Kjære Jan Tore Sanner, nå er det du som skal legge til rette for en best mulig skolegang som ny kunnskapsminister. Da må du ikke glemme at elevens egeninnsats er skolens viktigste ressurs.
Det hjelper lite å øke antall lærere dersom innsatsen blant de dårligste elevene forblir lav eller fraværende. Det blir som å ansette en ekstra trener til atleter som har lagt skoene på hylla. Læreren kan ikke putte kunnskap inn i elevene sine.
Læreren kan tilrettelegge for læring og veilede eleven. Hver elev må på egenhånd tilegne seg kunnskapen. Sagt på en annen måte: Norske elever må skjerpe seg.
En mulig forklaring på de dårlige resultatene etter SSBs eksperiment er derfor at en stor andel elever ikke benytter seg av den gode ressursen som en ekstra lærer er.
Tross milliardsatsing og fornøyde skoleledere står forskerne uten svar på hvorfor prestasjonene ikke ble bedre. Økt lærertetthet hadde ingen betydelig effekt på gjennomsnittskarakteren i ungdomsskolen. Dette viser en evaluering av SSB vist til i en sak i NRK 12. desember 2017. Hvordan kan økte ressurser ha så liten effekt på elevenes prestasjoner? Finnes det bedre og billigere tiltak?
Lytt til lærerne
Gjennom 20 år i utdanningssektoren har jeg sett hvor avgjørende innsatsen er for prestasjonene til mine medelever og meg selv. Og mangelfull innsats var den viktigste årsaken til dårlige eller fraværende prestasjoner.
Politikerne kan ikke lenger lukke ørene sine for lærernes erfaring. Jeg har diskutert skolepolitikk med et tjuetalls lærere fra ulike skoler, der samtlige jeg har snakket med har vært enige: Elevers innsats er det største forbedringspotensialet skolen har.
Mange elever gjør en god innsats, men altfor mange yter ingen innsats.
Flertallet trenger motivasjon og bedret konsentrasjon, ikke spesialtilpasset undervisning. Som assisterende mattelærer ved en videregående sommerskole hjalp jeg elever med å ta opp igjen en eksamen. Kun ti prosent trengte spesialtilpasset undervisning. De resterende 90 prosent var der som en følge av at de ikke hadde giddet å bry seg tidligere, noe de fortalte selv.
Noen fant motivasjon etter å ha innsett hvor viktig fag og skole er. Noen fant motivasjon i at de ikke ville kaste bort to uker av sin ferie bak en pult, for ingenting. Faget var ikke vanskelig. Det viste både de gode resultatene ved eksamen på sommerskolen og det faktum at pensum i dette faget er hentet fra ungdomsskolen.
Dette viser at et større antall elever til vanlig sliter med motivasjon, konsentrasjon, disiplin eller dårlig arbeidsholdning, som er grunnlaget for innsats. Da bør også innsatsøkende tiltak være satsingsområdet blant politikerne. "Skal du realisere ditt eget potensial for læring, er det rett og slett ingenting som slår det å jobbe" sier skoleforsker Thomas Nordahl.
Det er tydelig at det er den manglende innsatsen blant norske elever som trekker ned snittkarakteren. Jeg etterlyser: hva vil du som kunnskapsminister gjøre for at innsatsviljen skal bli høyere?
Mulige tiltak
Økt lærertetthet kan i teorien bidra til økt innsats. Det kan motivere å bli sett av læreren. NRKs #dusåmeg vitner om at lærere som tar seg tid til å se den enkelte eleven, kan ha store og gode innvirkninger på eleven. Økt lærertetthet vil legge bedre til rette for slike relasjoner.
Klasseledelse er avgjørende for å bli hørt av elevene og lede dem til å gjøre en innsats. Klasseledelse krever autoritet. Autoritet krever respekt.
Kjære kunnskapsminister. Gi læreren tillit! Helt siden forrige stortingsvalg har politikerne gjort lærerne til syndebukken for Norges dårlige skoleresultater. Flertallet av lærere er gode nok til å gi gode karaktersnitt. Feilen ligger i stedet hos en stor andel av elevene og deres manglende respekt og innsats. Derfor må politikerne slutte å svekke lærerens autoritet i samfunnet og i klasserommet.
Respekt for lærere og voksne kommer med oppdragelse hjemmefra.
Skal elevene lære, må de lytte. Skal de lytte, må de respektere. Kanskje bør det stilles tydeligere krav til elevene om respekt og lydighet? Inntil de blir myndige, har foreldrene ansvaret for ungenes oppførsel. En holdningskampanje bør vurderes.
I noen barneskoler praktiseres det at foreldre blir kalt inn til å sitte i klasserommet dersom deres barn er umulig å håndtere. Det har vist seg å fungere: Når barnet ser foreldrene som den de respekterer og adlyder, blir det slutt på bråket.
Innsats kommer av motivasjon, konsentrasjon, disiplin og arbeidsholdning. Hvordan kan disse egenskapene bedres hos norske elever?
Skolens formål
Et viktig element i innsatsvilje er motivasjon. Et tiltak kan være å snakke oftere med elevene om formålet med skolen. «Hvorfor sitter vi her?» ble sjelden diskutert i timene da jeg gikk på skole. Ved å minne elevene om motivene, kan flere finne motivasjon.
Mange sliter med både indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon kan styrkes ved at man opplever mestring og får anerkjennelse i faget. Det er viktig å skape en god kultur der foreldre, medelever og lærere heier fram hverandre og roser hverandre.
En ytre motivasjon kan være et mål om en god jobb i fremtiden. Et tiltak for å bygge ytre motivasjon kan være å legge til rette for at ungdommer tidligere kan komme seg ut i arbeidslivet. Slik kan de som mangler motivasjon, modnes, og deretter komme tilbake til en gratis skolebenk når de har funnet motivasjonen.
Dette er et godt alternativ til dagens praksis, der umotiverte elever stryker i fag etter fag og deretter må betale for privatisteksamen når de endelig ser hvilken nytte faget har.
FØLG DEBATTEN: OG
