Hopp til innhold
Replikk

Skattekroner til skolebaroner

Bråket om pengeoverføringer mellom skolen og eierne av høyskolen Westerdals Oslo ACT viser at streng kontroll fra myndighetene er nødvendig.

A teacher talks to school children in a high school class

'Westerdals Oslo ATC får offentlig støtte, og de pengene skal ikke gå til eierne', skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbilde.

Foto: Monkey Business Images

Leder i Høyres Studenter, Heidi Fuglesang, skriver på NRK Ytring at utbytteforbudet for norske høyskoler bør fjernes, sett i lys av saken med Løvenskiold – brødrenes overføring av 100 millioner kroner til private konti. Pengene ble senere tilbakeført til skolen, men saken viser likevel med all mulig tydelighet at forbudet mot utbytte fra privatskoler er på sin plass.

Heidi Fuglesang begrunner sine synspunkter med at det er tilnærmet umulig å få private aktører til å investere i norsk skolesystem uten at de skal kunne hente ut profitt. De vil ikke påta seg det økonomiske ansvaret uten at de selv skal kunne tjene penger. Isolert sett er det et argument det er vanskelig å være uenig i.

Til og med jeg forstår at dersom man skal bruke pengene sine på et eller annet prosjekt, bør det være mulighet for inntjening i andre enden.

Store statlige bidrag

Men saken stiller seg i et annet lys når det faktisk er slik at de private aktørene IKKE tar det fulle økonomiske ansvaret for sin bedrift. I statsbudsjettet for 2014 ble det fra statens side stilt til disposisjon 39 millioner kroner til Westerdals Høyskole, 33 millioner til NISS og ca. 23 millioner kroner til NITH, ifølge Tilskuddsbrev for private høyskoler.

Til sammen altså ca. 95 millioner kroner til disse tre skolene.

Skal eierne ha muligheten til å ta utbytte fra drift, må man vel faktisk legge til grunn at det faktisk er eier selv som står for driften. Skal eierne ha muligheten til å ta utbytte, må eierne ta de konsekvenser det får og heller stille de økonomiske kravene til sine studenter.

Skal skoleeierne ha muligheten til å ta utbytte, må de faktisk ta all risikoen det er å drive skole, ikke bare deler av den, for så å skumme fløten i etterkant. I den grad man skummer fløten for 100 millioner kroner.

Skal skoleeierne ha muligheten til å ta utbytte, må de faktisk ta all risikoen, ikke bare deler av den, for så å skumme fløten i etterkant.

Thore Johan Nærbøe

Private barnehager får tilskudd fra kommunale og statlige budsjetter. Pengene skal gå til drift av barnehagen, slik at denne skal kunne gi barna et likeverdig og godt pedagogisk tilbud. Pengene tildeles altså etter hva barnehagen mener er tilstrekkelig for å gi BARNA et godt tilbud, ikke av andre grunner. De tildeles ikke for at private aktører skal hente ut profitt.

Når det kommer til private høgskoler står det klart og tydelig i Universitets- og høyskolelovens paragraf 7–1 at «Institusjoner som mottar statstilskudd, kan ikke gi økonomisk utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eier eller dens nærstående.»

Heidi Fuglesang tar til orde for at loven må endres slik at det blir lettere for private aktører å ta utbytte ved å drive business innenfor utdanning.

Jeg betaler ikke mine skattepenger for at to blad Løvenskiold skal kunne kose seg med 100 millioner kroner.

Styrker forbudet

Jeg mener snarere tvert imot. Saken om Westerdals Oslo ACT og Løvenskiold – brødrene burde en gang for alle bevise at dersom man skal tillate private aktører innenfor utdanningssystemet, skal man være tydeligere på at det må være streng form for kontroll fra myndighetene.

Jeg betaler ikke mine skattepenger for at to blad Løvenskiold skal kunne kose seg med 100 millioner kroner. Ønsker de det, får de jammen meg klare seg uten statlige tilskudd av noe slag.