Skjebnedag i Russland

Lærdommen er like gammel som krigens historie: Stol aldri på leiesoldater.

Tross alle sine historiske utlegninger, kan det se ut som Vladimir Putin har glemt eller oversett denne aller viktigste kunnskapen.

Leiesoldater kan være effektive våpen på slagmarken, men går det galt kan de vende seg mot deg.

Dramatikken i det vi på lørdag ble vitne til i Russland, kan knapt overdrives.

Tusenvis av topptrente russiske leiesoldater reiste vekk fra frontlinjen i Ukraina og satte kursen mot Russlands hovedstad Moskva, samtidig som deres leder i krasse ordelag kritiserte landets ledelse.

Det er nesten så man må stoppe opp, ta en pause og la det synke inn.

Opprør mot Putins makt

Russlands president kastet alt inn gjennom sin TV-tale lørdag morgen. Han skjønte alvoret og advarte om trusselen for borgerkrig.

Dette var ikke bare et opprør mot hans militære ledere, det var et opprør mot Putins makt, og gjennom det sentralmakten som holder hele det veldige russiske riket sammen.

Wagner-gruppens leder, Jevgenij Prigozjin, har de siste ukene ytret hardere og hardere kritikk mot den russiske ledelsen.

Det har ikke bare vært kritikk av måten krigen i Ukraina har vært ført på, den har gått enda dypere.

I et tidvis grovt språk har han utfordret måten krigen har blitt begrunnet på, selve dens ideologiske grunnlag.

Kritikken har i all hovedsak rettet seg mot toppledelsen av det russiske forsvaret, ikke Putin direkte, men dette så mer og mer ut som et kuppforsøk rettet mot hele regimet.

To viktige spørsmål

Det er to spørsmål som blir viktige for hvordan situasjonen utvikler seg videre.

Det ene er om Prigozjin hadde noen grad av støtte i det russiske statsapparatet og eliten da han tok beslutningen om å sende soldater mot Moskva.

Var dette et godt forberedt kuppforsøk med forgreininger langt inn bak Kremls murer, eller en ren utfordring utenfra, et spontant og lite gjennomtenkt trekk?

Har han støtte, kan vi stå overfor store endringer i tiden som kommer. Har han det ikke, er Prigozjins posisjon mer sårbar. Man utfordrer ikke makten i Moskva med våpen i hånd ustraffet.

Wagner-sjefens ordre til soldatene om å stanse ferden mot hovedstaden lørdag, kom angivelig etter samtaler med Belarus' president Aleksandr Lukasjenko. Hva som ellers ligger i avtalen de to har inngått, vet vi ennå ikke.

Det andre sentrale spørsmålet fremover, er hvordan vanlige russere og landets menige soldater og lavere offiserer oppfatter det som har skjedd.

Har de fortsatt tillit til at president Putin kan ivareta deres sikkerhet og sikre landets stabilitet?

Årsaken til Putins problemer

I tiden som kommer vil vi kanskje få svar på hvor den russiske lojaliteten ligger.

Det er vanskelig å si sikkert hvor mye russere flest egentlig vet om krigføringen i Ukraina, og hva de innerst inne mener om måten Putin styrer Russland på.

Selv om Wagner-gruppens fremrykking stoppet før den nådde Moskva, og Prigozjins soldater returnerte til basene sine, står Putin igjen som en svekket leder.

Aldri i sine over tjue år som russisk statsleder har han blitt utfordret på denne måten.

Årsaken til hans problemer, er storkrigen han selv satte i gang mot sitt naboland Ukraina.

Denne teksten er blitt endret etter publisering, som følge av nyheten om at Wagner-soldatenes fremrykning mot Moskva stanset.