NRK Meny
Kommentar

Skal vi tro på Mourinho?

Mourinho insisterer på at han er roligere og mer stabil enn da han først ankom Stamford Bridge.

Jose Mourinho

José Mourinho ble presentert som Chelsea-trener igjen mandag.

Foto: SUZANNE PLUNKETT / Reuters

Det var en mer ydmyk og diplomatisk José Mourinho som satte seg ned foran drøyt 250 journalister i dag for sin andre presentasjon som Chelsea-trener.

Mourinho, gråere i håret men med et gjenkjennelig glimt i øyet, avfeide umiddelbart kallenavnet «the special one», som har vært påklistret portugiseren siden hans første pressekonferanse her for ni år siden. I stedet kalte han seg «the happy one».

«Jeg er den samme personen, med det samme hjertet og de samme følelsene», erklærte Mourinho. «Men metodene mine har forandret seg».

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Skuespiller

Det er en romantisk tanke fra den nybakte Chelsea-treneren. Problemet er imidlertid at Mourinhos personlighet som trener inngår i hans metodikk.

Mourinho har to personligheter. Privat er han sjarmerende, smilende; til og med selvironisk. Men som trener er han karismatisk, målbevisst, og av og til slem.

Han er ekstremt selvbevisst på hvordan hans egen oppførsel påvirker spillernes psyke, og oppfører seg deretter. Hvert ord og hver handling er forberedt for å skape en ønsket reaksjon.

Han har modnes på ni år, men han har neppe blitt ydmyk i løpet av tre uker

Thore Haugstad, fotballskribent

Derfor opererer treneren Mourinho alltid bak en maske. Han leverer en blanding av planlagt metodikk og iskaldt skuespill. At Mourinho er uforandret som person har lite å si, fordi vi ser ham så sjeldent uansett.

Arroganse

Klubben Mourinho ankom i dag krever en annerledes forestilling enn for ni år siden. I 2004 hadde Chelsea nettopp kommet på andreplass i ligaen. Trofeene kom unntaksvis.

Da Mourinho sparket inn dørene og erklærte seg som «the special one», skapte han en vinnerkultur og selvsikkerhet som spillerne absorberte umiddelbart.

De fleste oppfattet den presentasjonen som ren arroganse. Men Mourinho sa hva han visste ville motivere spillerne. Det var en bevisst strategi.

«Da jeg kom hit var dette noe Chelsea trengte – den siste dytten i retningen mot trofeer og suksess», sa Mourinho i dag.

Ny mentalitet

Ni år senere har klubbens mentalitet forandret seg. Under dagens pressekonferanse ramset Mourinho opp trofeene Chelsea hadde vunnet siden han forlot London.

Konklusjonen var klar: klubben trenger ikke lenger jekkes opp med arroganse. Den trenger stabilitet.

– Dette er en tid hvor klubben trenger en helt annerledes metode, sa Mourinho. Ingen reflekterte den holdingen bedre en portugiseren selv.

Klubben trenger ikke lenger jekkes opp med arroganse

Thore Haugstad, fotballskribent

For å underbygge dette sa Mourinho at han ønsker å bli værende lenge. Det passer ham bra. En stor motivasjon for ham har vært å fullføre hva han kaller «the grand slam» – ligatitler i England, Italia og Spania. Nå som dette er gjort, har tiden kommet for å bygge et lag.

En spesiell klubb

Det var også merkverdig at Mourinho ikke ønsket å introdusere seg selv som en slags frelser – som han gjorde i 2004. Folk vet nå hvem han er. Istedet la 50 åringen trykk på hvem som virkelig var spesiell: nemlig Chelsea.

Klubben er viktigere enn noen av oss, sa Mourinho. Det inkluderte spillerne, fansen – til og med Mourinho selv. Han la til at «uten klubben er vi ingenting».

Slike uttalelser er ment for å bygge lojalitet – som om det trengtes – og for å bekrefte fra Mourinhos side at Chelsea betyr mer for ham en Inter, Porto og Real Madrid. Han gjentok at han var den samme personen som før.

Han mener også at han er på sitt beste nivå noensinne i forhold til kunnskap og ferdigheter.

En ydmyk Mourinho?

Men la oss ikke lure. For noen uker siden satt Mourinho i Real Madrids konferanserom med journalister, direktører og deler av spillerstallen og supporterne imot seg.

Anklagene haglet i hovedstaden. Han har modnes på ni år, men han har neppe blitt ydmyk i løpet av tre uker.

Han har modnes noe, men sannheten er at Mourinho oppfører seg etter hva situasjonen krever. Begynnelsen i Chelsea vil kreve ro og diplomati, som i dag. Det forandrer seg nok kjapt når Premier League sparkes i gang.

Konfrontasjoner er også en del av Mourinhos lederstil. Han er på sitt beste når han samler klubben til kamp mot en større fiende. I Inter var det dommere og italiensk media; i Real Madrid var det Barcelona; i Chelsea var det dommere, UEFA, FA – ja nærmest hele fotballverden.

Konfrontasjoner er også en del av Mourinhos lederstil. Han er på sitt beste når han samler klubben til kamp mot en større fiende

Thore Haugstad, fotballskribent

Det er en aktiv strategi fra Mourinho sin side, og det krever at han finner fiender. Hvem det blir, gjenstår bare å se.

Forandrer seg aldri

Inntil videre får vi vente å se hvordan Mourinho former stallen, og hvilke beskjeder han gir til pressen. Hva vi vet er at han vil fortsette å sloss for sine egne, og at han vil konfrontere hvem enn han mener har angrepet Chelseas interesser.

Han vil ta på seg masken og gjøre hva enn han må for å skape suksess. Metodene hans har kanskje forandret seg, men den grunnleggende psykologien i hans metodikk vil forbli.

Å fjerne den vil være galskap, fordi skuespill er fundamentalt for å skape den ideelle dynamikken mellom spillerne og Mourinho selv. Det påvirker hvordan Chelsea sloss på banen.

For Mourinho sin del, vil den intense vinnerviljen brenne like sterkt som før. Den tilhører Mourinhos virkelig personlighet, og den forandrer seg aldri. Det kan bare være godt nytt for Chelsea-fansen.