikkel som en «faktasjekk» gir forfatteren mye makt.

Ifølge SSBs rådata har inntektsulikhetene i Norge økt årlig under Solberg-regjeringen, med unntak av fra 2015 til 2016. Det ble varslet økt personskattesats fra 1. januar 2016, som gjordeat mange tok ut et større utbytte i 2015 for ikke å bli rammet av den høyere skatten. Dette gjør inntektsulikheten i 2015 unormalt høy, og kan også bety at 2016 er unormalt lav. Formuleringen «hvert år»er kanskje unøyaktig, men kan vanskelig sies å være gal.

Faktisk.no

Dette barometeret bruker faktisk.no på sine faktasjekker. Det går fra helt riktig til helt feil.

Det blir flisespikkeri å vektlegge formuleringen «hvert år» slik det er gjort. Ulikhetene har økt kraftig siden 2013. Det burde være kjernen av faktasjekken, ikke hvilken takt den har økt med i hvilke år, når trenden er så tydelig. Det tar fokuset bort fra det som er de virkelige utfordringene, nemlig større ulikhet og mer fattigdom. Samtidig etterlater det et inntrykk av at Martinussen ikke har greie på hva hun snakker om.

Pulveriserer debatt

Aftenpostens faktasjekk under valgkampen i fjor ligner. Da var det Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, som skulle sjekkes. Han påstod at Høyre og Frp øker forskjellene, også den påstanden ble stemplet som usikker.

Det blir flisespikkeri å vektlegge formuleringen «hvert år» slik det er gjort.

På det tidspunktet hadde SSB bare tall frem til 2015, og politisk kommentator Trine Eilertsen mente at det ikke var nok informasjon til å konkludere. Hun sa videre at det er mye av regjeringens politikk som har for langsiktig virkning på inntektsulikheten, og at det er vanskelig å tilskrive den kortsiktige økningen til Frp eller Høyre. Hva om skolepolitikken for dagens tiåringer er så bra at den i et 40-årsperspektiv vil senke ulikhetene?

Slike argumenter kan brukes til å pulverisere enhver debatt. Når det er knyttet større usikkerhet til metodene faktasjekkeren bruker enn påstanden som sjekkes, kan man heller la det ligge.

Tall får leve uten tolkning

Begge analysene glemmer dessuten noe viktig, det kvalitative. Hvorfor er tallene blitt slik som de er blitt? Ekspertuttalelser kan være med å enten styrke eller svekke et statistisk resultat. Det å la tall diktere konklusjonene alene, uten å prøve å forklare dem, kan gi merkelige resultater. Skattepolitikken – og da spesielt inntektsskatt – til Høyre og Frp må i sin helhet inn i disse analysene, men har stort sett blitt utelatt i begge. Begge analysene peker på aksjeutbytte som en usikkerhetsfaktor, men gjør ingen forsøk på å korrigere for dette.

Slike argumenter kan brukes til å pulverisere enhver debatt.

Dersom faktasjekker skal brukes til å sjekke politiske uttalelser, må man være klar over at vinkling betyr vel så mye som objektiviteten til hver enkelt faktasjekk. Selv om hver enkelt påstand er korrekt, betyr det ikke at den artikkel gir et sannferdig bilde av virkeligheten.

I disse to tilfellene har man forsøkt å belyse et viktig tema. Men det blir feil å kalle det en faktasjekk.

Følg NRK Debatt på Facebook