Hopp til innhold
Kronikk

Skal alle miste gnisten?

Det er ikke bare de ivrigste som mister interessen. De mister den bare litt før de andre.

Lagkamerater feirer en scoring. Gutt: 12 år.

Det er ikke ressurser til å tilby et tilpasset tilbud til alle, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbilde.

Foto: Jonas Frøland / Samfoto

Debatten går høyt i Fotball-Norge etter kronikken «Breddefotballens skyggeside», om gutten som bare fikk 14 minutter spilletid i Norway Cup. Nå senest skrev en fotballpappa at de ivrigste mister gnisten hvis spilletiden fordeles likt.

Det virker som de fleste er enige om at målet må være å beholde spillere lengst mulig, men er uenige om veien dit. Norges Fotballforbund (NFF) snakker om en formel for å beholde spillere:

Trygghet vs. Utfordringer + Mestring = Trivsel og utvikling.

Men hva skal man legge til grunn for å oppnå dette?

Hvis vi tar en tenkt gruppe spillere (20 stk.), fordeler de seg omtrent slik i barnelag:

Nivåer blant unge spillere

A

10-15 prosent over norm

3 spillere

B

60-70 prosent norm

13 spillere

C

15-20 prosent under norm

4 spillere

Hvis vi kjører alle i en felles gruppe på trening, vil vi kun dekke behovene til gruppe B, i tråd med fotballforbundets formel. Hvis vi velger å differensiere på treningsfeltet, vil vi klare å dekke behovet til gruppe B og C.

Vi vil aldri klare å dekke behovet for gruppe A, uansett hvordan vi velger å fordele spillerne. For gruppe A har vi rett og slett ikke elementet «utfordringer» i verktøykassen.

Når de beste spillerne gir seg, tar de ofte med seg flere andre.

Her kommer hospitering inn i bildet. Da vil man kunne klare å gi et tilbud til gruppe A også, men dette fordrer at klubben har lag i alle årganger. Tenk om dette hadde vært fasiten, da hadde det vært enkelt.

Når det velges ut spillere til hospitering, er det straks noen som strekker en arm i været og kaller det selektering av de beste. Og så roper de høyt at dette er barneidrett.

Flytsonemodellen til NFF skal hjelpe trenerne med å finne balansen mellom mestring og trygghet, samt finne rett utfordring for å sørge for at treningene ikke blir kjedelig.

Men hva om man ikke har verktøy nok i verktøykassen til å tilfredsstille alle?

Da får vi noen som synes trening er kjedelig og mister motivasjonen. Dette fører ofte til at foreldre til de ivrige ender opp med å melde barnet på andre fotballaktiviteter, da gjerne akademier eller andre kommersielle tilbud.

Flott, da er vel problemet løst? De som er ivrige får et tilbud der de møter utfordringer på sitt nivå. Hadde det vært så vel. Men da dukker det opp store debatter om private tilbud, om at dette koster penger, ikke et tilbud til alle osv.

En spiller som ligger langt fremme krever mer.

Siste år innen barnefotballen kommer NFF på banen med Landslagsskolen og sone. Dette er et tilbud til de som ligger langt frem i sitt eget årskull, men verd å merke seg er at man prøver å få med spillere som er født både tidlig og sent på året, siden det er store forskjeller innad i en årgang også.

Flott, da er problemet løst for de som ligger langt frem?

Nei, da er det noen som hyler om at utvelgelsen forgår når barna er 11 år. Jeg vil presisere at det skjer i barnets 12. leveår, og mange har gått inn i sitt 13., i tråd med fotballforbundets retningslinjer.

Sone er dessuten et tilbud til de som ligger langt fremme i hele kretsen, det er ikke gitt at hver enkelt klubb får med noen spillere dit etter endt uttak.

Laget vil fortsatt ha med de som ligger langt fremme, og må jobbe med å gi dem et tilbud som tilfredsstiller og dekker den enkelte spillers behov. Det er vel her skoen virkelig trykker.

Så roper de høyt at dette er barneidrett.

En spiller som ligger langt fremme krever mer: flere treningsøkter, høyere kvalitet på trenerressurser, større utfordringer i kampsituasjoner, osv. Dette påvirker også kostnadsbildet. Baneleie, kostnader til trenere, listen kan fort bli lang.

Nå er vi ved problemets kjerne. Flest mulig, lengst mulig skal ligge til grunn. Det er et klart mål i NFFs breddeprofil. Hvem er flest mulig?

Gir det rom for å utelukke en gruppe? Ja det gjør det. Flest mulig blir ofte til gruppe B og C. De krever mindre ressurser og er enklere å tilfredsstille i eget lag. Ikke at man ikke ønsker å ha med gruppe A også, men de krever altså ofte mer ressurser enn det et breddeidrettslag kan avse til en liten gruppe utøvere.

Idrettslaget har ikke ressurser, og denne gruppen spillere vil raskt begynne å kjede seg. Noen velger å slutte helt med idretten, mens andre finner andre klubber å bytte til. En klubb som ofte har en annen profil enn en ren breddeklubb.

Da begynner problemet i laget. Når de beste spillerne gir seg, tar de ofte med seg flere andre spillere. Det kan ha flere årsaker, men er ofte sosialt betinget.

Et godt tilbud er ikke nødvendigvis et likt tilbud.

Året etter slutter de spillerne som nå har vært de sterkeste i laget. Klubben har ikke klart å finne et godt tilbud til dem heller. Utfordringen er tatt bort.

Nå går det ofte fort. Gruppen blir mindre, de som har det sosiale som hovedmotivasjon for å delta, finner ikke lenger det samme tilbudet innad i laget. De finner seg andre arenaer som kanskje har en enda sterkere sosial profil, og slutter med idretten.

Da står man igjen med en forholdsvis homogen gruppe, en gruppe som kan finne trygghet, utfordringer og mestring innad i egen gruppe. Det er vel disse som i breddeidretten kalles «flest mulig». Det er ikke ressurser til å tilby et tilpasset tilbud til alle.

Breddeidrett er det vanskeligste man kan drive med. Alle har forskjellige behov, forskjellig motivasjon og forskjellig intensjon med sin idrett.

Det er alle disse behovene vi må strekke oss etter å dekke. Ikke skjære alle over en kam og slå oss selv på magen og si at vi har et godt tilbud. Klarer vi ikke dette, vil ikke bare de ivrige miste gnisten, de mister bare gnisten litt før de andre.

Et breddeidrettslag har en samfunnsoppgave. Denne oppgaven innebærer å gi barn og unge er godt tilbud.

Et godt tilbud er ikke nødvendigvis et likt tilbud. Det er noe både idrettslag, foreldre og spillere må lære seg å akseptere.

Følg debatten: