Jeg er mann, foreldrene mine er fra Tyrkia og jeg er lektor i engelsk og samfunnsfag. Dette er utypisk i norsk skole. Ifølge Statistisk sentralbyrå er innvandrere og barn av innvandrere sterkt underrepresentert i lærer- og lektorutdanningene. Det mener jeg er usunt for skolen som blir mer og mer flerkulturell. Norge trenger ikke flere innvandrerleger. Vi trenger lærere.
Antallet med flerkulturell bakgrunn som utdanner seg til å bli lærere og lektorer er synkende, samtidig går antall elever med flerkulturell bakgrunn opp. Dermed går man glipp av en viktig ressurs som skolen og samfunnet har stort behov for.
Så hvorfor valgte jeg et yrke som regnes som utradisjonelt blant de med samme bakgrunn som meg? Jeg har alltid likt skolen. Særlig har jeg hatt interesse for samfunnsfag og engelsk. I tillegg har jeg alltid likt å formidle og å samarbeide med andre. Likevel tror jeg særlig to av mine egne lærere i ungdomsskolen og på videregående skole bidro til at jeg valgte læreryrket.
Varierte forbilder
Nylig gikk serien #dusåmeg på NRK. Den handler om at tidligere elever forteller om lærere som betydde ekstra mye for dem, og som har hatt en viktig påvirkning på deres liv.
Denne personen var for meg ungdomsskolelæreren min, Umit, fra Tyrkia. Umit underviste i engelsk og kroppsøving, og han var læreren min gjennom hele ungdomsskolen. Dette var første gang jeg hadde hatt en lærer med flerkulturell bakgrunn, og i løpet av kort tid skjønte jeg at det var noe bra.
Som lærer var han dyktig i fagene han underviste og stilte krav. Samtidig viste han varme og brydde seg om oss. Jeg kan trygt si at Umit har vært et forbilde som har hatt innvirkning på mitt utdanningsvalg.
Viktigheten av lærere som forbilder blir fremhevet av Kari Spernes i tidsskrift for ungdomsforskning (2014). Hun forklarer at mangelen på flerkulturelle forbilder i skolen kan medvirke til at denne gruppen er sterk underrepresentert i lærer- og lektorutdanningene. Derfor kan flere lærere med flerkulturell bakgrunn bidra til å rekruttere flere lærer- og lektorstudenter med flerkulturell bakgrunn.
Rekruttering
Spernes skriver hvor viktig det er at skolens ansatte oppfordrer de elevene de ser på som potensielle lærerstudenter til å velge den veien. Selv fikk jeg ikke noen hjelp fra skolens rådgivere. Det var en kommentar fra min kontaktlærer fra videregående skole som virkelig satt.
Herdis var læreren min i norsk og historie, og en dag kom hun bort til meg mens jeg hjalp en medelev, og sa «Du er virkelig flink til å lære bort, Mehmet. Kanskje du bør bli lærer?». Det var bare en kort kommentar, og vi snakket ikke noe mer om det. Likevel gjorde hennes oppfordring sterkt inntrykk på meg, samtidig som det føltes godt å bli sett av læreren.
Jeg mener at skolens ansatte i større grad bør ta ansvar for å rekruttere lærerstudenter med flerkulturell bakgrunn. Lærere og rådgivere bør oppfordre elvene de mener «har det i seg» til å velge dette viktige og givende yrket.
Miljø utenfor skolen
En annen rekrutteringsarena er utenfor skolen, blant minoritetsgruppene. Dette har tidligere blitt gjort av politiutdanningen, og kan også prøves ut av lærer- og lektorutdanningene. Sosiolog og forsker ved Politihøgskolen, Marianne Stærkebye Leirvik, forklarer at press og forventningene fra foreldrenes side kan virke inn på utdanningsvalget til minoritetsungdom.
Derfor kan tiltak som i større grad prøver å kommunisere og gi informasjon om lærerutdanningene blant minoritetsgruppene være et effektiv virkemiddel for å rekruttere flere med flerkulturell bakgrunn. Dette kan være i moskeer, klubber og andre områder denne gruppen befinner seg.
Mine egne foreldre har alltid hatt en positiv holdning til læreryrket, og de har bestandig oppfordret meg til å ta selvstendige valg. Deres synspunkter og forventninger har alltid hatt en stor betydning for meg.
Annerledeshet en ressurs
Flerkulturelle elever har ofte et annet sett bakgrunnskunnskap og hverdagskunnskap enn elever med etnisk norsk bakgrunn. Disse kunnskapene er det viktig at man anerkjenner og bruker som ressurs i klasserommet.
Utvalget i Spernes sin undersøkelse påpeker at flerkulturelle elever så på sin bakgrunn som mer negativ enn positiv. Dersom dette stemmer, mener jeg skolen og lærerne i større grad må jobbe for å nå verdier om likeverd som er nedfelt i kunnskapsløftet.
Samtidig er det forståelig at lærere som ikke kan så mye om elevenes kulturelle bakgrunn, kan ha utfordringer med å bruke bakgrunnen deres som en ressurs i klasserommet. Derfor er det igjen viktig med flere lærere med flerkulturell bakgrunn.
Du kan lese mer om mine tanker rundt temaet på kulturanalyse.no/blog
FØLG DEBATTEN: OG
