NRK Meny
Kronikk

Skjær i sjøen for Iran

Har Iran vært åpne nok om påstått kjernevåpenforskning til å få en friskmelding av atomprogrammet?

IRAN-NUCLEAR/ Iran's President Hassan Rouhani wipes perspiration from his face during a news conference at a hotel after the fourth CICA summit, in Shanghai

Det er mange skjær i sjøen i forhandlingene om atomprogrammets framtid, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser Irans president Hassan Rouhani under en konferanse om atomvåpen i Shanghai 22. mai.

Foto: CARLOS BARRIA / Reuters

Iran har etterlevd de fleste kravene i Genève-avtalen. Dette inkluderer blant annet økt innsyn i flere kjernefysiske anlegg og stans av urananrikning over fem prosent (uran til kjernekraftreaktorer anrikes vanligvis til 3–5 prosent, mens uran til kjernevåpen typisk anrikes til minst 90 prosent). Iran har til gjengjeld fått lettelse i enkelte sanksjoner.

Foruten Genève-avtalen har Iran forpliktet seg til «Rammeavtale om samarbeid» med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) som skisserer 13 steg Iran måtte implementere innen 15. mai 2014. Nesten alle stegene er implementert, inkludert å redegjøre for planer om nye reaktorer og anrikningsanlegg.

LES OGSÅ: Historisk atomavtale med Iran

Innhentet av fortiden?

Forhandlingene med Iran tilspisser seg i tiden framover. Det er fortsatt utestående spørsmål om mulige militære dimensjoner ved atomprogrammet (angivelig fram til minst 2003), selv om tonen fra Teheran har forandret seg. Disse spørsmålene kan felle forhandlingene. Irans forhandlere balanserer derfor på en knivsegg.

En friskmelding av landets atomprogram er nøkkelen til å få fjernet de ødeleggende sanksjonene og dermed redde stumpene av Irans skakkjørte økonomi.

På den ene siden forsøker de å samarbeide tilstrekkelig til å tilfredsstille IAEAs inspektørkorps.På den andre siden forsøker de å unngå en presedens for utilbørlig inntrengende inspeksjoner. Dessuten kan full åpenhet om fortiden slå tilbake på dem, dersom det avsløres aktiviteter i strid med landets forpliktelser under Ikke-spredningsavtalen for kjernevåpen (NPT).

Ingen tror at Iran har bygd ferdige kjernevåpen. Likvel vil det politiske nedfallet bli svært ødeleggende dersom det viser seg at landet har utviklet teknikker for å bygge fungerende kjernevåpen, samtidig som de i årevis har kategorisk benektet enhver interesse for kjernevåpen.

Enkelte har tatt til orde for at stormaktene og IAEA burde fokusere mer på nåtid enn fortid, underforstått være villige til å feie eventuelt fortidig grums under teppet.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Skjær i sjøen

Vetomaktene i FNs sikkerhetsråd og Tyskland (P5+1) ønsker å inkludere begrensninger på Irans missilprogram i en endelig avtale. Ballistiske missiler vil være et førstevalg som leveringsmiddel for iranske kjernevåpen. Irans ballistiske missiler er imidlertid et betydelig prestisjeprosjekt Iran neppe gir fra seg uten kamp. Iran må dessuten besvare påstander om at landet skal ha utviklet teknikker for å lage kjernevåpen tilpasset ballistiske mellomdistansemissiler av typen Shahab-3 og Ghadr. Til nå har Iran kategorisk avvist dette. I tillegg ser ikke IAEA ut til å være helt tilfredse med Irans forklaringer rundt forskning på hurtige detonatorer for høyeksplosiver, som er avgjørende for å sette av et implosjonskjernevåpen.

En friskmelding av landets atomprogram er nøkkelen til å få fjernet de ødeleggende sanksjonene og dermed redde stumpene av Irans skakkjørte økonomi.

Et annet vanskelig tema er skjebnen til tungtvannsreaktoren under bygging i Arak. Denne skal gi Iran nødvendige medisinske isotoper, men blir samtidig en perfekt fabrikk for våpenplutonium. Forsvarets forskningsinstitutt og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) foreslo allerede høsten 2012 en måte å bygge om denne reaktoren på for å gjøre den mer sivilt innrettet. Iranske uttalelser tyder på at det går mot en løsning i tråd med dette.

Stormaktene på sin side kan ikke akseptere en situasjon hvor Iran raskt kan utvikle kjernevåpen, uten at verdenssamfunnet gis nok tid til å reagere.

Det er mange skjær i sjøen i forhandlingene om atomprogrammets framtid. Iran ønsker ikke ydmykende IAEA-inspeksjoner og begrensninger som forhindrer dem i å bli selvforsynte i produksjon av kjernebrensel. Stormaktene på sin side kan ikke akseptere en situasjon hvor Iran raskt kan utvikle kjernevåpen, uten at verdenssamfunnet gis nok tid til å reagere. Responstiden bestemmes av kapasiteten til Irans anrikningsanlegg og hyppigheten av inspeksjoner fra IAEA.

Om stormaktene får det som de vil, sitter Iran i realiteten igjen med et demonstrasjonsanlegg, helt verdiløst i et kjernekraftprogram.

Det kan bli vanskelig for president Rouhani å selge inn dette som en seier på hjemmebane, med mindre det ligger troverdige løfter om forsyningssikkerhet for kjernebrensel på bordet.

LES OGSÅ: Ny president og gammelt uran i Iran

«Lavthengende frukt»

IAEAs rapportering de siste månedene tyder på at Iran i stor grad har gjennomført det de har lovet. Samtidig har tiltakene Iran har iverksatt vært å regne som «lavthengende frukt» sammenliknet med andre utestående spørsmål om militære dimensjoner. Ingenting er avgjort før alt er avgjort i forhandlingene mellom Iran og P5+1.

Straks ventes IAEAs rapport om Irans implementering av de 13 stegene. Det er grunn til å tro at P5+1 vil tillegge vurderingene stor vekt. Partene har som mål å bli enige om atomprogrammets framtid innen forpliktelsene i Genève-avtalen utløper 20. juli. Da må i så fall IAEA få forsyne seg også av frukten høyere opp i treet.